Problemene vokser på Andøya: – Vi er ganske irriterte

ANDØYA (Forsvarets forum): Tore Spjelkavik i Forsvarsbygg setter seg på kne på rullebanen på Andøya flystasjon. Han dytter bort snøen som har lagt seg, og viser tilstanden på bakken.

På grunn av manglende vedlikehold har betongen her sprukket opp, slik at løse deler kan havne i flymotoren. Derfor ble nordre og søndre del av rullebanen stengt før årets sommer.

Jagerfly kan ikke benytte seg av Andøya flystasjon. 

– Vi sitter med en flyplass nå som ikke kan ta ned fly. Og det er veldig kjipt, for vi får forespørsler ukentlig, sier midlertidig sjefsersjant ved stasjonen og Andøya-veteran Morten Sørlundsengen.

– Veldig mye å gjøre

I 2016 vedtok Stortinget at Andøya flystasjon skulle legges ned. I åtte år ble basen driftet mot en avvikling, hvor vedlikehold har blitt nedprioritert. Derfor er deler av rullebanen stengt. 

I fjor vår kom en helomvending, da regjeringen varslet en stor Andøya-satsing i forbindelse med fremleggelsen av langtidsplanen for forsvarssektoren. På flystasjonen skal det være alliert mottak, aktivitet tilknyttet Andøya Space og base for nye langtrekkende droner på Andøya flystasjon.

Jubelen sto i taket på flystasjonen.

– Det ble en festdag, sier Sørlundsengen.

Men etter en ordentlig god fest, ble det dagen derpå-stemning.

– Jeg skjønte ganske tidlig at det ble veldig mye å ta tak i. Når man først begynner å jobbe med det, så finner man ut at det er enda mer, sier stasjonssjef Øystein Dahlberg.

– Verre enn vi trodde

Andøya flystasjon åpnet på 1950-tallet, og bærer i dag preg av tidens tann. Maling flasser av, bygninger er tomme og farger som var kule på 1980-tallet er for lengst gått av moten. Men det bruker ikke stasjonsledelsen en kalori på. 

Det som gir mest hodebry er rullebanen. Begrensningene ved rullebanen har ført til at Andøya ikke kan brukes under den store Nato-øvelsen Cold Response, og mye annen alliert aktivitet blir ikke noe av. 

Taksebaner er også stengt, som gjør at områdene med hangar i praksis er avskåret. 

– Rullebanen var verre enn vi trodde, sier Dahlberg.

For Andøya Space har problemene med rullebanen stor betydning. Gunnar Jan Olsen driver med forretningsutvikling i konsernet, og sier at de ikke får løst oppdraget med å bistå øvingsvirksomhet.

– Det faktum at en alliert nasjon ikke får øvd som man ønsker er ganske ille i seg selv. Oppdraget blir vanskelig å løse så lenge ikke flystasjonen har en status som er akseptabel, sier Olsen.

Må hindre atkomst for dyr

Stasjonsledelsen peker på at perimetersikringen rundt basen er nødt til å bli utbedret. Dahlberg sier at det er betydelig behov for rehabilitering for å tilfredsstille dagens krav. 

Ansatte har måtte jage ut dyr som har kommet inn på flystasjonen. Det er satt opp et midlertidig gjerde rundt basen for å stanse vilt, slik at det er mulig å lande med fly selv ved dårlig sikt.

Forsvarsbygg, som planlegger oppdateringene, er også oppgitt, ifølge Dahlberg, for alt er også klart fra deres side.

– Det er jo allerede bevilget x antall millioner til sikringen. Hvorfor er det ikke effektuert? Vi er ganske irriterte og har ikke noe svar på det, sier Dahlberg.

– Ikke fornøyde

Stasjonsledelsens gjøreliste er lang. Forsvarets forum har fått innsyn i dokumenter hvor ledelsen på flystasjonen mener det er behov for utbedringer på svært viktige fasiliteter:

• Antall forlegningsrom må økes

• Nye og større sanitetsfasiliteter trengs

• Mangler egen skytebane på stasjonsområdet

• Løsningen for kvarter for ansatte er ikke tilfredsstillende

• Velferdsbygget er slitt og uegnet

• Treningsfasilitetene tilfredsstiller ikke dagens krav

I sanitetsbygget, som ligger langt unna det meste annet, er det fuktskader som i praksis har ført til at hele kjelleren er stengt.

En feltstøvel er så vidt borti veggen, og da drysser betongen ut. Bygget er ikke egnet til å ha soldater på sykerom, ifølge sykepleier Lill-Jorunn Nystad.

– Det mest optimale hadde vært å få et helt nytt bygg, som ligger mer logisk plassert der soldatene bor, sier Nystad, som stort sett sitter alene på jobb i bygget.

– Håpløst

I velferdsbygget er pokerbordet plassert rett foran alteret i bønnerommet. Det er både slitt og altfor dårlig plass til alle som vil bruke tilbudet. 

I det lille treningsbygget får man ikke engang dusjet. 

– Håpløst, kommer det fra en ansatt inne i treningsrommet. 

Det er mye som minner om gamle dager på flystasjonen. 

– Vi er ikke fornøyde med slik det er i dag. Det er eksempelvis ikke vann og avløp på treningsanlegget. Man kan ikke engang gå på do. Det er ikke greit, sier sjefsersjant Sørlundsengen.

I tillegg har tverrvindbanen, en ekstra rullebane som går på tvers av hovedrullebanen, vært stengt i nærmere ti år. Det er ingen plan for tverrvindbanens fremtid.

Rundt august og september i 2025 skulle fasiliteter som skal huse allierte styrker bygges opp på flystasjonen. Dette er utsatt til slutten av langtidsplanperioden, som varer til 2036. Stasjonsledelsen forstår lite. 

