Storsatsing får kritikk: 
– Taktisk uklokt

– Å ha standardiserte fartøy som kun går i 20 knop er taktisk og operasjonelt uklokt.

Det sier Tor Ivar Strømmen, forsker i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, til Forsvarets forum. 

Men det er nettopp dette som kan bli farten på Forsvaret sine kommende skip. I konkurransegrunnlaget til Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy er farten spesifisert til 18 til 20 knop. 

Dette gjelder både for de ti store havgående fartøyene og de 18 mindre og kystnære fartøyene. Tolv av de mindre, kystnære fartøyene skal til Marinen. 

Der skal de erstatte blant annet korvettene i Skjold-klassen, som i dag er verdens raskeste marinefartøy med maksfart på 60 knop.

Mer eksponert

Fartøy med så lav fart som 20 knop, vil i liten grad kunne utnytte kysten til sin fordel, ifølge Strømmen. 

De vil være relativt lette å spore og forutsi posisjonen til, og vil være relativt enkle å utmanøvrere, sier han. 

Strømmen forklarer at hvis fartøyene skal kunne løfte mye gods og samtidig være relativt små, trenger man et deplasementsskrog. Det er et klassisk skrog som ligger i vannet og holdes flytende av oppdrift. 

Et slikt skrog vil ikke kunne seile like fort som korvettene – som har katamaranlignende skrog med luftputer – med mindre man også har svært stor maskinkraft og halvplanende skrog, eller et vesentlig lengre fartøy. 

Med maksfart på 20 knop vil de nye fartøyene i realiteten bare kunne brukes som moderfartøy for droner, sensorer og våpen i en krise og konfliktsituasjon, sier Strømmen. 

– De vil ha svært begrenset evne til å løse andre former for oppdrag, med mindre de tilfeldigvis er på rett sted til rett tid. Man blir også mye mer eksponert for missiltrusler, droner og artilleriild, fordi man ikke klarer å utnytte topografien til sin fordel, sier han.

Forutsigbar og stasjonær

Ved å bygge nye fartøy med lavere fart, øker behovet for flere fartøy vesentlig. 

– Og selv med langt flere skrog, vil man ikke kunne utgjøre en like potent motstander, rett og slett fordi man blir forutsigbar og relativt stasjonær, sier Strømmen og legger til:

 – Hadde man hatt en høyere hastighet, ville man vært langt mer fleksibel til å rote til fiendens bilde av hva du driver med. Dertil ville en da ha kunnet krysset farvann med høy trussel langt raskere og i større grad kunnet utnytte radarskygger, satellittskygger og andre geografiske forhold som gjør kysten til en styrkemultiplikator.

De tolv nye standardfartøyene som skal til Marinen, skal erstatte seks korvetter, fire minefartøy og to fartøy i Reine-klassen. Marinen skal også få nye fregatter og nye ubåter, i tillegg til at logistikkfartøyet KNM Maud videreføres. 

Hevder mange reagerer

Ifølge Strømmen er han langt fra den eneste som reagerer på utformingen av konkurransegrunnlaget for de standardiserte fartøyene.

 – Svært mange av de som har seilt på og jobbet med kampfartøy langs kysten reagerer sterkt på at Forsvaret nå velger en fartøyskonfigurasjon som fratar oss muligheten til å utnytte topografien til egen fordel, sier han.

Flere av kildene som Forsvarets forum har snakket med, sier det samme: at det i Sjøforsvaret er mange som reagerer på valget om lavere fart på standardfartøyene, men at de ikke ønsker å uttale seg åpent om det.

Strømmen mener det er riktig å standardisere, men ikke alt.

– Vi bør absolutt standardisere framdriftslinjer, våpen, brosystemer, sensorer, samband og lignende. Men jeg ser liten grunn til å standardisere skrog. Skrog er billig, utrustningen er det som innebærer det alt vesentlige av kostnad både i bygge- og vedlikeholdsfasen, sier han. 

Flere og billigere fartøy

En som ikke deler Strømmens oppfatning, er pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen. Han er helt uenig i kritikken av den lave farten, og mener at fascinasjonen for høy fart er «en blindgate»

– Fartsmomentet har blitt overdrevet, det er ikke viktig i en taktisk situasjon. Om du kjører 20 eller 60 knop spiller ingen rolle for et missil som går tre ganger lydens hastighet, sier Børresen. 

