Stor sivil-militær øvelse:

Trente på gisselsituasjon i Kragerø
Hva gjør du hvis det oppstår en gisselsituasjon på jobben din? – Det trenger ikke være så komplisert å trene realistisk, mener sjefslege i Hæren.
Skuddsalvene smeller i korridorene på kommunehuset i Kragerø. Alarmens uling fyller tomrommene mellom skuddene.
Utenfor glitrer Kragerø stille i solskinnet. Selv om det bare er mai, har sommeridyllen alt begynt å sette sitt preg på kystperlen. Feriegjestene har ennå ikke inntatt byen.
Men det har tungt bevæpnede politistyrker. De stormer inn i foajeen, der flere sivile ligger «skutt» av gjerningsmennene som har holdt kommunehusets brukere som gisler.

«Politi! Politi!»

En gjerningsmann går i dekning når politiet rykker inn.

I husets fire etasjer har kommunens ansatte gjort slik de har lest i beredskapsplanene.
De har gjemt seg under skrivebord, på møterom eller på toalettet, hvis de ikke har forsøkt å rømme.
Noen – markørene – er allerede blitt skutt.
Samtidig tar Forsvarets militærpoliti seg inn via kjelleren og Beredskapstroppen gjennom en dør på baksiden.

Snart er de tungt bevæpnete styrkene på vei oppover etasjene for å nøytralisere gjerningsmennene der også. Heimevernets avdeling HV-03 er også på vei.
Øvelse gjør mester
– Planverk må øves, ellers får du aldri funnet ut om det virker når det virkelig må fungere. Det har de vært så modige og sagt ja til her i Kragerø.
Jørn Einar Rasmussen, sjefslege i Hæren og overlege ved Sykehuset Telemark, har tidligere holdt store øvelser som involverer flere etater i Drammen, men ikke i Kragerø.

– Men ting skjer her. Vi har hatt en storbrann her og har brukt sivil beredskap før. Men vi har aldri hatt en så stor øvelse.
I øvelsen er det nemlig mange etater i sving. Kragerø kommune, NAV, brannvesen, ambulanse og politi. Med er også beredskapstroppen, luftambulansen og redningsskøyta.
Fra Forsvaret stiller Heimevernets HV-03, kystvaktskipet KN Nornen, samt redningshelikopter fra Rygge. Også Norsk Folkehjelp, Sanitetskvinnene, legevakt, pårørendesenteret og Distriktpsykiatrisk senter (DPS) er med på øvelsen.

Alle skal med
Etter hendelsene 22. juli 2011 er det utarbeidet en felles prosedyre for hvordan nødetatene skal opptre og samvirke ved hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer.
Slike øvelser, hvor det utøves livstruende vold mot flere personer, og som involverer flere nødetater, kalles gjerne PLIVO-øvelser, en forkortelse for pågående livstruende vold.
250 personer er med på dagens øvelse, og totalt har dobbelt så mange vært med. Mange har nemlig forberedt seg uker i forkant med å lese kommunens planverk.
At noe skal skje er både kommunens ansatte og innbyggere godt informert om, men ikke hva slags scenario som vil utspille seg. Dagens mål er å finne ut hvor godt kommunens beredskapsplaner er rustet for det som oppstår.

” Det er litt som en fotballkamp ...

” ... Jeg har skaffet bane, baller og markører. Nå er det opp til dem å spille det ut ...

” ... Så får vi se hvordan det går!
Jørn Rasmussen, sjefslege i Hæren
Avbrutt idyll
«Banen» for dagens øvelse er kommunehuset og Nav-kontoret, hvor det klokka åtte på morgenen ble tatt gisler. Kommunen trykket på den «store røde knappen» og varslet politi, brann og ambulanse. Varslet ble også beredskapstroppen og Forsvaret.
Klokka 10 har politiet og beredskapstroppen endelig ankommet. Det er da en av gisseltakerne begynner å skyte rundt seg og spillet er i gang.
I løpet av de neste 20 minuttene gjerningspersonene nøytralisert, enten skutt eller arrestert, mens foajeen fylles opp av skadde. Tilsynelatende kaos råder, ettersom hjelpepersonell ennå er langt færre enn antall skadde.

Kan være enkelt
– Når man leser om Joint Viking og slike øvelser virker omfanget skremmende. Jeg tror folk har godt av å øve mer «low key», men likevel realistisk og effektivt, mener Rasmussen.
Han mener DSBs øvingsveileder kan virke omfattende og litt skremmende på folk. Veilederen har listet opp ulike roller og grupper i forslag til organisering.

Rasmussen mener det ikke trenger å være så komplisert som det kan se ut som. Av erfaring fra tidligere øvelser har det kommet mye god læring uten at man har laget en stor «Nato-stab».
– I denne øvelsen er det jeg som er øvingsleder. Når jeg har funnet objektet, Nav Kragerø, delegerer jeg ansvaret til hver etat, som selv kan finne ut hvordan de øver inn planverket.

Kommunene er flinke til å sine lovpålagte øvelser på egen beredskapsorganisasjon. Men i hovedsak er dette skrivebordøvelser.
Det er viktig å avdekke svakheter i beredskapsplanene.
Særlig sivilt-militært mener Rasmussen at det gjøres få realistiske fullskalaøvelser, og at alle etater har glede av å ha mer realistiske øvelser, hvor man trener kommunikasjon mellom de ulike etatene.


– Det er gøy når vi får til ting med litt lave skuldre og enkelt, ikke så vanskelig å trene – og veldig nyttig, sier han.
Ifølge Rasmussen må alle gi noe for å få noe, og at dugnad er det bærende prinsippet for å få til en god trening uten for mye arbeid.
– Alle bidrar, alle får noe igjen. Sammen lager vi en fin test av planverket og sammen spiller vi hverandre bedre, for å kunne utføre jobben vår enda bedre ved reelle hendelser.

Øvelsen går mot slutten.

Nødetatene begynner å få kontroll.

Noen venter fortsatt på å bli fraktet til sykehus.

For noen blir ventetiden lang.

For noen er det for sent.
Overlevende lærling
I etasjene var det flere markører med alvorlige skuddskader. Rett innenfor hovedinngangen, der politiet stormet først, lå flere personer med samme type skuddskader. En av dem var ambulanselærling Tora Frigstad.
– Selv om vi ble triagert først, ble vi ikke prioritert først alle sammen. Jeg var heldig og ble nummer to ut. Derfor endte jeg med å overleve, selv om det egentlig ikke var meningen.
Hun opplevde at det var lærerikt å se hvordan de som fremtidige ambulansearbeidere kan komme inn og jobbe trygt på et sted som allerede er sikret av politi og forsvar.

Å se hvordan politi, Forsvaret og ambulansearbeidere behandlet pasientene, syntes hun var både gøy og lærerikt. Hun observerte både feil og gode ting som ble gjort, før hun ble fraktet av gårde i en politibil. Ifølge simulasjonen ble hun fraktet til Skien sykehus.
– Det gikk greit å bli brettet i baksetet på politibilen. Jeg lå alene baki der, men jeg hadde frie luftveier, sier hun.