– Vi har fått noen slag i trynet et par ganger i år, sier Sørlundsengen.

Utbedringer tar tid

Øystein Dahlberg er klar på at de trenger å fikse rullebanen og perimetersikringen så snart som mulig. Men han må vente. 

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet sier at arbeidet med å reparere rullebanen starter neste år i sommermånedene, fordi det er bare da arbeidet kan utføres. Først sørenden, deretter nordre del i 2027, før en bremsevaier blir montert i 2028.

– Dermed er ikke rullebanen fullt operativ før i 2028. Det gjør at dette tar litt tid, sier Gerhardsen. 

Et perspektiv på tre år er altfor lenge for Andøya Space.

– Det er ikke akseptabelt om det tar tre år. Forsvarsdepartementet må prioritere og sette av penger for å få løst det, sier Gunnar Jan Olsen. 

Gerhardsen forstår at det er synd for de som blir berørt, og håper det er mulig å fremskynde arbeidet, men sier det ikke vil få store konsekvenser for Forsvaret.

– Det er ikke noe alvorlig for Forsvaret, fordi vi kan ta imot hjelp og mottak andre steder, sier Gerhardsen.

Enda lengre tid tar det med perimetersikringen, for ifølge Gerhardsen må stasjonen vente til mellom 2032 og 2034 før bedre sikring er på plass.

Hun sier at Forsvaret må prioritere det som haster mest, og at det er grunnen til at ny sikring av flystasjonen på Andøya er skjøvet på.

– Det er ikke så alvorlig, fordi en del av de store satsingene som skal skje på Andøya, som droner, ikke er klare enda, sier Gerhardsen.

– Nato tar kostnaden for ny sikring. Er det ikke bare å sette i gang?

– Selv om vi har fått økte budsjetter, så har vi også store utgifter. Så vi er også avhengig av Nato-støtten for å kunne gjøre utbedringene, sier Gerhardsen.

Dahlberg sier det er svært uheldig at det ikke kommer ny perimetersikring tidligere, og er uenig med Gerhardsen. 

– Når det gjelder perimeteret er situasjonen alvorlig. Dagens gjerde ikke en gang er egnet til å holde vilt ute samtidig som vi har de verdiene, avdelingene og aktivitetene vi faktisk har blir det svært utfordrende å sikre basen i henhold til krav gitt i sikkerhetsloven og konsept for baseforsvar, sier Dahlberg. 

– Vi ønsker derfor at Forsvarsbygg i det minste kan få et gjennomføringsoppdrag der det blir gitt rom for å sende arbeid ut på anbud slik at det er mulig gjennomføre tiltak for å dekke de mest alvorlige avvikene, legger stasjonssjefen til. 

Etterlyser informasjon

Stasjonsledelsen klør seg i hodet, og legger ikke skjul på at de er frustrerte. 

– Det er ikke helt sammenheng mellom politisk ambisjonsnivå og det som blir effektuert i forsvarssektoren. Kanskje våre største frustrasjoner og utfordringer er informasjonsvakuumet. Når får vi midlene tildelt? spør Dahlberg seg.

Det har allerede blitt satt av penger i tidligere budsjetter fra regjeringen til å gjøre utbedringer på Andøya:

• Prop. 118 S (2022-2023), tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet: 167,3 millioner kroner til å legge til rette for blant annet alliert mottak på Andøya.
• Prop. 18 S (2022-2023), endringer ved forsvarsbudsjettet: 20 millioner for vedlikehold av kritisk infrastruktur ved Andøya.
• Prop. 104 S (2023-2024), tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet: 37,5 millioner for å understøtte alliert mottak på Andøya med vakthold og sikring.
• Prop. 1 S (2023-2024), forsvarsbudsjettet: Inntil 300 millioner kroner til indre perimeter på Andøya flystasjon og 29,4 millioner kroner til operativ infrastruktur ved Andøya og Bodø.
• Prop. 1 S (2024-2025), forsvarsbudsjettet: 65,8 millioner for å legge til rette for alliert mottak på Andøya.

Både Gerhardsen og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har vært på besøk og fått en grundig innføring i tilstanden. De har gitt et godt inntrykk og sagt de skal ta tak, men lite har skjedd i etterkant, forteller ledelsen på flystasjonen.

– Folk skriker etter informasjon. Det trenger ikke være positivt og kan være beskjed om at vi ikke får penger. Da er det lagt dødt, og man slipper å gruble, sier Sørlundsengen.

– Vi ser null

Sandvik har uttalt til lokalavisen Bladet Vesterålen at regjeringen har store ambisjoner for Andøya. Budskapet når ikke fram til Morten Sørlundsengen.

– Det er veldig fine ord, men vi ser ikke den store satsingen. Vi ser null. Kun lovnader, sier sjefsersjanten.

Marte Gerhardsen sier at et økt aktivitetsnivå går på bekostning av blant annet å oppgradere Andøya flystasjon, men hun er klar på at ambisjonene fortsatt er der. 

– Derfor har investeringene på Andøya blitt noe utsatt, men det betyr ikke at de er avskrevet. Andøya blir kjempeviktig når vi skal utvikle fremtidens forsvar, sier statssekretæren.

Dahlberg erkjenner at det er mange prosjekter som trenger penger i Forsvaret. 

– Jeg har forståelse for at det er utfordrende å få større tildelinger til Andøya flystasjon i nærmeste fremtid. Samtidig vil jeg være tydelig på at jeg er uenig i at situasjonen ikke er alvorlig, sier Dahlberg. 

Les mer:

ANDØYA

Har knapt blitt vedlikeholdt – nå er store deler av flystasjonen stengt

Andøya

Må vrake Andøya i stor Nato-øvelse

Nyheter

Starter samarbeid om langtrekkende droner