Min tid som vernepliktig

Det var i januar i fjor at HKH Ingrid Alexandra tok fatt på førstegangstjenesten. I dette eksklusive intervjuet med Forsvarets forum forteller prinsessen om tiden, tøffe tilbakemeldinger, samhold og turer til bensern.

Prinsessen ble dimittert i april i år, etter 15 måneders tjeneste, da i Ingeniørbataljonen. 

Vi møter prinsessen på det lyse kontoret hennes på Slottet. Vennlig, sprudlende og tilsynelatende avslappet. Hun rekker fram hånda. 

– Ingrid. Hyggelig å hilse på deg. 

Hun skal fotograferes først. Fotografen dirigerer, og prinsessen ser ut i rommet etter hans anvisninger. 

– Dette ser jo helt naturlig ut. Vil du ha med planten også, spøker hun. 

Vasket do

Nå har det gått noen uker siden prinsessen ble dimmet. På Skjold var hun en helt vanlig soldat og bodde på seksmannsrom. Dagene besto av vasking, inspeksjon, trening og øvelser. 

– Mandager og fredager var ofte like. Da var det å stå opp. Vaske for inspeksjon. Så var det frokost og tilbake til inspeksjon. Mandager var det klargjøring til uka og på fredager ferdigstilling etter uka.

Det var løping på mandager og styrketrening på fredager. Våpenpussing. Midt i uka var det aktiv tjeneste. 

– Vi gikk for eksempel til Mauken og hadde skytetrening og sprengningskurs. 

Mauken er et skyte- og øvingsfelt som ligger i fjellene i Troms. Som vernepliktig i Skjold leir ble det ikke gjort forskjell på folk, sier kolleger og ledere. 

– Hun har virkelig gjort sin plikt i førstegangstjenesten, dratt sitt lass. Det har ikke vært særbehandling, sier kompanisjef Hågen Vangsnes i Ingeniørbataljonen. 

– Hvordan har det vært for deg å forholde deg til henne som både er menig soldat og Norges framtidige feltherre – og dermed din øverstkommanderende?

– I starten er man usikker på hvordan man skal forholde seg til den kongelige. Men det gikk fort over. Hun gled rett inn som en av de andre soldatene. Siden da har det vært naturlig. Det har vært morsomt, og vi er stolte av å ha vært med på hennes første steg inn i den rollen. Det er fint å ha bidratt til det. 

– Vi følte aldri at det var noe annerledes, men alle andre synes det var veldig spennende. Hun har vasket doen, gangen og rommet, sier kompanitillitsvalgt Sofie Kalvø i Ingeniørbataljonen.

Også er det en veldig viktig detalj. 

– Hun ble en av oss.

– Helhetsbilde på striden

Tjenesten ble innledet med en åtte ukers rekruttperiode, der soldatene ble gitt utdanning i grunnleggende soldatferdigheter som våpenbruk, feltoperasjoner og overlevelse under krevende forhold, heter det i Kongehusets årsrapport. 

Deretter startet fagutdanningen med opplæring i tjenestestilling som skytter på stormpanservogn CV90. Prinsessen har vært skytter og hatt ansvar for å betjene vognens våpensystem.

– Hvorfor ble det Ingeniørbataljonen?

– Det var noe jeg ble anbefalt, og så ønsket jeg meg det på sesjon. Man kan gjøre så mye research man vil på forhånd, men så skjønner man ikke helt hva man kommer til uansett. Men jeg er veldig glad for at jeg endte opp i Ingeniørbataljonen.

– Prinsessen har vært skytter, som krever at man er god i flere disipliner, blant annet at man må sikte godt. Hvilke andre kvaliteter trenger man?

– Som skytter er en ansvarlig for vognens våpensystemer og sambandssystemer. Rollen som skytter innebærer også lederstøtte for vognkommandøren for å sikre god situasjonsforståelse. Ingeniørbataljonen er en støttebataljon i Brigade nord. PING KP2 som jeg var i, støtter 2. bataljonen. For eksempel på øvelse, når 2. bataljonen møter på hindringer som minefelt, så er det vi som hjelper dem med det. Som skytter er noe av jobben å ha helhetsbilde på striden og følge med på for eksempel hvor fienden kan ha lagt minefelt.

MILEPÆLER:

Hun legger til: 

– Så var jeg kokk og laget mat og kaffe. 

– Hvordan gikk det?

– Det har vært kult. Jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk. Så er det noe med det å bli sliten sammen. Stå i det ute. Da blir man utrolig godt kjent. 

– Kronprinsen beskriver prinsessen som selvdreven, og prinsessen virker fokusert og målrettet når hun løser oppgaver. Stemmer det?

– Det er hyggelig å høre.

Avskrekke

– Som skytter må prinsessen skyte med mål om å ta liv, hvilke tanker har hun gjort seg om det?

– Å være i Forsvaret har et alvorlig bakteppe. Vi lærer i Forsvaret at det er noe vi trener for, men vi håper at vi aldri må bruke det. Funksjonen til Forsvaret er at det skal ha avskrekkende effekt. Det at vi trener, kan føre til at det er mindre sannsynlig at det skjer. 

