Militært ansatte får tillegg på 10.000 kroner - sivilt ansatte får ingenting

Året rundt bor og jobber det 18 personer på Jan Mayen, både militært og sivilt. Øya som ligger rundt 100 mil fra fastlandet ble en del av det norske kongeriket tilbake i 1930, noen år senere ble 13 norske soldater landsatt og en mer beskyttet meteorologisk stasjon ble oppført.

Spol frem til 1960 og hovedbygget på Jan Mayen sto ferdig, med en beregnet levetid på ti år.

Kontinuerlig vedlikehold og utbyggelse har holdt bygget operativt helt frem til i dag.

22. februar 2022 publiserte Cyberforsvaret rapporten:  Årsrapport 2021: Samfunnet Jan Mayen. Hvor det kom fram at hovedbygget dog lever på siste refreng.

Asbest, råteskader og fare for kollaps var noe av punktene Cyberforsvaret tok opp i rapporten. Et nytt bygg er derfor bestemt å settes opp på øya.

– Hvis alt går som vi håper på, så starter vi å bygge i 2025 og er ferdige i løpet av 2026, fortalte prosjektleder Randi-Grethe Pedersen tilbake i oktober 2022.

Utilfredsstillende kvarter

Grunnet dårlig bo- og levestandard på stasjonen på Jan Mayen har det den siste tiden blitt utbetalt kompensasjon for utilfredsstillende kvarter, men kun til enkelte personer stasjonert på øya.

Fagforeningen NTL Forsvar (Norsk Tjenestemannslag) hadde i vinter en av sine medlemmer stasjonert på Jan Mayen. Nestleder i fagforbundet Rune Bjørseth forteller at det var medlemmet selv som meldte fra om saken, som de nå prøver å nøste opp i.

– De som arbeider på Jan Mayen er under svært dårlige kvarterstandard. Stasjonen er gammel og preget av feil og mangler. I dag mottar militært personell kompensasjon for utilfredsstillende kvarter på cirka 10.000 kroner i måneden. Sivilt personell som er ansatt i Forsvaret får ikke dette, med unntak av når det er besøk på stasjonen, sier han.

– Urimelig forskjellbehandling

Steinar Berthelsen, som jobbet på Jan Mayen som kjøkkensjef i vinter, beskriver kompensasjonsutbetalingen som urimelig forskjellsbehandling av personellkategorier.

– Det handler om det prinsipielle. Hvis standaren er så dårlig at det utbetales kompensasjon til enkelte, er vel standaren dårlig nok til å betalte kompensasjon til resten også? spør Berthelsen seg selv.

Berthelsen var selv uvitende om forholdene på Jan Mayen før han ble stasjonert på øya.

– Sekundet vi kom for å overta for dem som hadde tjenestegjort før oss, ble vi orientert på diskusjonen rundt utilfredsstillende kvarter. Dette er noe som går igjen hver periode og noe de sivile opplever som veldig urettferdig og uforståelig når de jobber så tett med de militært ansatte, sier han.

Berthelsen forklarer at et månedlig tillegg kun for enkelte av de boende på øya svekker evnen til å fungere optimalt sammen.

– Vi trenger ikke en sånn dum unødvendig ting som setter en psykososial sperre blant de arbeidende. Det er en faktor for dårlig arbeidsmiljø, motivasjon, og svekket rekruttering, sier han.

Berthelsen ønsker likevel å legge vekt på de positive sidene ved oppholdet på Jan Mayen gjennom vinteren 2022.

–  På en side var det denne kompensasjonsavtalen, men på den andre siden har vi jo verdens beste arbeidsplass. Tiden på Jan Mayen var veldig bra. Flotte kollegaer, og ledelsen stasjonert på øya. Det var seks fine måneder på Jan Mayen, og jeg hadde gjerne dratt tilbake, sier han.

– Er vi mindre verdt?

Vinteren 2022 tok NTL på vegne av medlemmet stasjonert på Jan Mayen opp saken med Cyberforsvaret (Cyfor) og Forsvarets personell‑ og vernepliktssenter (FPVS) i håp om å få et endelig svar på hvorfor ordningen er som den er. 

