Forsvarsdepartementet vil ha med nytt land på nye ubåter

Norge og Tyskland gikk for flere år sammen om å samarbeide om nye ubåter. Begge land skal ha seks nye ubåter hver av typen 212CD, hvor Norge mottar den første etter planen i 2029. 

Nå kan det være aktuelt å utvide prosjektet. For Canada skal også ha nye ubåter, og har vist interesse for å ta del i det tysk-norske prosjektet.

– Forsvarsdepartementet ser meget positivt på Canadas interesse. De vurderer flere alternativer for design og leverandør, inklusiv det norsk-tyske 212CD designet, skriver kommunikasjonsrådgiver Asgeir Sprange Brekke til Forsvarets forum.  

Det var den kanadiske avisen The Globe and Mail som omtalte interessen først. 

Norge følger tett med

Canada ønsker å signere kontrakt om nye ubåter innen 2029, og er i gang med å forhøre seg med ulike myndigheter om et partnerskap. 

– De norske og tyske forsvarsdepartementene har mottatt en slik forespørsel, bekrefter Brekke.

FD forventer at Canada gjør et nedvalg på enten eller to partnere i løpet av året. 

– Derfor følger det norsk-tyske ubåtprogrammet løpende opp aktiviteter mot Canada, som del av en prosess for å få Canada med i programmet.

Avtalen mellom Norge og Tyskland åpner for flere partnere fra Nato-land.

– Et samarbeid vil også føre til at Canada må dele på risiko og kostnader sammen med partnere, noe som er positivt for anskaffelsen, sier Brekke. 

Canada har i likhet med Norge ubåter fra 1990-tallet. Victoria-klassen ble kjøpt brukt av Storbritannia. 

Ekspert ser bare fordeler

Forsker og ekspert ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen mener Canadas mulige inntreden er godt nytt for Norge.

– Jeg kan ikke se noen ulempe med det i det hele tatt. Jo flere skrog, jo billigere og lettere blir det, sier Strømmen. 

Mens Tyskland og Norge skal operere svært tett sammen, blant annet med felles vedlikeholdsfasiliteter på Haakonsvern, kommer ikke Canada til å være en så tett partner. 

De kommer heller til å ha sine egne ubåter på vestkysten, hvor trolig de første ubåtene vil operere. Likevel har det klare fordeler. 

- Rundt fordeling av kostnad på produksjoner, vedlikehold, deler, oppgraderinger, utvikling, og alt vi deler, vil jo flere skrog være bedre, forklarer Strømmen. 

Norge og Tyskland skal ha seks ubåter hver. Canada planleggere for tolv. Potensielt 24 identiske ubåter kan gi voldsomme gevinster. 

– Da begynner det virkelig å monne, og blir en klasse så stor at du virkelig får store driftsfordeler.

– For forsvarsindustrien vår vil det jo da også være veldig positivt. Det er jo Kongsberg som er hovedleverandør av masse materiell på 212CD. Og det er jo klart at hvis de skal levere til 24 i stedet for seks ubåter, så er det en forskjell.

Påvirker ikke norsk tidsplan

The Globe and Mail skriver at Canada vil ha den første ubåten klar innen 2035. De siterer den tyske ambassadøren i Canada, Tjorven Bellmann, på at Canada slipper å vente på at Norge og Tyskland har mottatt sine seks skrog før de kan sin første ubåt. 

Brekke i departementet avviser at Canadas inntreden vil forsinke leveransen av de norske ubåtene. Strømmen tror heller ikke det vil påvirke.

– Tyskland har åpnet en ny produksjonslinje, og har kapasitet til å kunne øke produksjonen ganske mye. De har posisjonert seg for å være en attraktiv leverandør til flere land. Så de greier det, ja.

– De fire første norske ubåtene er jo allerede i gang med produksjonen. Om Canada kommer inn og begynner å starte byggingen av sine om to-tre år, skal ha lite å si – om noe.

Et samarbeid kan bety at Canada opprettholder innsatsen mot Atlanterhavet, noe som kan føre til at de kan få vedlikehold og operativ støtte fra baser i Norge.

- Det vil også tjene oss. Da er det mer sannsynlig at de opererer helt opp mot oss og ikke bare i hjemlig farvann.

Vice versa kan kanskje norske ubåter også operere fra kanadiske baser.

Kan bli milepæl

Strømmen er dog usikker på om Canada går for den tysk-norske pakken.

– Spørsmålet er om de ubåtene er store nok til stillehavesoperasjoner, som er høyt prioritet for kanadierne, på grunn av Kina.

De kommer ikke til ønske atomdreven ubåt eller inngå ytterligere samarbeid med USA, tror orlogskapteinen. Selv om amerikanerne ikke har stor kompetanse på konvensjonelle ubåter, sender Canada et signal når de nå henvender seg til Europa.

– Det å bare merke seg det at Justin Trudeau sitter rundt bordet med de europeiske statslederne.

Blir samarbeidet formalisert, vil det være en milepæl mellom landene.

– Det vil i praksis være noe nytt. I den kalde krigen var en kanadisk brigade og jagerfly forhåndsplanlagt til Norge. Så vi har jo jobbet en del med kanadierne tidligere, men på materiell har vi hatt veldig lite samarbeid tidligere, sier Strømmen. 

Les mer:

Ubåt-samarbeidet med Tyskland: – Veldig verdifullt

Dette betyr seks ubåter for Norge

Kritisk til nytt ubåtbygg: – På grensen til latterlig