Nyheter
NSM advarer og hever sikkerhetsnivået til topps
Forsvarssektoren er spesielt utsatt og nå heves risikonivået for cyberangrep.
DIREKTØR: Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) offentliggjør det nasjonale cyberrisikonivået tirsdag ettermiddag i Oslo.
Foto: Thomas Fure, NTB
For første gang la NSM tirsdag fram sin vurdering av cyberrisikonivået i Norge. Denne vurderingen har ikke tidligere vært delt offentlig. Årsaken er at NSM ser at det er helt nødvendig å styrke evnen til å håndtere cyberoperasjoner i norske virksomheter.
NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl beskriver situasjonen som mer alvorlig og peker på datainnbruddet hos Lørenskog kommune tidligere i år, den raske eskaleringen i bruk av kunstig intelligens i cyberoperasjoner og kritiske sikkerhetshull i programmeringsspråket PHP forrige uke. PHP brukes i anslagsvis 70 prosent av nettsider verden over.
– Vi gjør vurderinger av sårbarheter ute ved de ulike virksomhetene, og spesielt sårbarheter mot høye og viktige verdier som det er viktig å beskytte, sier Haugstøyl til NTB.
Han sier at det spesielt er forsvarssektor, forsvarsindustri, våpenindustri, rominfrastruktur og samfunnskritisk infrastruktur som sårbarheter.
– Veldig mange har mye å gå på
Det er veldig stor variasjon hos virksomheter og kommuner på hvor godt rustet de er på cyberangrep, opplyser NSM-direktøren.
– Veldig mange har mye å gå på. Andre er ganske gode, så dette handler jo igjen om å gjøre grundig vurdering av det, sier han.
Han mener et dataangrep som det som skjedde i Lørenskog kommune helt klart kan skje med andre kommuner. Hvor mange som står i fare for å bli rammet, vet han ikke.
– Men jeg tror det er en kjensgjerning at Lørenskog kommune ikke har vært alene om å ha sårbarheter som trusselaktører vil kunne finne og utnytte. Det vil være naivt å tro, og det er jo en av grunnene til at vi er så tydelige på at vi er nødt til å ta tak i denne situasjonen, sier direktøren til NTB.
21 tiltak
NSM slår fast at den digitale motstandsdyktigheten til norske virksomheter må opp, og legger fram en liste med 21 tiltak som de forventer at norske virksomheter innfører.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener at å styrke den digitale sikkerheten er noe av det viktigste både virksomheter og enkeltpersoner bør gjøre for å være best mulig forberedt på dagens trusselbilde.
– At NSM nå har økt cyberrisikonivået i Norge understreker dette, sier hun i en uttalelse til NTB.
– Jeg oppfordrer alle virksomheter til å gjennomgå hvor god IT-sikkerhet dere har og raskt iverksette tiltak for å lukke sårbarheter, sier hun.
KI-satsing på 180 millioner
Regjeringen vil gi hele 180 millioner kroner mer til NSM i forslaget til statsbudsjett for 2027. Dette for at NSM kan stå bedre rustet mot cyberangrep blant annet med mer satsing på kunstig intelligens (KI).
– Jeg tenker at vi må bruke penger på å avdekke bruk av KI i cyberoperasjoner. Altså vi må både bli i bedre stand til å beskytte oss mot KI, med KI og av KI, sier Haugstøyl til NTB.
Han mener pengene vil komme godt med for å sette NSM i stand til å kunne ta i bruk KI i enda større grad.
– Og å i enda større grad ta i bruk KI for å håndtere en datamengde som ikke er mulig lenger for et menneske å håndtere uten bruk av KI, sier direktøren.
Må være årvåkne
– NSMs heving av cyberberedskapen understreker at norske virksomheter må være ekstra årvåkne. Mobil- og bredbåndsnettene er kritisk infrastruktur som svært mange andre samfunnsfunksjoner er avhengige av. Nkom følger derfor situasjonen tett sammen med ekomtilbyderne og relevante myndigheter, sier fungerende sikkerhetsdirektør Stine Meltevik i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), i en pressemelding.
Fremmede makter bruker stadig mer cyberangrep mot kritisk infrastruktur og digitale forstyrrelser som virkemidler. Lærdommen fra Ukraina er at cyberoperasjoner er en del av den hybride krigføringen.