– Har tiden i Forsvaret påvirket prinsessen perspektiv på vår innsats for fred?

– Det er som jeg sa tidligere, at funksjonen er avskrekkende, men også forståelsen av samarbeidet med andre land, og at det er viktig. 

Underveis i den 15 måneder lange vernepliktstiden var det flere øvelser, også med andre land, hvorav man virkelig fikk føle hvordan det var i Forsvaret, som prinsessen uttrykker det. Mestringsøvelsen var én av dem. 

Det var værslag av alle på menyen, forteller hennes medsoldat Kalvø: sludd, hagl, snø og kuldegrader.

– Det var en uke der vi testet oss fysisk og psykisk. Man lærer mye man tar med seg videre, hvert fall gjorde jeg det. Mentale teknikker. Man lærer at man får til mer enn man tror. Man tror kanskje at det skal stoppe, men så klarer man å gå mye lenger. Det var en kul opplevelse, sier prinsessen. 

– Kronprins Haakon måtte trene mye i oppveksten, har prinsessen blitt lært opp til å delta i sportslige aktiviteter og friluftsliv? 

– Jeg har en sporty familie. Om jeg har fått mer trening hjemmefra enn ham, må du spørre han om. 

Vanskelige tilbakemeldinger

Hvilke andre 21-åringer på denne jord vasker gulv og jobber på stridsvogn på onsdag og drifter kontor med adjutant på et slott på torsdag? Med alles blikk på seg, både med og uten beret? 

– Å få ordre fra befal, hvordan gikk det?

– Det var mange flinke ledere, så det gikk bra. 

– Kong Harald har gitt råd om å ikke stille spørsmål når oppgaver blir delt ut. Hvilke tanker gjør prinsessen seg?

– Når bestefar sier det, så tenker jeg at han mener at når man er sliten, trøtt og sulten, så er det bedre å ikke tenke så mye. At hvis man begynner et sted, så kommer resten etter hvert. Men jeg tror det er viktig å stille spørsmål om hensikten bak det man gjør. 

– Hva har vært den beste og verste opplevelsen i løpet av vernepliktstiden?

– Tror det jeg synes var vanskeligst, er når det har oppstått situasjoner i tropp eller lag. Å ta og gi vanskelige tilbakemeldinger. Men det var også det beste, for man lærer seg at det ordner seg hvis man bare tør å ta de tilbakemeldingene. 

– Kompanisjef Hågen Vangsnes sier at det ligger mye modning og dannelse i å ta førstegangstjeneste. Er du enig i det?

– Ja, jeg lærte veldig mye. Det er litt voksing i det. 

Første kvinne på tronen

Prinsessen må vokse mer enn litt. I Grunnloven står det at kongen har høyest befaling over rikets land- og sjømakt. Det er én av oppgavene i stillingsinstruksen som dronning. Mange hoder imploderer bare ved tanken på å ta styreverv i borettslag.

– Det virker overveldende, men er det elementer ved rollen som også er morsomme?

– Vi er heldige som får mulighet til å møte mange hyggelige folk og se Norge på en litt annen måte. Det er kanskje det som er det morsomste. 

– Kong Harald og kronprinsen har snakket mye om betydningen av likestilling. Hvordan vil disse verdiene påvirke hennes rolle i framtiden?

– Likestilling har vært viktig for meg fra jeg var liten. Det påvirker meg direkte, fordi jeg er den første kvinnelige tronarving i moderne tid. Og så er det et tema som er viktig og det tar jeg med meg videre.

Margrete som døde i 1412 er den eneste kvinnelige regenten Norge har hatt, ifølge Snl.no. 

– Det har de siste årene vært historier om trakassering og overgrep mot kvinner i Forsvaret. Hvilke tanker gjør prinsessen seg?

– Trakassering og overgrep er alvorlige samfunnsproblemer som det er viktig at vi snakker om. Det skjer dessverre i Forsvaret også. De gjør tiltak, som det er viktig å fortsette med. Så har Forsvaret en nullvisjon, og det er bra. 

Midt i intervjuet er det noen som banker på døren. Et lyst hode stikker inn. 

– Å, det var mamma, sier prinsessen.

Kronprinsesse Mette-Marit lurer på hvordan intervjuet har gått. 

Øl og turer til bensinstasjonen

Men tilbake til førstegangstjenesten. Det vil prinsessen gjerne snakke om. For 15 måneder i Nord-Norge var nemlig veldig gøy. Samholdet. Turene. Besøk på bensinstasjonen. 

– Samholdet i troppen og hele kompaniet har vært veldig bra, synes jeg. Vi har gjort mange ting sammen. Vi har dratt til Lofoten og gått på ski. Dratt til Målselv Fjellandsby og testet ut skianlegget. Når vi har så godt samhold på fritiden, så hjelper det oss i tjenesten. Vi klarer å jobbe bedre sammen når vi har et godt samhold fra før. 

– Det har vært turer til bensinstasjonen for å drikke øl. Kjenner prinsessen seg igjen?

