Debatt
Nytt om navn
Nyheter
Iran-ekspert: Trump utsetter mange problemer
Avtalen mellom USA og Iran er ikke en endelig avtale og skyver mange problemstillinger ut i tid, påpeker Iran-ekspert Eirik Kvindesland.
Natt til torsdag uttalte USAs president Donald Trump at han hadde undertegnet en intensjonsavtale som skal få slutt på krigen mellom USA og Iran.
De 14 punktene dekker over de fleste konfliktpunktene mellom de to landene.
Men de er ikke spesielt konkrete, sier Kvindesland, som er postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi i Wien.
– Det er jo veldig mye som er utsatt, og veldig mange punkter som er betinget av videre steg, er utsatt til neste forhandlingsrunde og en endelig avtale, sier han.
Videre samtaler mellom de to landene var planlagt allerede fredag på fjellhotellet Bürgenstock, men ble avlyst i siste liten.
Hva skjer med atomprogrammet?
De videre samtalene gjelder blant annet Irans atomprogram.
USA har fått en liten seier i form av at Iran skal fortynne sitt høyanrikede uran, men ellers er det kun stipulert at partene skal forhandle fram en endelig avtale i løpet av 60 dager.
– Samtidig ser jeg at det er mange elementer som er ganske Iran-vennlige, og som jeg vet Israel og til dels golfstatene vil ha problemer med på sikt, sier Kvindesland.
– Selv om avtalen holder, må mye forhandles fram.
Blant annet står det i avtalens punkt 5 at Iran og Oman skal diskutere framtidig administrasjon og maritime tjenester i Hormuzstredet, noe Kvindesland mener åpner for at Iran senere vil kunne kreve inn bompenger i stredet.
Økonomisk pusterom for Iran
Dosent Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo mener Iran har kommet oppsiktsvekkende godt ut av avtalen – særlig med tanke på mulige sanksjonslettelser, som kan bidra til å få liv i den hardt prøvede iranske økonomien.
– Det har gått fra et spørsmål om tid før regimet falt, til at de har blitt en ny supermakt. Økonomien var i fritt fall – den iranske valutaen er blant de svakeste i verden, sier han.
– Det er flere som påpeker at uten den økte patriotismen som fulgte da Iran ble angrepet, ville regimet råtnet på rot. Nå kan man få inn midler som gjør at de kan se tegn til bedring, og kanskje dempe misnøyen i befolkningen.
Tuastad sier Iran per dags dato er et militærdiktatur – men samtidig har den islamske republikkens eksisterende politiske institusjoner sett ut til å ha overlevd.
– Det er ikke tegn på maktkamp mellom de ulike delene av regimet. Institusjonene har overlevd, og regimets styrke er hvor solide institusjonene er. Drepte ledere har blitt erstattet, sier UiO-forskeren.
– Katastrofe for Israel
Kvindesland sier på sin side at også sanksjonsformuleringene i avtalen i stor grad er vage.
– Det avgjørende er at USA forplikter seg til å lette sanksjoner på oljesalg. Det vil gi mye penger i statskassen for Iran.
Uklarhetene i avtalen er ikke den eneste utfordringen. En annen er Israel – som ikke er med på avtalen, tross at den inneholder et punkt om stans i krigføringen i Libanon.
– Det er ingen overdrivelse å si at dette er en katastrofe for Israel, mener Kvindesland.
Spørs hvor mye Trump holder tilbake
Parallelt med at både USA og Israel har ført krig mot Iran, har Israel igjen invadert Libanon i et forsøk på å fjerne trusselen fra Hizbollah.
Avtalen som nå er inngått, inneholder en klausul som i praksis krever at denne invasjonen stanser, noe verken Kvindesland eller Tuastad tror Israel går med på.
– Det store spørsmålet er jo i hvor stor grad Trump tvinger Israel til å holde tilbake, sier førstnevnte.
– Om de vil fortsette å bombe Beirut, er ett spørsmål, men de vil neppe trekke seg ut av områdene de allerede har okkupert i sør, der de vil fortsette å angripe der de mener det er Hizbollah-soldater og -ledere, sier sistnevnte.
Tuastad mener likevel at dersom Israel klarer å stanse gjengjeldelsesangrep fra Hizbollah, er det tenkelig at man kan gå inn i en slags «lavskala krigføring» på linje med det som foregår i Gaza – som igjen kan redusere rommet for iransk gjengjeldelse mot Israel.
– Men hvis Iran gjengjelder, vil Israel bruke det som en unnskyldning for å gjengjelde tilbake, og da er spørsmålet hvilket press USA vil legge på Israel.
Amerikansk nederlag
For USAs del er de to samstemte: Krigen har vært et nederlag, mens Irans posisjon er styrket.
– Det er en del som peker på at USAs troverdighet er blitt svekket. De har egentlig tapt krigen, ut ifra de opprinnelige målene og retorikken til Trump, sier Tuastad.
– Jeg ser ikke andre seire enn utblanding av Irans uranlagre, ellers er de tilbake til status quo. Før krigen var de allerede i en forhandlingsprosess, som i stor grad dreide seg om å gjøre opp gammelt arbeid (atomavtalen fra 2015, journ.anm.) på nytt, sier Kvindesland.
Samtidig påpeker Tuastad at USA gjennom denne krigen har framstått handlekraftig, noe som kan gi en viss avskrekkingseffekt.
– Jeg har vært veldig kritisk her, men: Diplomatisk prosess er fortsatt bedre enn krig, legger Kvindesland til.