Nytt om navn
kultur
Kulturlivet påvirker beredskapen: – Kan gi en pause fra lyden av krig
Kulturlivet kan være avgjørende for hvordan vi håndterer krise og krig, ifølge ny rapport. Derfor må kulturen ivaretas i fredstid, før krisen kommer, mener Musikkutvalget.
– En krig handler ofte om hvem man er.
Det sier Sigrid Røyseng, professor ved Norges musikkhøgskole (NMH) og leder av Musikkutvalget.
– «Er dette en legitim nasjon?», for eksempel. Det er jo et stort spørsmål i krigen i Ukraina, hvor Russland bruker krefter på å delegitimere Ukraina.
– Da er kultur gjerne noe av det man går løs på.
Røyseng og resten av Musikkutvalget har nylig gjennomført historiens første gjennomgang av hele det norske musikklivet, og levert en rapport på drøye 500 sider.
Én av tingene de ser på i rapporten, er hvordan musikk påvirker enkeltmenneskers og samfunnets verdier.
Det er imidlertid ikke første gangen noen har sett kulturlivet i sammenheng med beredskap.
I januar 2025, da Totalberedskapskommisjonen la fram totalberedskapsmeldingen, trakk kommisjonen fram nettopp kulturlivet.
Det vil være viktig for Norges totalberedskap og befolkningens utholdenhet og kampmoral at kultursektoren fungerer så normalt som mulig i krise og krig, mente kommisjonen.
– I den forbindelse ble det også naturlig å skrive om musikk i tilknytning til beredskap, sier Sigrid Røyseng.
Sammen maler de to rapportene et bilde av et kulturliv som spiller en avgjørende rolle for hvordan samfunnet vårt håndterer krise og krig.
– Spiller en viktig rolle
Musikken har nemlig en historisk nær tilknytning til militær virksomhet, og den norske militærmusikkens historie strekker seg flere hundre år tilbake i tid.
På 1600-tallet hadde alle norske militære kompanier egne pipere og tamburer.
Buekorpsene – som tidligere fantes i flere norske byer, men nå er kjent som et bergensk fenomen – har røtter i borgervæpningen, som hadde sin storhetstid på tidlig 1800-tall.
På 1800-tallet hadde alle Hærens infanteribrigader hvert sitt janitsjarkorps, et korps med treblåsere, messingblåsere og slagverk, og hvis navn betyr «ny soldat».
I dag hører og ser man gjerne Forsvarets ulike musikkorps i forbindelse med høytidelige eller festlige lag – som seremonier, festkonserter og markeringer.
Men musikernes rolle var fra gammelt av å gi signaler til soldatene.
Selv om Forsvarets musikk og musikernes rolle har endret seg, er musikk fremdeles et viktig forsvarsverk, ifølge Røyseng.
– Vår egen kulturpolitikk er veldig knyttet til krigserfaringene fra andre verdenskrig. Det var noen den gangen som så at nettopp det å ha et samlingspunkt funker som et slags bolverk mot autoritære krefter.
– Kulturlivet og musikken spiller en viktig rolle der.
Kulturbegrepet «nasjon»
Kulturhistorien er full av eksempler på dette, både i Norge og i det store utland.
For eksempel ble Nordahl Griegs dikt viktig for den norske motstandskampen under andre verdenskrig. På selveste nasjonaldagen i 1940 leste han opp sitt eget dikt «17. mai 1940», også kjent som «I dag står flaggstangen naken», over radio.
Grieg medvirket selv ved transporten av Norges Banks gullbeholdning i de skjebnesvangre dagene i april 1940.
Senere ble han offiser og krigskorrespondent, før han i desember 1943 ble drept da flyet han satt i ble skutt ned over Berlin.
Arnulf Øverlands «Du må ikke sove» fra 1937 ble et annet symbol på norsk motstandsvilje, og handler om nazismen og fascismens fremmarsj i Europa.
Også nyere kriger og kriser har vist kulturens betydning. Nevnte Griegs «Til ungdommen» ble nærmest som en alternativ nasjonalsang å regne etter terrorangrepene den 22. juli 2011.
I 2015 gikk ekstremistgruppen IS målrettet til angrep på eldgamle kulturskatter i Irak.
For selve begrepet «nasjon» er faktisk et kulturbegrep, forklarer Røyseng.
– Det er knyttet til at man har en kulturell fellesarv, som gjør at man sier «vi er noe eget».
– Også viktig å ruste opp kulturelt
De kommende tolv årene skal Forsvaret bruke 1686 milliarder kroner til forsvarsformål, i henhold til langtidsplanen.
I statsbudsjettet for 2025 fikk Forsvarets musikk over ti millioner kroner i økte bevilgninger.
Forsvarets museer er blitt etablert som den nye etaten Forsvarshistorisk museum, og fikk i statsbudsjettet tildelt 32 millioner kroner.
Mer penger til kulturen kan kanskje få de aller mest militære blant oss til å rynke på nesen, all den tid avdelingene må kutte årets budsjett med nesten 400 millioner kroner og Forsvarets spesialstyrker er i «akutt økonomisk krise».
Men dette er helt i tråd med det musikkutvalget peker på, at også Forsvarets kulturliv må styrkes.
– Man kan kanskje tenke at det er et enkelt sted å starte når man skal omprioritere midler. Vi påpeker at i tider med opprustning, er det også viktig å ruste opp kulturelt.
– Skulle det bli en krisesituasjon, er det allerede for sent. Vi må ivareta det i fredstid og i tider med opprusting, sier Røyseng.
Ukraina: – Veldig krevende lydsituasjon
Og dersom krig eller krise først oppstår, vil også kulturlivet og musikken kunne fungere som et pusterom i all elendigheten.
– De som lever i en krigssituasjon, enten det er i Ukraina eller andre steder, lever i en veldig, veldig krevende lydsituasjon. Det er mentalt veldig, veldig belastende.
Røyseng forteller om et møte med en gruppe ukrainerne i fjor høst.
De fortalte henne om sine opplevelser fra Kyiv, med missiler som fløy lavt over hustakene og om lyden av eksplosjoner. Lyden av krig.
– De fortalte om hvor viktig det er å få en pause fra det. Musikk kan gi en pause fra lyden av krig, en lyd som er så inngripende.