De er elever i Grønlands eneste forsvarsutdanning

NUUK (Forsvarets forum): – De skal lære å fly droner. Disse kan brukes på flere ulike måter, men i stor grad til observasjoner og etterretning, sier sjefen for Arktisk Basisuddannelse (ABU), kaptein Mathias la Cour Vågen, om de fremtidige planene.

Fra sommeren innføres en egen dronemodul i utdanningen, som har base i Kangerlussuaq. De nåværende instruktørene skal utdannes til å kunne undervise i droneflyging. 

 ABU ble etablert i 2024 som en del av en forsvarspakke på 1.5 milliarder danske kroner. Formålet er å styrke det danske forsvarets overvåking og tilstedeværelse i Arktis og Nord-Atlanteren. Etter planen skal 750 millioner kroner brukes på langtrekkende overvåkingsdroner. 

Men det arktiske klimaet kan begrense dronekapasiteter.

Erfaringene fra Ukraina har vist hvor avgjørende droner er i moderne krigføring. Også i Norden samarbeider landene tettere om anskaffelser. I oktober 2025 ble Norge, Sverige, Danmark og Finland enige om å jobbe for en felles nordisk droneanskaffelse. 

– Jeg håper at erfaringsutvekslingen som har vært mellom Ukraina og det danske forsvaret, er noe som kan bidra til utdannelsen av våre elever, sier Vågen. 

Skal øke grønlandsk robusthet

Forsvarets forum møter kapteinen ved Arktisk Kommandos hovedkvarter i Nuuk. Kommandoen skal ivareta forsvarets oppgaver i og rundt Grønland og Færøyene, og ABU er underlagt denne.

Til tross for sin militære grad understreker Vågen at elevene ikke er soldater. Utdanningen skal heller gi opplæring i et spekter av oppgaver, der soldatferdigheter er én av dem.

Elevene får grunnopplæring i militære og beredskapsrelaterte fag, og de utvikler ferdigheter innen brann- og redningstjeneste, politioppgaver og maritime forhold i det danske sjøforsvaret. 

– Når elevene er uteksaminerte, har de mulighet til å søke om videre utdannelse i forsvaret, sier Vågan, som legger til at utdannelsen er frivillig og ikke kommer med plikttjeneste.

Når droneinstruktørene er ferdig utdannet, vil også droneflyging bli en del av den arktiske basisutdannelsen. 

Klima er en utfordring

Vær og vind kan imidlertid sette begrensninger for dronebruk på øya. Dagens systemer fungerer ikke optimalt i ekstrem kulde, noe som påvirker både batterikapasitet og rekkevidde. Det er kjent at de ikke fungerer like godt i 30 minusgrader, forklarer kapteinen.

– Droner og deres funksjoner er i utvikling, og de blir bedre og bedre. Men det er klart at temperaturene her oppe gjør at droner utfordres på batterilevetiden her. Jeg håper og tror at man kan utvikle det slik at vi får droner som holder i minusgradene, sier han.

Isdannelse og batterikapasitet

Klimautfordringene imidlertid er et løselig problem, skal vi tro den danske forskeren Jussi Hermansen. Han er seniorspesialist ved Syddansk Universitet og leder flylaboratoriet deres. 

Da forskerne testet droner i 30 minusgrader i et kammer, fant de ut at batterier holder en rimelig temperatur dersom de er varme før avgang. Men andre utfordringer er isdannelse på vinger, rotorer og propeller, forklarer Hermansen.

– Disse er noe vanskeligere å håndtere og krever vanligvis enten avisning med glykol, på samme måte som i kommersiell luftfart, eller varmeelementer i kritiske komponenter. Dette fører igjen til økt energiforbruk og dermed kortere flytid. Det motvirkes til en viss grad av at kald luft har høyere tetthet og dermed større bæreevne enn varm luft, sier Hermansen. 

Forskeren forklarer at universitetet har kompetansen som trengs for å utvikle robuste systemer. Dette kan de støtte det danske forsvaret og nære allierte med på sikt. 

Kongebesøk ved havnen

Et utvalg elever fikk møte kong Frederik da han besøkte Nuuk i februar. De utgjør den andre gruppen som fullfører utdanningen til Arktisk Kommando.

– Motivasjonen for å søke kan være alt fra et ønske om utdanning og fellesskap til et ønske om å bidra til økt robusthet i Grønland, sier Vågen til Forsvarets forum.

Til sommeren økes opptaket til ABU fra 30 til 50 elever. Utvidelsen skal møte den økende interessen for forsvars- og beredskapskompetanse blant unge grønlendere, ifølge den grønlandske regjeringen.

Snakker om spenningen

Flere av elevene har gjerne begrenset kjennskap til forsvarspolitikk og Nato fra før av, ifølge kapteinen. Spenningen rundt Grønland er derfor sentralt tema i utdanningen.

– Jeg bruker tid på å snakke med elevene om hva Nato er, hva Nato betyr, hva det betyr for kongeriket Danmark når vi har en alliert som utfordrer den retorikken som har vært tidligere. Det er også for å imøtekomme noen av de bekymringene de har, sier Vågen.

– Det kan også skape motivasjon hos elevene til å fortsette på utdannelsen og å bidra til å øke robustheten, legger han til.

Hardt presset

Grønland ligger strategisk plassert i Arktis mellom USA og Europa og har store mengder naturressurser. Det har fått stormaktene til å rette blikket mot verdens største øy.

USAs president Donald Trump har sagt klart ifra om at han vil overta Grønland. I januar truet han med tollsatser for å presse frem en avtale om å kjøpe øya. Etter et møte med Natos generalsekretær Mark Rutte, droppet han imidlertid straffetollen. 

Kongebesøket i Grønland, som er det andre på ett år, er nå et tegn på at øya har rykket opp til toppen av den sikkerhetspolitiske dagsorden, ifølge DRs kongehusekspert Thomas Larsen. Grønland har fått en betydning som det ikke har hatt før, mener han.

Under besøket i Nuuk tok ikke kongen spørsmål fra pressen. Likevel rakk en journalist å spørre hva han har følt de siste månedene, da Grønland har vært under hardt press.

– Jeg kan bare si at det grønlandske folkets ve og vel betyr svært mye for meg, svarte kongen.

Les også:

Grønland

Én av to mener Norge bør sende soldater til Grønland

Analyse

Natos grep for å tekkes Trump

Grønland:

Slik er det grønlandske forsvaret