Ut av uniformen

I enden av korridoren i andre etasje i Stjernebygget inne på Rygge flystasjon står to kontordører åpne.

På døren til høyre står navnet Julie Tone Berg. På ansattkortet står det fortsatt Tore Berg. Saksbehandleren ved Militært disponeringskontor i Forsvarets personell- og vernepliktssenter er midt i en livsforandrende prosess.

- Jeg må skryte av kollegaene, både her på Rygge, i Harstad og de mer perifere. De har møtt meg med en nysgjerrighet, aksept og støtte langt utover det jeg hadde håpet på. Det samme hjemme. Det har bare vært ren kjærlighet over hele fjøla.

Hennes foretrukne navn er Julie Tone Berg. Etter at hun «kom ut» på jobb, hadde en kollega byttet ut navneskiltet uka etter.

Som operativ i Heimevernet og ved Garnison Sør-Varanger (GSV) er hun for mange mest kjent som Tore Berg, som enn så lenge er det offisielle navnet inntil navneendringen i offentlige registre er i mål.

Kunsten å komme ut

– Jeg kom ikke ut av skapet én gang, men måtte komme ut flere ganger.

I mai 2025 begynte hun: Først til enkeltpersoner, så til mindre grupper, deretter større grupper, før hun under fjorårets Pride-måned hadde nok mot til å komme ut åpent på Facebook.

– Det mest fascinerende er at all den frykten for å miste alle rundt meg og den skammen jeg bar på i så mange år, ble møtt av en overveldende forståelse, aksept og kjærlighet. Det er utrolig stort og varmende.

Berg låser opp døra og tar med seg handleposene fra Rema inn. Hun setter rosene i vann. På spisebordet ligger kvitteringer sortert i bunker.

– Det går med noen penger.

Gikk systematisk til verks

Sommeren 2024 gikk Tore Berg ut av et samboerskap og ville sette fingeren på det som hadde gnagd i årevis. 

– Undertrykkelsen av å være født i feil kropp, frykten for hva andre ville mene og skammen ved å bryte normative kjønnsdefinisjoner ble for tung å bære. Det var et være eller ikke være, sier Berg i dag.

Med forsvarsmetodikk systematiserte hun hendelser, følelser, relasjoner og minner langs en tidslinje fra tidlig barndom til i dag.

Barndommens glede av å leke med jenter fremfor gutter var kanskje ikke av stor betydning, ei heller bildet fra åtte-ni års alder i en positur hun aldri ville stått i som voksen mann. Men å gå i undertøyskuffen til mor, kanskje?

I barne- og ungdomsårene hadde Berg ingen kilder for å kunne forstå seg selv som transperson. Få referansepunkter og at transvestisme fram til 2016 ble ansett som en psykisk lidelse, gjorde frykten og skammen svært begrensende for henne.

– Da jeg var ung, var det ikke internett og få andre kilder til å forstå. Mitt bilde av transvestitter var som skurker i filmer. Når jeg ikke har hatt sunne referanserammer, har det vært trygt å bli oppfattet som maskulin, sier hun i dag.

Godt kamuflert

I rosa topp og svarte tights legger Julie Tone Berg flere vektskiver på stanga. Hun trener fortsatt. Men ikke lenger for å bygge den mest maskuline utgaven av seg selv.

Gjennom livet har hun søkt både mot «A4-mennesker» og mer alternative mennesker for å finne tilhørighet og aksept. I noen forhold har hun levd ut undertrykte sider innenfor husets fire vegger.

Men da hun i 2009 fikk jobb i GSV ble ikke den feminine garderoben med nordover.

– Det var den maskuline infanteristen som skulle til nord for å bli troppssjef i Hæren, da var det bare én garderobe som gjaldt. Ingen måtte jo få vite dette om en nytilsatt ved en av Hærens høyt prioriterte avdelinger.

Hun løftet jern, spilte ishockey og dyrket det maskuline for å holde fasaden og hodet oppe.

Det maskuline ble en kamuflasje.

Livsforandring

Etter at hun kom ut i fjor sommer har det sosiale livet hennes blitt helt forandret.

