Én av to mener Norge bør sende soldater til Grønland
Etter Trumps mange utspill ved årets begynnelse, viser en spørreundersøkelse at halvparten av de spurte mener Norge bør bidra med soldater.
STØTTE: Ifølge Forsvarets forums spørreundersøkelse mener én av to nordmenn at Norge bør sende soldater til Grønland. På bildet ser du danske soldater på vintertrening i Kangerlussuaq.Foto: Oliver Satori, det danske forsvaret
Jo StraubeJoStraubeJo StraubeJournalist
PublisertSist oppdatert
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
53 prosent svarer ja på om Norge bør sende soldater for å forsvare
Grønland.
Annonse
19 prosent svarer nei på det samme spørsmålet, mens 28 prosent
svarer at de ikke vet.
Meningsmålingen ble gjennomført for Forsvarets forum av Kantar Media
21.-29. januar 2026.
Denne undersøkelsen ble gjort etter at USAs president Donald Trump besøkte World Economic Forum i Davos, der han sa at han likevel ikke ønsker å bruke militær makt for å få Grønland.
Menn mest villige
Blant menn svarer 60 prosent ja på spørsmålet, mens blant kvinner
er det 46 prosent.
Aldersgruppene som er de mest tilbakeholdne, er de yngste og de eldste.
Blant de yngste, i alderen 18-29 år, svarer 45 prosent ja
på spørsmålet om å sende soldater for å forsvare Grønland, mens 14 prosent svarer
nei og 39 prosent svarer at de ikke vet.
Blant dem over 60 år svarer 48 prosent ja på spørsmålet, mens
for både «nei» og «vet ikke» er svarprosenten 26 for den eldste aldersgruppen.
De mest positive til å sende norske soldater til Grønland er de i
aldergruppen 45-59 år og menn. For begge gruppene svarer 60 prosent ja på
spørsmålet.
GRØNLAND: Et flertall mener Norge bør sende soldater til Grønland.Graf: Kantar Media for Forsvarets forum
Denne undersøkelsen ble gjort etter at USAs president Donald Trump besøkte World Economic Forum i Davos, der han sa at han likevel ikke ønsker å bruke militær makt for å få Grønland.
– Det er interessant, men kanskje ikke
overraskende, at det er en såpass stor andel som ønsker å støtte Danmark og Grønland,
som hadde kommet under stort press, mens bare en relativt liten andel sier
klart nei, sier Njord Wegge til Forsvarets forum.
Wegge leder forskningsgruppen Security
and Military Power in the Arctic ved Forsvarets høgskole, hvor han også
leder flere pågående forskningsprosjekt knyttet til dette temaet.
Han tenker at resultatet i spørreundersøkelsen
gjenspeiler lojalitet og fasthet innad i Norden, i en situasjon som er helt ny
og uventet.
– Og som jo normalt ville bli sett på som
utenkelig – at vår nære venn og viktigste allierte USA, ikke utelukket maktbruk
mot Grønland, sier han.
Davos et vendepunkt
Wegge påpeker at talen i Davos markerte et viktig vendepunkt i
presset Danmark opplevde, men at spørsmålsstillingen om å støtte Danmark med
soldater likevel er aktuell.
– Fra norsk side, både før og etter talen i Davos, ville man forsøke
å få Nato til å spille en økt rolle i ønsket om å stabilisere situasjonen. Slik
sett kan norske soldater være en naturlig del av en slik utvikling.
– Det vil være naturlig for Norge å forsøke å skape en ramme på
bidraget innenfor Nato, og herunder få med flere land fra alliansen slik at det
blir et felles prosjekt å få et fornuftig og helhetlig styrkebidrag, sier Wegge.
Et norsk bidrag vil ifølge Njord Wegge kunne innebære:
Overvåkningskapasiteter som fly og droner.
Flåtekapasiteter
Mindre landstyrker som er egnet for operasjoner og
tilstedeværelse i kalde strøk.
Et mindre kommando-/stabselement
– Utfordringen med flåtestyrker for Norge, er nok lav kapasitet
til langvarige ekstraoppdrag i forhold til det som er planlagt. Mens et mindre
kommando-/stabselement vil være det letteste og samtidig et viktig bidrag som del
av et større Nato-engasjement, sier Wegge.
