Nordmenn spiller viktig rolle i ukrainske spesialoperasjoner

UKRAINA (Forsvarets forum): Fra et havneområde på Askøy er et gammelt og slitt båtskrog fraktet hele veien fra Norge til Ukraina. Nå brukes det som støpeform for patruljebåter og sjødroner.

Ved hjelp av norske frivillige blir skroget fra Norge en del av ukrainske spesialoperasjoner.

– Norge er en av verdens ledende nasjoner innen utvikling og produksjon av marine fartøyer. Derfor vil samarbeid med deres produsenter gi oss unike muligheter til å styrke vår dominans i Svartehavet, sier pressetalsmann ved direktoratet for etterretning i det ukrainske forsvarsdepartementet Andrij Jusov.

Hemmelig sted

På et hemmelig sted i Ukraina ligger en liten garasje. Den er omgitt av vegetasjon og diverse skrapdeler. På innsiden av garasjen jobbes det på spreng. En bestillingen fra den ukrainske etterretningstjenesten klargjøres.

Blant de frivillige er nordmannen Kim Patrick Hunsdal. Han har kjempet i Ukraina av og på siden 2022.

– Det har vært en overgang å gå fra å delta i kampoperasjoner til å jobbe med frivillige prosjekter, som dette båtprosjektet. Men nå synes jeg det er både avslappende og meningsfylt, sier nordmannen.

På sikt ønsker Hunsdal å gå tilbake til tjeneste ved fronten, men han legger ikke skjul på at krigen har satt sine spor og at det bra med litt avstand fra krigens brutalitet.

Båten har fått navnet Ragnar, oppkalt etter hovedkarakteren Ragnar «Lothbrok» Sigurdsson fra den kjente tv-serien Vikings.

Den er 28 fot, utstyrt med to motorer på til sammen 400 hestekrefter og gjør 50 - 60 knop. Båten som skal frakte ukrainske spesialsoldater er et samarbeid mellom Veteran Aid Ukraine (VAU), Fritt Ukraina og PBO Boats Ukraine.

Ragnar er den første båten i prosjektet som leveres til ukrainske styrker.

Ukraina oppnådd mange høyteknologiske gjennombrudd som kun har vært mulig takket være frivillige initiativ, ifølge Jusov.

– En stor del av logistikken og til og med produksjonen hviler på deres skuldre. Dette gjør at vi kan tilpasse oss endringer mer effektivt og raskt, ta i bruk ny teknologi og overgå fienden ikke i kvantitet, men i kvalitet, sier han.

– Veien blir til mens vi går

– Dette er en prototype og i prinsippet er det vi ser på et patruljefatøy som blir designet for en ukrainsk spesialavdeling, forteller leder for VAU Daniel Viksund.

En av de største fordelene med denne prosessen er at de ukrainske spesialsoldatene har vært med på å bestemme og påvirke hvordan produktet skal bli. Dermed får de det de trenger og ikke noe annet, ifølge Viksund.

– De vil ha det enkelt og funksjonelt. God fart og lastekapasitet. Det er det de får, sier han.

Båtskrogene støpes, bygges, tilpasses og klargjøres for sjøsetting. Hvordan de ukrainske spesialavdelingene velger å utstyre dem med våpenplattformer eller bruke dem, er opp til dem.

Prosjektet har pågått i rykk og napp siden mars i år, opplyser Viksund og legger til at de har fått på plass prototypen på rundt fire måneders arbeid.

– Veien blir til mens vi går. Vi har helt tiden underveis måttet tilpasse og finne løsninger, sier han.

Båtene skal kunne frakte seks til åtte fullt utstyrte spesialsoldater og ha en lastekapasitet på to til tre tonn, ifølge Viksund.

Skrogene består i hovedsak av glassfiber. Dette skal gi båtene lavere signatur og gjøre dem vanskeligere å oppdage på blant annet radar sammenlignet med båter som er bygget i annet materiale.

– Dette er svært mobile høyhastighetsbåter. De vil styrke vår rekognoserings- og logistikkapasitet og vil dessuten kunne bistå i kampoperasjoner, sier den ukrainske pressetalsmannen Jusov.

Høyrisikooperasjoner på fiendens territorium

For spesialsoldater som skal utføre høyrisikooperasjoner på fiendens territorium, er det avgjørende med minst mulig avtrykk for å unngå å bli oppdaget. Det kan være forskjellen på liv og død.