Fart kan være viktig for strategisk mobilitet, ifølge Børresen – men han mener likevel at den nye flåteplanen med flere, billigere og mer saktegående fartøy er en god idé.

– Har du mange billige enheter med våpen så har du større utholdenhet og det skal mer til for å ta ut kapasiteten din. Har du få og avanserte, så skal det mindre til før du ikke har noen igjen, sier Børresen.

Ikke laget for krigføring

En annen som er kritisk til standardfartøyenes lave fart er kommandørkaptein Johan Reinboth i Sjøforsvaret. En maksfart på 18 til 20 knop tilsvarer sannsynligvis en marsjfart på tolv til 14 knop, forteller han.

– Med dette blir den norske evnen til krigføring i kystnære farvann signifikant redusert. 

Reinboth er ikke i tvil: fart er viktig. Han peker på at evnen til å flytte store mengder våpen med små og rimelige fartøy raskt og over store avstander er en norsk nisjekapasitet. Dette klarte man før med missiltorpedobåter (MTB) og nå med korvettene i Skjold-klassen, mener Reinboth.

– Du kan flytte en enorm missillast fra Sør-Norge til Nord-Norge på under 24 timer. Evnen til å plutselig være der eller være borte er helt avgjørende i kystnær strid, sier han.

Reinboth nevner andre eksempler der fartøyenes fart er helt kritisk; fienden må bruke større krefter på å finne og følge, man klarer selv å følge fartøy med høyere fart og man blir vanskeligere å oppdage og treffe.

Kommandørkapteinen påpeker at standardfartøyene tilsynelatende ikke er laget for krigføring og at de gjør best nytte for seg i fred og i overgang til krise. Han mener dette gir mening, sett i lys av at konseptet ble utviklet før fullskalainvasjonen av Ukraina. 

– De fremstår som overvåkingsfartøyer, og ikke laget for strid, sier han.

Kommandørkapteinen er sterkt uenig i at den teknologiske utviklingen gjør fart irrelevant. Fart er et viktig element knyttet til å oppdage, identifisere og få kontroll på et mål, sier han. 

Etter hans oversikt finnes det ikke mange våpensystemer som kan finne og treffe et lite mål i hastigheter over 30 knop innaskjærs, fordi målets posisjon da bli så usikker.

Skal gi økt operativ evne

Utviklingen av de nye fartøyene er fremdeles i prosjektfasen, og ambisjonen er at de første fartøyene skal være ferdige i 2030. Konkurransen om hvem som skal bygge de starter først i høst.

Ifølge Torbjørn Grimeland i Sjøforsvaret skal standardisering bidra til økt interoperabilitet, enklere vedlikehold, lavere livssykluskostnader og økt operativ evne. 

Grimeland er totalprosjektkoordinator for standardiserte fartøy. 

– Samtidig vurderes fartøyenes design ut fra en helhetlig balanse mellom fart, last, utholdenhet og operasjonell fleksibilitet, skriver Grimeland i en e-post.

Han forsikrer at de nye fartøyene vil dekke de oppgavene som korvettene og de andre fartøysklassene løser i dag. Det vil de gjøre med «integrerte og modulære kapabiliteter», og ved hjelp av både bemannede og ubemannede systemer. 

For eksempel er fire autonome mineryddersystemer ventet mot slutten av 2020-tallet.

– Der hvor enkelte av dagens fartøyer utnytter høy mobilitet i sin oppdragsløsning, vil de standardiserte fartøyene løse tilsvarende oppdrag gjennom et høyere volum, økt operativ tilgjengelighet og et større nettverk av ubemannede systemer, sier Grimeland. 

Spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget er utarbeidet med innspill fra fagmiljøene i Forsvaret og Forsvarsmateriell. Vurderinger av kravene er en avveining av operasjonelle behov, økonomiske rammer, miljøkrav og potensialet i ny teknologi, ifølge Grimeland. 

– Ambisjonen er at fartøyenes iboende egenskaper samt tilførte kapabiliteter, spesielt ubemannede systemer, totalt vil bidra til økt tilstedeværelsene, operativ evne og potensielt redusere risikoen for den bemannede plattformen, skriver Grimeland. 

les også

Flåteplanen

Nye fartøy blir forsinket med flere år

standardiserte fartøy

Vann designkampen

på besøk hos

Det nye Sjøforsvaret