Den siste lørdagen i juni går Julie Tone Berg i Pride-toget i Oslo sammen med Forsvaret. Rosa blomsterkjole, glitter og øredobber. Nakne skuldre viser tatoveringen av GSV-ulven.

Noen venner hun skal møte senere gir henne en klem i forbifarten.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen slår også av en prat i paraden.

Berg forteller at hun har åpnet seg mer og mer sosialt.

For tre år siden var hun med Luftforsvarsstaben på Kiel-ferga. Da gikk hun rett på lugaren etter middagen. Tore Berg hadde ingenting personlig han klarte å dele med kollegaene.

– Men i år holdt jeg foredrag i kjole, jeg var med hele kvelden, fra foredrag og middag til dansegulvet, og det var en helt fantastisk følelse og stemning. Det sosiale har snudd helt for meg. Jeg hadde også en jentekveld med tolv jenter hjemme hos meg nylig, det kunne jeg aldri gjort i mitt tidligere liv!

Mangfold og sikkerhetsklarering

Julie Tone Berg har savnet kommunikasjon fra Forsvaret om at det faktisk er greit å være annerledes på denne måten.

– En sånn ting som jeg lurte på, var om jeg kunne miste sikkerhetsklareringen om jeg kom ut, sier hun.

Berg har savnet retningslinjer for hvordan transpersoner ansatt i Forsvaret blir møtt.

– Det er flott å snakke om at personellet er vår viktigste ressurs og at vi jobber systematisk med mangfold. Men det er ofte gitt til nærmeste leder å håndtere slike spørsmål, men det er stor forskjell hvor god oversikt du har over arbeidslivet, om du er 26 år eller en godt voksen mellomleder.

Etterlengtede retningslinjer

I juni mottok Julie Tone Berg et utkast til en veileder om LHBTQ+ i Forsvaret. Hun sier hun ble rørt av det hun leste og fordi hun ble spurt om å gi innspill ut fra sine erfaringer i Forsvaret.

Danel Hammer, mangfold- og likestillingsrådgiver i Forsvarsstaben, sier at Forsvaret har vært klar over behovet.

– Spørsmålet om sikkerhetsklarering er et godt eksempel på noe som bør være lett å finne svar på, uavhengig av hvor du jobber, sier Hammer.

Hammer viser også til at Forsvaret de siste årene har innført flere tiltak og nå kartlegger hvordan det er å være skeiv i Forsvaret.

Har hastverk

I april i fjor ga Julie Tone Berg for første gang seg selv et kompliment hun faktisk mente.

– Det er bare så vidt ett år siden jeg ventet tre timer med å gå ut, for å være helt sikker på at naboen var gått.

Nå har hun gått ni måneder på østrogen. I det offentlige ville det vært ett til to års ventetid på første samtale, så ett prøveår som kvinne, før man får begynne på østrogen.

For å få fortgang i behandlingen har hun valgt privat behandlingstilbud, slik nær halvparten av dem som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling gjør, ifølge en studie fra Universitetet i Agder.

En «million-investering»

Den tidligere GSV-offiseren forsøker å ligge stille på benken, men knytter nevene og spenner seg mens behandler Pernille Basnes arbeider hårstrå for hårstrå. Elektrolyse er smertefullt. Og det tar tid. Som det meste i denne prosessen.

I løpet av to timer rekker Julie Tone Berg å få fjernet 300-500 hår. Selv med bedøvende salve gjør det vondt.

– Det blir fillers, botox, hårfjerning. Og ansiktskirurgi, for det er den største «dysforien». Det er en svær kostbar prosess og blir totalt et millionprosjekt-pluss!

Berg forsøker å være så tilfreds med realitetene som mulig.

– Jeg har måttet «siktejustere» bildet av meg selv. Jeg forstår at jeg ikke blir 30 år og får store bryster. Men jeg har en ambisjon om å danse på et bord i trang kjole når jeg er 50 år og føle meg vel med meg selv.

– Jeg har hatt 48 år i mannekropp. Nå har jeg dårlig tid.

Kronikk

Forsvaret forsvarer det Norge er

portrett

Dobbeltlivet

USa

Transpersoner ut av militæret