Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jeg etterlyser handling og tiltaksvilje hos regjeringen Støre. Jobbes det med å utarbeide nye innkjøps- og forvaltningsregler for å få fortgang i innkjøp, og sørge for å øke norsk militær kampkraft og ikke minst utholdenhet?
Annonse
Dette, og en rekke andre problemstillinger mener jeg det er avgjørende å få svar på. For det ser ikke ut til at den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten har sunket inn hos regjering og byråkrati.
Forstår ikke regjeringen at anskaffelse av nytt materiell og spesielt gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina, må kunne gjøres raskere nå som krigen igjen har kommet til Europa?
For dersom Russlands aggresjon, og en historisk uoverstigelig sikkerhetspolitisk situasjon, ikke er nok til å vekke regjeringens handlekraft for å trygge Norge, må man undres hva som egentlig skal til.
Den nye langtidsplanen for Forsvaret er knapt kommet i gang, men mye tyder på at deler av den allerede er utdatert. Verden har endret seg raskere enn planverket.
Tenk nytt
Krigen i Ukraina har vist oss at moderne krigføring krever fortløpende utvikling, gjerne i tette samarbeid mellom soldaten som sluttbruker og industrien som utvikler. Det kreves større grad av fleksibilitet, raskere tempo i utviklingen og ikke mist anskaffelser på løpende bånd.
Vi befinner oss i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig.
Russland har ført en brutal krig i tre år, og viser ingen tegn til å gi seg. Dette er ikke bare en konflikt mellom to land, men et varsel til hele Vesten om hva som står på spill.
Derfor må også Norge tenke nytt.
Skal vi ha et effektivt og avskrekkende forsvar, må vi bygge det for dagens og morgendagens trusler, men forandringer må skje utenat vi mister fotfeste og dermed militær evne og handlekraft i prosessen.
Nye innskjøpsregler
Erfaringene fra Ukraina viser at droner, elektronisk krigføring og fleksible systemer er avgjørende. Vi må satse på teknologi, samarbeid og produksjonsevne slik at vi kan forsvare oss i hele bredden av de trusler en moderne krig vil kaste på oss.
Norsk forsvarsindustri er verdensledende på mange områder. Vi burde bruke det som et konkurransefortrinn. Lange leveringstider på våpen og materiell kan kuttes kraftig dersom byråkratiet justeres og industrien får forutsigbare rammer.
DRONER: En ukrainsk soldat følger med før en serie droner av typen An-196 Liutyi skal sendes mot Russland 14. oktober.Fiti: Evgenyj Maloletka, AP, NTB
Langsiktige kontrakter og garantier til små og mellomstore bedrifter vil gi raskere produksjon, innovasjon og arbeidsplasser. Satsing på norskproduserte langtrekkende droner burde være en av flere ting som burde prioriteres.
Forsvarsdepartementet, i nært samarbeid med Riksrevisjonen, burde snarest kontakte Finansdepartementet og utarbeide nye innkjøps- og forvaltningsregler for å få fortgang i innkjøp, og sørge for å øke norsk militær kampkraft og ikke minst utholdenhet.
Finland og Sverige handler raskt
Anskaffelse av nytt materiell og særlig gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina må kunne gjøres raskere på grunn av den urolige verdenssituasjonen.
Men det hjelper lite med gode planer om Forsvaret ikke får trene, seile og øve. I dag hindres utvidelse og utvikling av skytefelt av hensyn til byråkrati, klima og særinteresser.
Det er uakseptabelt.
Vår forsvarsevne og beredskap må veie tyngre enn slike hensyn. Når våre naboer Finland og Sverige handler raskt og målrettet, kan ikke Norge bli stående igjen på stedet hvil i papirmøter.
Det viktigste nå er å bygge troverdig forsvarsevne raskt. Vi har ikke tid til å vente på utredninger og prosesser. Vi må tørre å prioritere beredskap fremfor symbolpolitikk, og styrke de systemene som faktisk beskytter folk. Menneskene må være kjernen i vårt forsvar, den enkelte innbygger og soldat må settes i best mulig stand til å motstå krigens redsler.
Vi har alt å vinne på å handle resolutt, og alt å tape på å vente.