Prosjektet har fått oppmerksomhet blant av flere ukrainske enheter som ønsker tilsvarende båter. Til nå har det kommet forespørsler på rundt 30 enheter.

– Målet vårt er å skape en flåte av små flerbruksfartøyer som er i stand til å utføre et vidt spekter av oppgaver. Vi har ikke til hensikt å konfrontere den russiske flåten «ansikt til ansikt». Målet vårt er å gjennomføre en strategi med asymmetriske aksjoner som fienden ikke vil være forberedt på. Det er det som gir oss en fordel, sier Jusov.

– Hvordan planlegger dere konkret å bruke dem?

– Det finnes ikke et direkte svar på et slikt spørsmål — ikke bare på grunn av hemmelighold. Oppgaven vår er å bruke disse båtene som en flerbruksplattform hvor mange modifikasjoner kan utvikles for ulike oppdrag, blant annet landgangsoperasjoner, evakuering av sårede og rekognosering. 

– Selvfølgelig vurderer vi også muligheten for å bruke denne plattformen til å utvikle en ny type ubemannet fartøy som kan operere i de farligste områdene, uten å sette våre folk i fare, sier han.

Båtene bygges i hovedsak av norske og amerikanske veteraner, i tillegg til skadde ukrainske soldater. 

– De finner det meningsfylt å kunne bidra til krigen, selv om de på grunn av sine skader kanskje ikke kan delta direkte i kamphandlinger lenger, sier Viksund.

Merket av russerne

De fleste steder der det gjøres en jobb for den ukrainske krigsinnsatsen, er et mål for russiske angrep. Det gjelder også dette prosjektet.

– Vi prøver å være så forsiktige vi kan, samtidig så er jeg allerede merket av russerne, så for meg er det egentlig det samme, sier Viksund og legger til at alle som er med på dette er vel vitende om risikoen det kan innebære.

Viksund er på en russisk liste over fremmedkrigere i Ukraina som sirkulerer på sosiale medier, blant annet Telegram.

Skilsmisse, droner og raske båter

En annen til stede i garasjehallen er amerikaneren Scott Lyden. Gjennom en felles bekjent ble han gjort oppmerksom på dette prosjektet. Floridamannen har tidligere erfaring med båter og tenkte umiddelbart at han kunne bidra.

Lyden har vært mye fram og tilbake til Ukraina siden begynnelsen av krigen. Han har bakgrunn som paramedic.

– Jeg har gjort litt av hvert i livet, men jeg tror jeg ble skilt eller noe, det gjorde at jeg bestemte meg for at det ikke var noe som holdt meg tilbake, sier Lyden og drar på smilebåndet.

Den første tiden i Ukraina jobbet han med donasjoner, spesielt sanitetsutstyr til ukrainske stabiliseringspunkter ved fronten.

– Båtbyggingen står i sterk kontrast til det jeg har drevet med her tidligere, men jeg begynner å få sansen for det, sier han.

– Også er de jo ganske kule, de ser akkurat ut som disse kartellbåtene man smugler narkotika i, legger han til.

Klar til strid

Dagen er kommet for å teste båten på vann. To ukrainske menn ankommer stedet der båten bygges med en kranbil. En misforståelse gjør at kranbilen ikke er dimensjonert for å frakte båten. Etter noen iherdige forsøk må de innse at slaget er tapt. 

Forsterkninger kalles inn og en større kranbil kommer til unnsetning. Denne gangen går det, og båten kan kjøres til området der den skal gjennomføre sin første test.

Det går akkurat for kranbilen å passere på den smale landeveien som leder inn til den lille innsjøen. Langs vannkanten nyter ukrainere solen.

Lyden av fuglekvitter og badende ukrainere brytes av motorduren til 400 hestekrefter. På den lille ukrainske innsjøen er et båtskrog fraktet hele veien fra Norge sjøsatt. 

Testen er vellykket. Båten ligger slik den skal i vannet og prosjektet kan tas videre til neste fase. Snart er den klar for slagmarken.

Et annet sted i landet venter spente ukrainere på beskjed om hvordan det har gått. Blir skroget fra det kalde nord deres neste framkomstmiddel i strid eller ikke.

– Denne krigen vil gå inn i historien som den «første teknologiske krigen». I den forstand må vi vinne kampen innen utvikling og implementering av nye teknologier, sier Jusov.