Marius har 33 par med skatesko og alle blir brukt

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg våkner normalt 06:01 med en klem fra kona. Jeg får litt mer energi av det enn å skvette til av Star Wars-alarmen fra telefonen min.

Hva er det første du gjør?

– Jeg gir klemmen tilbake og frisker opp med mer deodorant. Siden jeg alltid dusjer før leggetid, er jo ikke en gal person og legger meg skitten. Så er det tannpuss og resten av rutinen.

Når starter arbeidet?

– Hmm, når jeg er i tjeneste som troppsassistent under øvelsene så er vel arbeidet noe kontinuerlig , men normalt 07:30 når vi er i leir, men sivilt så er det 07:00.

Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler. Jeg har seks par feltstøvler/sko, men det kan ha noe med at jeg har 33 par med skatesko og alt blir brukt. Pensko for meg er bare det, til pynt. De er stive og alt for glatte til noe som helst som ikke innebærer å stå stille på ett teppe.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Da må det bli pumping. Disse beina er ikke skapt for løping siden de ble brukket på plass som liten, og litt manko på brusk. Så her blir det jern og Calistenic (egenvekt).

Beste triks for velferd på øvelse?

– Bli troppsassistent og ha tilgang på kjøretøy. For meg er det litt stas å ha muligheten til å ta en «Bamsemums-patrulje» når troppen er ute og sliter, for da kan du dekke opp til dem i leir med litt snop, og få god stemning. Det er alltid hyggelig å se en sliten soldat få gnisten tilbake.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Da jeg fikk lov å feire min 12-årsdag i 1994 i Makedonia, da min far var der som FN-soldat. Det var en grillfest med noen hundre soldater. Jeg ble med på patrulje med finsk militærpoliti i et Sisu XA-180 pansret personellkjøretøy til en liten landsby, og var med svenske soldater på patrulje til en amerikansk base der jeg spilte Supernintendo på vaktrommet.

– Jeg skjøt med en 12,7 mitraljøse fra Sisu'n. Det gikk med en hel boks med sporlys og multi purpose-ammunisjon. Siden jeg var så lav sto jeg på en sekk. På fritiden spilte jeg basketball og var på besøk på en makedonsk skole når foreldrene mine var på basen. Dette fikk meg til å se verden i et annet lys.

Frustrert etter nedlagt depot:

– Kan ikke påse at gutta mine har utstyret de trenger

Hvem ville du aller helst delt en pose feltrasjon med?

– Det må det bli mer enn en person. Den første er sjefen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Man kan få løst mye fjes til fjes med en varm FR på noen krakker i felt. Det er noe avslappende med det.

– Den andre er min avdøde farfar. Jeg har så mange spørsmål. Han var etterretningsoffiser i Marinen, og hadde aldri noe ondt å si. Han kjente folk rundt hvert hjørne, og hadde en del forskjellige del pass med det samme bildet, men med forskjellige navn.

– Den tredje er den amerikanske skuespilleren Stephanie Weir. Hun er bare herlig i sin karakter som Dot på Mad TV.

Smartklokke – yay or nay?

– NAY! Vi er nå der hvor klokka er snart smartere enn oss selv ;) Men for meg funker det fint med en robust Casio eller Nixon som forteller meg hva tiden er, og ikke hvor høy puls jeg har eller hvor mange skritt jeg trenger for dagens «kvote». Hold fokus på det rundt deg og ikke den dingsen med tall på.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Utstyr: Vi har manko på alt. Kan vi komme med en konkret plan og ikke bare ønsker?

– Økonomi: Kan vi velge «hyllevare» og ikke finne opp hjulet hvert år?

– Snakk sammen folkens :)