Noe som skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Meninger

Hvordan ivareta forsvarssektorens personell i fremtiden

– Det vi har fått i begrunnelse fra ledelsen i Cyfor er at de militære stillingene ved Jan Mayen er tilsatt av personer som er beordret i stillingen. Enkelte av de sivile stillingene er også fylt av militært personell. Disse får kompensasjon. Sivilt ansatte i sivile stillinger derimot må se langt etter disse pengene, selv om de også er ansatt i Forsvaret, sier Berthelsen og spør seg selv:

– Er vi mindre verdt?

 På vegne av Berthelsen, jobber nå Rune Bjørseth og NTL for å nøste opp i saken.

– Ettersom vi har ventet så lenge som vi har gjort, vurderer NTL nå å gå til arbeidsretten og diskrimineringsnemnda med saken, men må vente til et endelig vedtak fra FPVS skjer, før dette kan tas videre.

– Uinteressant 

Sjef for Cyberforsvarets base- og alarmtjenester og ansvarlig for de ansatte på Jan Mayen, Cathrine Thorshaug-Wang, forteller at saken har en enkel forklaring.

– Vi forholder oss til Forsvarets kompensasjonsavtale som er bestemt på nivå én. Avtalen er svart på hvit, og gjelder for militæret. Det er ingen unntaksbestemmelser for Jan Mayen. Enig eller ikke, men sånn er det. 

Kompensasjonsavtalen dekker merutgiftsdekning, ulempe- og risikokompensasjon for Forsvaret. Thorshaug-Wang forteller at debatten rundt denne avtalen har gjentatte ganger blitt tatt opp.

– Urettferdighet er uinteressant, det er sånn saken ligger. Dette er ikke en nyhet, saken har vært et tema i mange år, sier hun.

Thorshaug-Wang forteller dog at kompensasjonen for utilfredsstillende kvarter ikke vil være et tema når det nye bygget kommer opp.

– Når det nye bygget kommer opp er det ingen som skal ha kompensasjonen for utilfredsstillende kvarter. Til da er dette ingenting vi bestemmer, sier hun.

– Hvorfor gjelder denne avtalen kun militært ansatte, og ikke de sivile?

– Bakgrunnen for denne avtalen er at militært ansatte anses som disponerte styrker. De eier ingen stilling. Sivilt ansatte kan søke på stillingene som de selv ønsker. 

Tor Grindal i Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men forteller at denne saken handler om hvorvidt man er pålagt tjenesten på Jan Mayen

– Diskusjonen rundt kompensasjonsavtalen er en pågående sak. Generelt sett går det i mindre grad ut på hvem som får dette, men heller hvordan man er tilsatt i stillingen, sier han og legger til:

– Sivilt ansatte i stillinger har villig søkt seg til de ulike stedene, mens de militært ansatte også villig har valgt stillingen men som i tillegg blir beordret.

Han forklarer at avtalen er sammensatt av mange deler, og baserer seg på statlige avtaler, som for eksempel hva personer har krav på som beordret i stilling.

Ikke verdsatt

Tross bakgrunn for avtalen, tror nestleder i NTL Forsvar Rune Bjørseth at en slik løsning bidrar til frafall i stillingene, noe som det norske Forsvaret ikke har råd til.

– NTL Forsvar sine medlemmer og tillitsvalgte opplever at enkelte driftsenheter i Forsvaret ikke verdsetter de sivilt ansatte i samme grad som de militære. Vi mener det er svært bekymringsfullt at personellet forskjellsbehandles uten at det finnes en klar hjemmel for dette, sier han. 

Ifølge Bjørseth er Berthelsens historie langt fra den eneste og ramser opp lignede saker fra flere av Forsvarets avdelinger. 

–  Jan Mayen eksempelet er langt fra unik, selv om de arbeidsmiljømessige konsekvensene blir langt tydeligere i et så lite og lukket miljø, forteller han og legger til:

– Over flere år har Finnmark landforsvar opplevd forskjellsbehandling mellom personellgruppene. Her blir det gitt et lønnstillegg som er  forbeholdt de militært tilsatte. Andre eksempler vi  opplever er at det under omstillinger stilles lavere kompetansekrav til  militære stillinger enn sivile selv om de utfører samme oppgave.

Nyheter

Troppssersjant Joakim ble skadet under trening: – Følte at Nav hadde ammunisjon