Dronestrategi på stedet hvil

Nesten ukentlig får vi demonstrert hvordan enkle og billige FPV-droner revolusjonerer slagmarken. Samtidig er Forsvarets dronestrategi forsinket. I Norge står vi dermed stort sett på stedet hvil.

I fjor vedtok Stortinget enstemmig en historisk forsvarssatsing, i form av den største økningen i forsvarsbudsjettene siden 1950-tallet. Som daværende politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe hadde jeg gleden av å delta i forhandlingene fra innsiden.

Langtidsplanen er ambisiøs og god. Den legger på mange måter til grunn helt nye ambisjoner for Forsvarets struktur, og dermed også evne til å forsvare Norge. Stortinget vedtok blant annet to nye brigader i Hæren, en omfattende satsing på det som i realiteten blir et helt nytt sjøforsvar og en mangedobling av Forsvarets luftvernavdelinger.

La det være sagt: Dette er svært positivt for Norges frihet og selvstendighet. Særlig viktig var det at Stortinget demonstrerte en tverrpolitisk erkjennelse av den alvorlige sikkerhetssituasjonen vi nå befinner oss i.

Enorme konsekvenser

Langtidsplanen vektlegger i stor grad tunge, ressurskrevende og kostbare plattformer som fregatter, artilleri, stridsvogner og helikoptre. Det er naturlig fordi resten av Nato og verden generelt vektlegger det samme, og det er naturlig fordi vi vet det gir reell kampkraft i tråd med norske behov.

Forsvaret skal og må anskaffe konvensjonelle militære plattformer. Samtidig utgjør mangelen på militærteknologisk nytenkning en potensiell sårbarhet i møte med de enorme gjennombruddene vi nå står midt i, og som nå demonstreres nesten ukentlig.

Den fjerde industrielle revolusjon får enorme militære konsekvenser. Langtidsplanen påpeker noen av gjennombruddene vi nå ser: «…brytningsteknologier som stordata, kunstig intelligens, autonomi, romteknologi, hypersonisk teknologi, bioteknologi og kvanteteknologi, vil få økende betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne i årene som kommer.»

Dessverre drøfter langtidsplanen for det aller meste «hva», og ikke «hvordan», og fremstår dessverre som lite innovativ sett i lys av den rivende militærteknologiske utviklingen som utspiller seg rett foran oss.

Overordnet dronestrategi

I likhet med en rekke andre land innfører Norge nå droner i en rekke militære avdelinger. Det er vel og bra, men det er vanskelig å finne spor av noen overordnet plan. Det ligger ingen omfattende analyse i bunn av den rivende teknologiske utviklingen den fjerde industrielle revolusjonen medfører, eller av konsekvensene droneteknologiens gjennombrudd får for forsvaret av landet vårt, i alle fall ikke offentlig. Det er et tankekors.

Droner

Ukrainske Punisher er billig og dødelig

Bortsett fra tilstrekkelig tilgang på erfarent personell, tyder mye på at et av de største risikomomentene ved langtidsplanen gjennom hele planperioden fra 2025-2036, blir om vi klarer å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

I langtidsplanen vedtok derfor et enstemmig Storting at forsvarssektoren må utarbeide en overordnet dronestrategi. Vedtaket lå ikke inne i regjeringens forslag til langtidsplan, og Høyre var en pådriver for å få det på plass:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet.

Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»

Politisk tradisjon

Vedtaket er helt bevisst formulert såpass generelt at dronestrategien kan utformes akkurat slik forsvarssektoren finner det fagmilitært hensiktsmessig, uten hensyn til politiske kjepphester eller slagside. Vedtaket legger ingen føringer på det som skal og må være fagmilitære vurderinger.

Dette føyer seg trygt inn i norsk politisk tradisjon, der Stortinget vedtar de overordnede linjene, og forsvarssektoren selv utreder og anbefaler tiltak. Hva dronestrategien skal munne ut i, er altså opp til forsvarssektoren å definere.

KRONIKK

Droner endrer slagmarken, men ikke krigens utfall

Statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap), fremhevet nylig at droner enten er anskaffet eller på vei inn i ulike avdelinger i Forsvaret, på spørsmål om dronestrategien. Det vet Stortinget svært godt, og det var heller aldri poenget med vedtaket. Poenget var å sørge for at forsvarssektoren grundig utreder utviklingen vi daglig ser nå, der sivile droner produseres og brukes i samme volum som artillerigranater, altså i ikke tusentalls, men i millioner, og nå påfører minst 70 prosent av tapene på slagmarken i Ukraina.

