Ukrainsk offiser: – Russland startet propagandakrigen i 1991

– Problemet er at folk deler og sprer meldingene deres, og noen ganger skjønner ikke folk at de reproduserer et russisk narrativ. De tror bare at de sprer og oversetter ukrainske meldinger, forteller Iryna Izjutova til Forsvarets forum.

Den ukrainske obersten er ekspert på propaganda og underviser ved militærakademiet i Kyiv. Denne uken er hun i Oslo for å snakke om forskningen sin på et seminar i regi av Krigsskolen.

Izjutova har sett på den russiske propagandaen Russland forsøker å spre gjennom appen Telegram, som er populær både i Russland og Ukraina. Hun har identifisert fire hovedpunkter som russerne forsøker å spre, for å skape misnøye i den ukrainske befolkningen:

• Korrupsjon hos ukrainske myndigheter

• At folk blir utmattet av krigen

• At den ukrainske konflikten truer Europa og verden

• At det er konflikter internt i den ukrainske regjeringen

Les også: – Ukraina er veldig takknemlig for det Norge har bidratt med

– Vanskelig å måle

Ifølge Izjutova har Russland brukt de samme propagandafortellingene siden 24. februar, da fullskalainvasjonen av Ukraina startet, men forskjellige narrativer har vært mer fremtredende på forskjellige tidspunkt.

Les også:

– Jeg har mange venner som har mistet livet

– De bruker de samme historielinjene. De har flere av dem, men bygger inn forskjellige beskjeder i narrativene. Et av narrativene er at Ukraina ikke er en selvstendig stat, et annet er korrupsjonen. Et tredje er at de ikke kjemper mot Ukraina, men mot Nato, fordi Nato vil ta Russland, sier den ukrainske offiseren.

Hun sier at det er vanskelig å måle effekten propagandaen har på den ukrainske befolkningen, men at den i noen tilfeller virker. Som eksempel trekker Izjutova frem propagandaen etter at Russland startet den massive bombingen av kritisk infrastruktur.

– Noen gjenga den russiske fortellingen om at det ikke var russerne som ødela infrastrukturen, men at den ukrainske regjeringen forsøkte å selge energi til Europa. Det var et rent russisk narrativ, men ble en del av den ukrainske informasjonsstrømmen. Regjeringen måtte gi en uttalelse om at dette ikke var sant, men var russisk propaganda, sier hun.

Mottrekk

Som mottrekk mot propagandaen mener Izjutova at det er bedre for ukrainske myndigheter å spre sitt eget narrativ enn å svare på det som blir spredd av Russland.

– Om de sier «du gjorde noe galt», og du forsøker å forsvare deg med «nei, det gjorde jeg ikke», ser ikke det bra ut fra et kommunikasjonsståsted. Da er det bedre å fremme ditt eget narrativ. Hvis du forklarer hvorfor du gjør noe, fungerer det, sier hun.

Obersten trekker også frem mottiltak som å følge med på publikum for propagandaen, overvåke sosiale medier og styrke medieforståelsen i befolkningen.

Les også: Ukrainsk seier kan føre til at Russland kollapser

Startet i 1991

Selv om Russlands krig mot Ukraina starte med anneksjonen av halvøya Krym i 2014, mener Izjutova at propagandakampen startet allerede da Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens oppløsning i 1991.

– De startet informasjonskrigen og den psykologiske krigen i 1991, og kjenner ukrainere veldig godt. De kjenner deres ønsker og følelser, og vet hvilke knapper de skal trykke på. Det er derfor de ofte har suksess når de forsøker å påvirke følelser. Og hvis folk ikke er vant til å ettergå informasjon, vil de dessverre tro at dette er sannheten.

– Du sier at dette startet i 1991. Var det med støtte fra den russiske staten?

– Hvis du går gjennom alle uttalelser, alle avgjørelser og handlinger som omhandler Ukraina, vil du forstå at dette startet i det øyeblikket Ukraina ble selvstendig.

Les også: Norske Kim Patrik kjemper i Ukraina: – Må jeg ta liv, så gjør jeg det