Vår psykologiske beredskap kan aldri «overtas» av staten alene

De siste ukene har det versert en føljetong her i Forsvarets forum som ble startet da undertegnede løftet behovet for å etablere en enhet for psykologisk forsvar etter svensk modell, slik MDG har programfestet. 

I sitt tilsvar til Sivertsen og Buvarp ved FFI, som forsvarer en slik etablering, argumenterer Kjelling Nybø og Husøy i Norsk Redaktørforening igjen med at åpen debatt og kritisk journalistikk er vårt beste vern mot desinformasjon. 

Avansert påvirkning

Både åpen debatt og kritisk journalistikk er viktige ingredienser i bekjempelsen av desinformasjon. Det kan også et sivilt senter for kildekritikk være.

Samtidig tegner Kjelling Nybø og Husøy et for smalt bilde av utfordringen: At problemet reduseres til desinformasjon alene er et symptom på problemet med å tillegge ansvaret utelukkende til sivile aktører.

Påvirkningsoperasjoner i dag er svært avanserte. De kan handle om å overbevise oss om en åpenbar løgn, men like gjerne om å manipulere dagsorden, skape distraksjoner, utnytte nyhetslogikken eller så tvil. 

Hensikten kan være apati, skepsis mot institusjoner og polarisering. Ofte er målet å destabilisere samfunnets evne til å føre en opplyst samtale, for så å forringe selve demokratiet. 

Å stå imot dette krever langt mer enn å skille sant fra usant. Det krever kompetanse i hvordan slike operasjoner planlegges, settes ut i livet og forsterkes. Og hvordan hver av oss påvirkes av gjentakende informasjon – selv om vi opplever å ta politisk avstand fra innholdet. Denne kompetansen må deles av journalister, debattanter, samfunnsledere og befolkningen generelt. 

Valgpåvirkning

Ansvaret må også bæres av nye kommunikatører; influensere og podkast-verter som når ut til større publikum bør få kunnskap i hvordan de selv kan bli en politisk aktør, også uten å vite om det selv. Det er avdekket påvirkning i flere europeiske valg de siste årene. I 2024 annullerte Romania første runde i presidentvalget sitt etter omfattende påvirkning. 

Også USA hadde innblanding i 2016-valget, og influensere ble betalt av mellommenn for å fremme russiske talepunkter i 2024-valget. Å inkludere og koordinere flere aktører er særlig viktig i en tid da redaktørstyrte medier nyter lavere tillit, og hele segmenter av befolkningen konsumerer nyheter andre steder. Det er med god grunn at mange land vurderer lignende innsats for psykologisk forsvar, som i Australia og Frankrike.

Kjelling Nybø og Husøy har rett i at norske redaksjoner spiller en viktig rolle. Samtidig må vi erkjenne at det er urimelig å forvente at journalister alene skal ha spisskompetansen som trengs for å identifisere og motvirke målrettede påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter. 

Meninger

Derfor bør ikke myndighetene veilede om sant og usant

Blant de mange veilederne på Redaktørforeningens nettsider finnes det for eksempel ingen som diskuterer temaet (utover veiledere i å skille «ekte» fra «fake»). Ved søk på «desinformasjon» og «påvirkning» dukker det opp null treff. Det er viktig å fange opp direkte feilinformasjon, men de er ikke i nærheten av å være en match for sofistikerte og strategiske operasjoner som er spesielt utformet for å utnytte norske mediers arbeidsmåter.

Redaktørforeningens støtte til den avtroppende regjeringens forslag om et senter for kildekritikk er velkommen, men det utelukker ikke etablering av Enhet for psykologisk forsvar; tvert imot vil de to kunne spille hverandre sterke. 

Må bygge fagmiljø

I Sverige ser vi nå at Myndigheten for psykologisk forsvar eksempelvis holder kurs for regioner og kommuner i utilbørlig informasjonspåvirkning, bygger opp en Youth Resilience Hub, i samarbeid med ungdom fra ulike organisasjoner der de unge skal være med å utforme psykologisk forsvar og styrke unges motstandskraft. 

De publiserer forskningsrapporter om psykologisk forsvar på ulike flater, slik som gamingplattformer unge bruker. De jobber også inn mot privatpersoner for å opplyse om egenberedskapen som trengs, også på dette feltet.

Hvis vi mener alvor med å beskytte demokratiet mot dagens trusselbilde, må vi bygge opp et fagmiljø som har kompetanse og ressurser til å møte dem. Det handler om å styrke samfunnets evne til å stå imot manipulasjon. 

Den mest effektive og troverdige løsningen er derfor nettopp det MDG har foreslått: Å etablere en norsk myndighet for psykologisk forsvar. Ansvaret tilhører oss alle, og staten kan ikke abdisere sitt ansvar for å beskytte sin egen konstitusjon.

LES OGSÅ:

Meninger

Frykt og fakta om psykologisk forsvar

Sommersamtalen

– Putins mål dreier seg ikke bare om territorium

På besøk hos

Kompani ungdomsskolen