– Vi har gjort mye kult på fritiden. Det var gøy at vi hang så mye sammen. Det inkluderer også dette. På Skjold er det enkelt å få oversikt over utelivet, for det består av én bensinstasjon med skjenkebevilling. Det er også en butikk der. 

Kronprinsen forteller i boka «Haakon. Historier om en tronarving» om Ingrid Alexandras humor. Før hun lærte seg å skrive, skal hun ha bedt ham skrive en lapp: «Jeg elsker deg Mamma. Du er en veldig god venn – jeg ønsker meg en liten sportsbil.» 

Det er lett å tro ham. Hun er tenksom, forberedt og det er umulig å ikke merke at hun har en snert. At hun vil kunne fylle rollen med humor. Og at det var morsomt på bensinstasjonen. 

– Har prinsessen lengtet hjem og hvordan har det vært å være langt fra familie og venner?

– Jeg feiret både 20- og 21-årsdagen min på Skjold. Akkurat de dagene, og på dager da jeg pleier å være sammen med familien min, savnet jeg dem. Men det har vært deilig å flytte hjemmefra og ha sine egne rutiner og egen hverdag. 

Drøm vs. virkelighet

Som kronprinsen har det vært en viss drill i oppveksten som inkluderer mer eller mindre realitetsorienterte aktiviteter. Prinsessen har for eksempel hoppet i fallskjerm.

– Hvordan var det virkelige livet i førstegangstjenesten sammenlignet med disse dagene?

– Jeg fikk drømmedager i Forsvaret i gave, og det var veldig kult. Men da var jeg på offisielt besøk i Forsvaret. Men det er noe helt annet enn å være vernepliktig. 

– Hvilke råd vil prinsessen gi unge som skal inn i Forsvaret?

– Forsvaret tilbyr mye god utdanning, så jeg tenker at hvis man er interessert, så er det bare å søke. 

– Hva søker man?

– Det er lettere å velge når man har tatt verneplikten, for da har man fått mer oversikt. Det er mange veier å gå. Snakk med folk man kjenner, for eksempel. 

Både kronprins Haakon og kong Harald har gått på Krigsskolen, men den retningen står foreløpig ikke på prinsesse Ingrid Alexandras agenda. I august reiser hun nemlig til Sydney i Australia. 

Der skal hun starte på en bachelor i samfunnsfag med fordypning i internasjonale forhold og politisk økonomi ved Universitetet i Sydney. Hun ser fram til å konsentrere seg om studiene, heter det i en pressemelding fra Kongehuset. Graden er treårig.

– Er det et spørsmål prinsessen synes vi burde ha stilt?

– Det er noe spesielt med å bo i nord hvor det er så kaldt. Det er viktig med de rutinene man lager, jobbe i vått og hvile i tørt, som man ikke får oppleve andre steder. 

Det kan være en meget viktig erfaring å ha med seg i sin framtidige rolle.

Kompanisjef Hågen Vangsnes i Ingeniørbataljonen

Ingeniørbataljonen har hatt flere morsomme opplevelser gjennom rekruttperioden og fagutdanningen. 

– Det jeg kan trekke fram som litt artig, var da kronprinsen kom på besøk etter øvelsen Joint Viking. Da hadde vi sovet to eller tre timer på tre dager før vi skulle møte på det. Vi var søvndepriverte da vi møtte opp og da møtte vi kronprinsen. Det ble mye latter av det.

Han er stolt av innsatsen. 

– Jeg synes det var stort og jeg blir stolt av Kongehuset og henne, når hun tar førstegangstjenesten og begynner på bunnen og fremst i striden for å se hvordan det fungerer der. At hun tar den livslærdommen som ligger i førstegangstjenesten. Man lærer seg disiplin og man får testet seg selv. Prinsessen har tatt rollen og tjenesten. Det er stort og vekker tillit hos meg og mange rundt meg at hun som framtidig øverstkommanderende tar den rollen.

Kompanitillitsvalgt Sofie Kalvø i Ingeniørbataljonen 

– Alt har vært morsomt. Det har vært særlig samholdet. Selv om du gjør ting som ikke er gøy, så blir det gøy på grunn av folkene i kompaniet. Det har gjort det verdt det, sier Kalvø. 

– Hva slags kvaliteter har prinsessen som gjør henne til en god lagkamerat?

– Alle i kompaniet kommer fra forskjellige steder i Norge og har vokst opp med forskjellige ting. På lag har vi ulike erfaringer, man ser ting fra forskjellige vinkler. Vi utfyller hverandre. Da blir det bra. Alle er gode på forskjellige ting. 

– Jeg har jo mine erfaringer fra en liten bygd. Andre kommer fra byer og Ingrid Alexandra har sine fra Asker. Til sammen ble laget veldig bra. Jeg kan lære dem noe og de kan lære meg andre ting. 

– Hadde dere noen dimmiteringspranks?

– Da våre eldste dimmet, så pranket de oss og la piggtråd i gangen. Såpe foran dører. Vi ble pranket.

LES FLERE PORTRETTER HER:

Tore O. Sandvik

Den nye gutten i klassen

Louise dedichen

Førstedamen

Alexander Flaata

Mørkevandreren