BRUSSEL (Forsvarets forum): Etter at to undersjøiske kommunikasjonskabler i Østersjøen ble ødelagt i 2024, startet Nato operasjonen Baltic Sentry (Baltisk vaktpost). Målet var å sette inn ekstra ressurser for å avverge mulig sabotasje.
Annonse
Etter at russiske droner entret polsk luftrom i september 2025, satte Nato i gang operasjonen Eastern Sentry (Østlig vaktpost), for å styrke forsvaret av Natos østlige flanke.
Da Mark Rutte annonserte operasjon Arctic Sentry onsdag, viste ikke Natos generalsekretær til noen enkelthendelser som skulle gjøre denne aktiviteten nødvendig. I stedet kom han med generelle betraktninger.
– I møte med Russlands økende militære aktivitet og Kinas voksende intersse i det høye nord, er det essensielt at vi gjør mer, sa Rutte på en pressekonferanse i Natos hovedkvarter i Brussel.
Planlagt aktivitet
Det er heller ikke planlag noen økt aktivitet i Arktis fra Natos side. Kun allerede planlagte øvelser, som øvelsen Cold Response i Norge i mars, vil foreløpig falle under Arctic Sentry.
– Hva som egentlig er nytt med dette, er at for første gang vil vi legge alt vi gjør i Arktis under samme kommando, sa Rutte på pressekonferansen.
På spørsmål fra journalister om detaljer i planene for Arctic Sentry, svarte generalsekretæren unnvikende. Det samme gjorde en Nato-offiser som brifet pressen tidligere på dagen.
– Vi vil åpenbart se en økt tilstedeværelse, men det vil variere over tid, sa offiseren.
Arctic Sentry ser dermed ut til å være en ikke-løsning på et problem som ikke finnes.
Handler om Grønland
Hva er da poenget med opprettelsen av Arctic Sentry? Svaret er Donald Trump.
Etter at USAs president startet 2026 med flere uttalelser om hvor viktig Grønland er for USAs sikkerhet, svarte europeiske Nato-allierte med å sende soldater til øya. Trump truet med å innføre hundre prosent straffetoll mot land som motsatte seg kravet hans om å ta over Grønland fra Danmark.
DAVOS: Mark Ruttte og Donald Trump i Davos i Sveits 21. januar.Foto: Evan Vucci, AP, NTB
Rutte tok det på sin kappe å redde Nato fra interne stridigheter. Sammen med Trump kom han frem til et rammeverk for en fremtidig avtale om Grønland. Nå tar han grep for å vise at alliansen tar USAs sikkerhetsbekymringer i Arktis på alvor.
Mer enn sikkerhetspolitikk
Det er ikke en nødvendigvis dårlig idé å tydeliggjøre at sikkerhet i Arktis er en felles Nato-oppgave. Spesielt hvis Rutte kan tilfredsstille Trumps behov, uten store investeringer.
Nato-land, som utgjør syv av åtte arktiske nasjoner, følger allerede nøye med på russisk og kinesisk aktivitet i regionen. Arctic Sentry er en billig måte å vise USA at Nato tar ansvar.
Om Arctic Sentry vil tilfredsstille Trump, er et annet spørsmål. Ønsket hans om å innlemme Grønland i USA har ingen reell sikkerhetspolitisk forankring. USA har siden 2. verdenskrig hatt ansvar for forsvaret av Grønland og tilnærmet fri tilgang til å drive militær aktivitet på og rundt øya.
Derfor fremstår Trumps ønske om Grønland som noe mer enn ren sikkerhetspolitikk, det være seg forfengelighet, stormannsgalskap eller et ønske om tilgang til øyas ressurser
Det er behov som er mye vanskeligere for Rutte å tilfredsstille.
