Regjeringen legger opp til at forsvarssektoren skal samarbeide tett med sivile aktører som forskningsmiljøer, næringslivet og allierte.
FANEHALLEN: Mandag 1. desember la forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) frem ny dronestrategi for forsvarssektoren.Foto: Sunniva Berggreen Kaalaas, Forsvarets forum
Mandag la forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) den nye dronestrategien for forsvarssektoren, i Fanehallen på Akershus festning.
Annonse
Strategien innebærer fire strategiske prioriteringer, tre overordnede målsettinger og fem tiltaksområder.
Sammen skal dette gi overordnede ambisjoner og rammer for Forsvarets dronebruk og forsvar mot droner.
Dronestategiens prioriteringer, mål og tiltaksområder
Strategiske prioriteringer
Å styrke forsvaret mot droner.
Å kontinuerlig ta frem og innføre ny teknologi og nye konsepter for bruk av droner.
Økt samarbeid med sivile sektorer og allierte.
Å gjennomføre langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse.
Overordnede målsettinger
Et forsvar med økt evne til å håndtere dronetrusselen.
Et forsvar som effektivt benytter droner for å øke egen operativ evne.
Et helhetlig økosystem for droner og mottiltak mot droner.
Tiltaksområder
Utvikle Forsvarets drone- og droneforsvarskapabiliteter.
Tverrsektorielt og flernasjonalt samarbeid.
Målrettet innovasjon, forskning og utvikling på tvers av sektorer.
Styrke nasjonal droneindustri.
Utnytte handlingsrommet i regulering og forvaltning.
I gjennomføringen av langtidsplanen skal Norge bruke mye penger på forsvar, og derfor er det viktig med en god strategi, sier Sandvik.
– Vi må være sikre på at vi bruker pengene riktig. Det er lett å bruke mer penger, men det er ikke nødvendigvis sånn at de brukes riktig for det.
Strategien sier ikke noe om hvilke eller hvor mange droner som skal anskaffes, utover det som står i langtidsplanen – men regjeringen vil blant annet:
Legge til rette for flere lærlingplasser knyttet til dronevirksomhet i forsvarssektoren.
Kartlegge sivilt dronemateriell- og kompetanse for militær bruk innenfor rammene i rekvisisjonsordningen og verneplikten.
Etablere en «koordinerende funksjon» i sektoren, for utvikling av militær dronebruk.
Styrke samarbeidet mellom sivile og militære utdanningsinstitusjoner innen droner og dronteknologi, og prioritere studieplasser innen tekniske fag og IKT.
Regjeringen vil også etablere fasiliteter for testing, trening og øving. For luftbårne droner vurderes det å opprette 17 nye restriksjonsområder for dette.
– Hvor kommer disse til å opprettes?
– Noe av det kommer jeg ikke til å fortelle, for det kommer til å være gradert, sier Sandvik.
– Noen områder kommer sikkert til å være mer åpent og forutsigbart. Det er viktig å ivareta sivil luftfart, og samtidig skjermet og praktisk gjennomførbart.
– Vi må helt åpenbart bli enda bedre
Droner er ikke nytt, heller ikke i det norske Forsvaret. Det er for eksempel hele femti år siden måldroner ble tatt i bruk i luftforsvaret. Men de senere årene, og særlig etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, har teknologien gått ekstremt fort.
– Er Forsvaret i dag i stand til å kjøpe inn materiell raskt nok til at teknologien kommer på plass før den er blitt utdatert?
– Både og. Vi må helt åpenbart bli enda bedre, og vi har hatt et utredningsutvalg som også har sagt at her er det mulig å gjøre ting mer effektivt og raskere.
Ifølge Sandvik ligger begrensningene stort sett i eget regelverk.
– Derfor gjennomgår vi det nå for å få til raskere anskaffelser, samtidig som vi må sørge for å få riktig konkurranse og at vi får det beste produktet til riktig pris.
Strategien peker blant annet på at mange av dagens dronesystemer er dårlig tilpasset norske forhold, med for eksempel kuperte fjellområder, store havområder og krevende værforhold. Et av målene i strategien er å sørge for at ulike dronetyper skal kunne brukes til å støtte, supplere og beskytte Forsvarets øvrige ressurser.
NY STRATEGI: Forsvarsminister Tore O. Sandvik og statssekretær Marte Gerhardsen utenfor Fanehallen. De tok seg begge god til å se på de ulike dronene som Forsvaret viste frem.Sunniva Berggreen Kaalaas
Ikke bare Ukraina
Regjeringen legger også opp til forsvarssektoren skal samarbeide tettere med flere ulike sivile aktører, som for eksempel sivile forskningsmiljøer, næringslivet og allierte.
– Hvor mye har krigen i Ukraina påvirket strategien?
– Vi har helt åpenbart sett til Ukraina, men ikke mest der. Det skjer masse på andre områder også, for eksempel i norsk offshore-bransje. Jeg har møtt et norsk selskap som kartlegger trær, som har oppdaget at den teknologien også kan brukes til å gjenkjenne miner.
En eventuell krig i Norge, vil være annerledes enn den man nå ser i Ukraina, sier Sandvik.
MÅL: Luftforsvarets våpenskole viste frem Banshee måldroner. Måldroner har vært i bruk i Forsvaret i 50 år.Foto: Sunniva Berggreen Kaalaas, Forsvarets forum
DEMO: Flere ulike droner ble vist frem. Her er en i luften.Foto: Sunniva Berggreen Kaalaas, Forsvarets forum
– Ukraina-krigen er som første verdenskrig, bare med droner. Det er en stillingskrig og en skyttergravskrig. Artilleri er helt avgjørende, og uten det ville ikke dronene vært like effektive. Det er også en krig uten luftherredømme.
Norge vil være såkalt «multidomenebasert» i en eventuell krig, med flere kapasiteter på land, i luften og på sjøen.
– Men vi lærer av det som skjer på slagmarken i Ukraina, ikke minst når det gjelder dynamikken i det og det med å forsvare dyre systemer mot billige systemer, sier Sandvik.
