Debatt
Nytt om navn
nato
Rutte: USA har redusert bidraget til Natos krisestyrker
Den varslede reduksjonen i USAs bidrag til Natos krisestyrker er alt gjennomført, sier Mark Rutte.
Torsdag møtes Nato-landenes forsvarsministre i Brussel, deriblant Norges Tore O. Sandvik (Ap), som et siste stoppunkt før Nato-toppmøtet i Ankara andre uka i juli.
Hvordan det går med det såkalte byrdeskiftet, eller «rebalanseringen» som det heter i Nato, blir et viktig tema i både Brussel og Ankara. Det handler kort og godt om at Europa må bruke mer penger på forsvar og ta større ansvar for egen sikkerhet.
Og det gjør de, forsikret Rutte på en pressekonferanse onsdag. I fjor økte Europa og Canada forsvarsbevilgningene med i alt 90 milliarder dollar, kunngjorde han.
– Dette er en formidabel økning på 20 prosent på ett år, sa Rutte.
Konkrete planer for uttrekking
USA har lenge varslet at de vil redusere sitt militære nærvær når det gjelder Natos forsvar av Europa. Ifølge The New York Times er planene som følger:
USA trekker en tredel av alle sine kampfly ut av Europa, fra rundt 150 til 100.
Tallet på overvåkingsfly reduseres fra 26 til 15, mens alle åtte tankfly, som kan gi kampflyene drivstoff i lufta, skal stasjoneres andre steder.
En ubåt og flere marinefartøy blir trukket ut.
Fra før er det kjent at USA vil trekke 5000 soldater ut av Tyskland.
– Reduksjonen er gjennomført
Den varslede reduksjonen i USAs bidrag til Natos krisestyrker er alt gjennomført, sier Rutte.
– Spørsmålet kom opp i går: Er dette umiddelbart eller ikke? Det er umiddelbart, sier Rutte.
Andre Nato-land vil nå øke sine bidrag for å fylle hullene etter USAs bidrag, legger han til.
– Så hva vil skje dersom det bryter ut krig? Alle allierte, inkludert USA, vil da bruke alt de har for å sikre at vi kan utkjempe krigen, sier Rutte.
– Utfordrer Europas forsvarsevne
Ifølge NYT kan uttrekkingen få følger for blant annet Natos evne til å overvåke russisk ubåttrafikk.
– Til sammen representerer dette en markant holdningsendring og utfordrer Europas forsvarsevne over hele linja, sier Giuseppe Spatafora fra den Paris-baserte tenketanken European Union Institute for Security Studies til avisa.
Men det tilbakeviser Nato-sjef Mark Rutte.
– Noen framstiller dette som et problem, som om USA trekker seg vekk fra sine allierte, men det er ikke tilfelle, sa Rutte på en pressekonferanse onsdag.
USAs uttrekking er ingen overraskelse, men et ærlig forsøk på å få Europa til å ta det faktiske ansvaret for å forsvare kontinentet. Og dette kan Europa håndtere, heter det fra Nato-hold.
Ny tone
Tonen er dermed en annen enn da Donald Trump første gang gjorde det klart at USA ikke nødvendigvis vil komme en alliert til unnsetning, noe som sendte sjokkbølger innad i alliansen.
Ifølge Nato-sjefen vil uttrekkingen føre til at europeiske land melder inn flere styrker og kapasiteter til alliansen. For eksempel finnes det mange europeiske kampfly som ikke er en del av Natos planverk.
Forsvarsministrene skal også diskutere hvilke grep som kan tas for virkelig å få opp farten i forsvarsindustrien på begge sider av Atlanteren. Dette er blinket ut som et av hovedtemaene på toppmøtet i Ankara.
Ukraina
Forsvarsministrene vier også tid til Ukraina, som fortsatt har presserende behov for mer luftvern og langtrekkende missiler.
Samtidig ser det ut til at ukrainerne har fått et aldri så lite overtak i krigen.
I en felles erklæring onsdag slo G7-landene – Frankrike, Storbritannia, Canada, Tyskland, Italia, Japan og USA – fast at det nå er et nytt momentum for Ukraina, og at de står samlet i støtten til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.
Nato håper nå at alliansen kan samles om en lignende erklæring med et tydelig budskap om fortsatt støtte til Ukraina på toppmøtet. I kulissene arbeides det med ulike forslag for å få landene til å forplikte seg til langvarig finansiell støtte.