330 skvadron må fortsatt ha en militær rolle

Bodø Nu har de siste ukene publisert flere saker og debattinnlegg om Hovedredningssentralens direktør Jon Halvorsen. Saksforholdene er flere.

Det som engasjerer oss i dette er en uenighet, eller uklarhet, mellom ham og Forsvarets operative hovedkvarter om 330 skvadrons rolle i krig, og flerbruk av AW-101 SAR Queen. Det er bra at dette kommer opp.

Redningstjenesten og Totalforsvaret er for viktig til at det ikke skal diskuteres åpent.

Fortjener å bli sett

Vi tre har til sammen ledet 330 skvadron i nesten to tiår, med noen få avbrudd. Vi kjenner redningstjenesten fra innsiden – fra cockpiten i uvær til samarbeidet med Hovedredningssentralen (HRS). Og vi vil si dette klart og tydelig:

Redningslederne, de som bemanner operasjonsrommene ved HRS i Bodø og på Sola, fortjener stor respekt. Takk for stødig og trygg koordinering gjennom utallige oppdrag.

Når vi er ute i dårlig vær, med små marginer og høy risiko, er det avgjørende å vite at noen har god oversikt. At noen tar gode beslutninger. At noen binder ressursene sammen.

Det er nettopp dette redningslederne i HRS gjør – dag etter dag, natt etter natt. De samler og koordinerer politi, helse, frivillige, sivile aktører og oss i Forsvaret. Ulike organisasjonskulturer og ulike systemer smelter sammen til ett lag i oppdraget.

Det er alltid et vi i redningstjenesten, selv om vi er ulike. Det er meningen. Profesjonaliteten til redningslederne er ikke noe man skryter av i festtaler – den er viktig for vår sikkerhet og vår felles gjennomføringsevne.

Et historisk fundament

330 skvadron ble etablert under andre verdenskrig, med base i Storbritannia, og fløy lange patruljeoppdrag over Atlanterhavet for de allierte.

Siden 1973 har skvadronens redningshelikoptre vært stasjonert langs norskekysten, og i dag opererer vi fra Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge. Gjennom mer enn 50 år med redningshelikoptertjeneste har vi vært med på å redde mange tusener liv. Dette er arven vi forvalter.

Men 330 skvadron har aldri «kun» vært redningstjeneste. Vi er også militære. En fullverdig del av Forsvaret. Det har vi alltid vært. Og det er av en god grunn.

Hva vi er, og hvorfor det betyr noe

I fredstid er søk og redning vårt kjerneoppdrag. Det er hevet over enhver tvil, og det ligger fast. Men Norge har siden anskaffelsene av redningshelikoptrene i 1973 hatt en modell der kapasiteten brukes bredere når det er forsvarlig – politisk vedtatt, ikke noe nytt, og uttrykk for en klar totalforsvarslogikk. Det handler om å utnytte statens ressurser best mulig.

I krig endres prioriteringene. Da er 330 skvadron med og forsvarer landet. Det er derfor vi er militære.

Vi skal operere i stengt luftrom, i samvirke med egne og allierte styrker. Vi må koordinerer med luftvern og kampfly – slik at vi beskyttes mot fienden, og slik at vi ikke skytes ned av egne.

Vi vil gjennomføre blant annet militært søk og redning, og militær evakuering av sårede gjennom militært luftrom. Vi er flysoldater, spesialister, befal og offiserer. Og vi redder liv – sivile som militære.

Dette er ikke et brudd med redningsoppdraget. Det er en del av den samme totalforsvarstankegangen som norsk forsvar har vært tuftet på i flere tiår, og som Stortinget har vedtatt.

En sivil operatør, enten den er privat eller offentlig, kan ikke erstatte dette. De kan ikke operere i samme luftrom som kampfly og luftvern. De har ikke det militære sambandet, de militære prosedyrene, den militære kompetansen eller den militære kommandostrukturen som er nødvendig.

Det vet alle som kjenner denne tjenesten.

Når tydelig ledelse uteblir

I vinter pågikk en dragkamp om redningshelikoptertjenesten der Justisdepartementet, ved Hovedredningssentralen, utredet løsninger for sivil drift i Tromsø – til tross for Stortingets vedtak om militær operatør. For oss var dette uforståelig. Ikke bare demokratisk, men også i lys av en sikkerhetspolitisk situasjon som forverrer seg dag for dag.

En toppleder i norsk redningstjeneste bør ikke etterlate tvil om 330 skvadrons militære rolle. Ikke fordi det er ubehagelig for oss å bli utfordret – for det er det ikke. Og ikke fordi utydelig kommunikasjon på dette punktet helt klart utfordrer vår profesjonsidentitet. Det rokker ved noe langt viktigere: vår operative evne og rikets sikkerhet.

Tillit er ikke noe man kan vedta. Den bygges over tid, gjennom handlinger og klare ord. Og den kan svekkes.

For oss i 330 skvadron har det aldri vært tvil. Når vi flyr ut i krevende forhold for å redde liv, vet vi at de mange redningslederne som jobber i HRS har oversikt og kontroll. Den tryggheten og tilliten er avgjørende. Den er bygget på gjensidig respekt, klar rolleforståelse og felles oppdragsbevissthet.

Det er verdier vi ikke har råd til å miste – særlig ikke nå i Totalforsvarsåret 2026.

Les også:

sar queen

Fløy til Jan Mayen for første gang: – Krevende

SAR QUEEN

– Det er mange ganger så bra

luftforsvaret

Nå er alle SAR Queen-helikopterne på plass