Sivile droner til bare noen tusen kroner per stykk påførte for kort tid siden Russlands flåte av strategiske bombefly massiv og sannsynligvis uopprettelig skade i et angrep som allerede har gått inn i historiebøkene. Bare noen dager senere ble droner smuglet inn på iransk territorium av Israel, tilsynelatende brukt skremmende effektivt for å lamme iransk luftvern i forkant av israelske angrep mot landets arsenal av missiler og kjernefysiske anlegg.

Vi befinner oss midt i den fjerde industrielle revolusjon, og ingen er egentlig i nærheten av å forstå omrisset av de enorme teknologiske gjennombruddene som nå skjer på løpende bånd.

Kan ikke overse

La det være sagt: Den som henger seg opp i et militært øyeblikksbilde ved innretningen av forsvaret sitt, risikerer historisk sett å bomme, og i verste fall tape neste krig. Effektive mottiltak er garantert på vei, og det er ikke gitt at vi ser den samme situasjonen på bakken om noen år.

Materiell

Avduket ny langtrekkende drone

Like fullt er det umulig å komme utenom hvordan enkle og billige FPV-droner har revolusjonert krigføring i perioden 2022-2025. Mye tyder på at krigene i Ukraina og Midtøsten utgjør et militærteknologisk paradigmeskifte som vil forsterkes ytterligere de neste årene. Norge har ikke råd til å overse dette.

For å ta enda et eksempel: Denne videoen viser angivelig et svært høyt antall kinesiske droner i perfekt formasjon. Det er krevende å si hvor reelt opptaket er, og hvor langt fremme kinesisk droneteknologi egentlig er.

Men gitt at det nå er mulig styre noen tusen droner i en og samme sverm ved hjelp av kunstig intelligens, hvor lang tid tror vi det tar før det er mulig å styre noen titalls tusen samtidig? Eller noen hundre tusen, med rekkevidde til å angripe mål på langt hold?

Styrkemultiplikator

I denne utviklingen ligger det også et betydelig element av forsvarsøkonomi som bør kunne ta nattesøvnen fra både offiserer i Forsvaret og økonomer i Finansdepartementet: Når store og kostbare plattformer på land, til sjøs og i lufta kan bekjempes med svært enkle midler, ofte til en minimal brøkdel av hva det kostet å bygge det som angripes, hvordan skal vi da innrette oss?

Vi som i likhet med resten av Nato for det aller meste baserer strukturen vår på kostbare bemannede plattformer med betydelige krav til kompetanse og komplekse verdikjeder? Og videre, bør vi ikke også utforske mulighetene dette gir oss?

For Norges del, med vår høyteknologiske forsvarsindustri kan «dronenes gjennombrudd» utgjøre en enorm styrkemultiplikator, der vi i mye større grad enn før har mulighet til å utligne vår tallmessige underlegenhet mot en befolkningsmessig mye større motstander.

Ta for eksempel den nye klassen standardfartøyer som skal anskaffes til Marinen og Kystvakten, totalt 28 skip: Disse skipene er tenkt utformet så sivile som mulig og så militære som nødvendig. Dette gjør dem fleksible.

Det finnes dermed gode muligheter for å utstyre dem ikke bare med missiler, sjøminer og minemottiltaksutstyr som forutsatt, men også med ubemannede systemer og våpen, som eksempel kan dekke ulike andre kapasitetsgap i forsvarsstrukturen vår. Dette er bare ett av mange eksempler som kan og bør ses nærmere på. Det finnes garantert mange flere.

Behov for kunnskap

Skulle utviklingen fortsette i samme tempo, vil i teorien selv militære stormakters luftvernkapasitet potensielt kunne overveldes med droner, og det til en brøkdel av hva det i dag koster i militære ressurser å oppnå tilsvarende effekt i målet. Ingen er i dag forberedt på en slik utvikling.

Også i Norge trengs mye, mye mer kunnskap. Det er de folkevalgtes prerogativ å be forsvarssektoren studere utviklingen nøye og foreslå løsninger. Det er de fagmilitæres prerogativ å foreslå konkrete løsninger i form av anskaffelser, beskyttelsestiltak, utdanning og så videre. Og det er regjeringens plikt å levere i tråd med Stortingets vedtak.

I en tid der de operative konsekvensene av store teknologiske gjennombrudd melder seg på løpende bånd, hadde det vært nyttig om regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak innen rimelig tid.

Ukraina

Norge blir med i dronekoalisjon

Ukraina

Dronekappløpet

Teknologi

Hypersonisk drone nådde mach 5