opptak og seleksjon
Militært ansatte ble nektet opptak
Det var lite å feire for Forsvarets ansatte som ønsket å bli en del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) denne våren. De fikk ikke komme på opptak.
Brigade nord gjennomfører årlig opptak og seleksjon for stillinger til Telemark bataljon (TMBN) og Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS).
I år ble opptaket gjennomført uten ansatte til stede. De fikk ikke lov til å delta.
I et brev fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), som Forsvarets forum har fått innsyn i, står følgende:
«For militært ansatte som har søkt opptak til TMBN/HRS, vil det på generelt grunnlag ikke være mulig å delta i år.»
– I år oppsto det en situasjon der vi ikke kunne kalle inn ansatte til opptaket på ordinær måte. Årsaken er at det formelle avtalegrunnlaget for å gjøre dette, innenfor rammen av Arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF), ikke var på plass, sier sjef for Telemark bataljon, Hans Marius Skjærbæk.
– Dette er ikke en situasjon vi har ønsket oss. Vi sendte et ærlig brev til de berørte der vi forklarte situasjonen og årsaken til at de ikke ble innkalt. Det var det riktige å gjøre, og vi har hele veien ønsket å respektere gjeldende avtaleverk og informere åpent om konsekvensene av det, legger han til.
Forsvarets personell- og vernepliktssenter har ikke besvart Forsvarets forums henvendelse.
Like vilkår for alle
Brigade nord har jobbet med problemstillingen siden november i fjor og hatt løpende dialog med HST og FST for å få avklart og endret bestemmelsene, ifølge Skjærbæk.
Rett før årets opptak skulle starte ble det åpnet for at ansatte kunne delta, men de ble likevel ikke kalt inn til opptak. Ifølge Skjærbæk er årsaken enkel.
– Det ble ikke tid til å gjennomføre en grovseleksjon på like vilkår som de øvrige kandidatene som allerede var innkalt, sier han.
TMBN har hele veien har forholdt seg til de forutsetningene som ble drøftet frem. Det innebar at de kun kalte inn ansatte med helt spesiell kompetanse og kvalifikasjoner de mangler.
Da mulighetene åpnet seg for at ansatte kunne delta på andre vilkår enn opprinnelig forutsatt, var tidsmarginen for liten til å få til en ryddig og rettferdig prosess, ifølge TMBN-sjefen.
For TMBN handlet det om to ting:
En ryddig prosess overfor den enkelte som kalles inn. De skal kunne være trygge på at de er selektert på like vilkår som alle andre.
Hensynet til andre arbeidsgivere som allerede hadde planlagt med sitt personell i viktige oppgaver. En plutselig endring like før opptak ville skapt unødvendig uforutsigbarhet for dem.
– Vi valgte å forholde oss til gjeldende avtaleverk, sier Skjærbæk.
TMBN-sjefen mener det trengs en forhandlet, varig løsning — enten som en protokolltilførsel til eksisterende avtaleverk eller som en reforhandlet avtale.
– Praksis har variert for mye fra år til år og fra opptak til opptak. Alle som ønsker å prøve seg på et opptak, skal ha reell mulighet til det. Det krever et klart og forutsigbart rammeverk. Vi håper det er mulig å få på plass en løsning som er god og fornuftig for alle parter til neste opptak, sier Skjærbæk.
Alvorlig, mener BFO
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) sier de er sterkt bekymret for at kvalifisert militært personell i praksis utestenges fra seleksjon og videre utvikling som følge av manglende finansiering, og ikke manglende kvalifikasjoner.
– For oss handler dette om mer enn enkeltopptak. Det utfordrer grunnleggende prinsipper for kompetanseforvaltning og likebehandling i Forsvaret. Når økonomiske rammer systematisk setter begrensninger for hvem som får delta, risikerer man at utvikling og seleksjon ikke styres av behov og kvalifikasjoner, men av budsjett, sier forhandlingsleder i BFO, Grete Thorsby.
BFO mener vedvarende underfinansiering kan få alvorlige konsekvenser og at det over tid kan føre til redusert motivasjon blant ansatte, tap av nøkkelkompetanse og svekket evne til å rekruttere internt til krevende funksjoner.
– For Forsvaret innebærer det en reell risiko for at man både må senke ambisjonsnivået i praksis og samtidig mister motivert personell man i utgangspunktet har investert betydelig i, sier hun.
Relevant personell faller utenfor
Ifølge Thorsby illustrerer saken et tydelig gap mellom politiske mål og faktiske rammebetingelser.
– Ambisjonene for utdanning og seleksjon opprettholdes formelt, men uten tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre dem. Resultatet er at operativt relevant personell faller utenfor av rene økonomiske årsaker, sier hun.
BFO mener derfor at Forsvaret må ta en helhetlig gjennomgang av hvordan slike opptak finansieres fremover, og tydelig avklare hvem som har ansvar for å sikre nødvendige midler.
Alternativet er å være åpen om at dagens økonomi ikke støtter opp under ambisjonene, og hvilke konsekvenser det har for kompetanseutviklingen i Forsvaret.