Nyheter

TRAGEDIE: Forsvarets bidro tungt på flere områder med arbeidet i skredområdet på Gjerdrum.

Tre år siden skredet på Gjerdrum

Ti personer mistet livet i katastrofen da et område på rundt 300 ganger 700 meter raste ut og dro med seg mer enn 30 boenheter. Forsvaret bidro i søk- og redningsarbeidet.

Publisert Sist oppdatert

Tre år etter det katastrofale leirskredet på Ask i Gjerdrum åpnes dørene til kulturhuset slik at kommunens innbyggere kan samles.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Det blir en dag for litt stillhet, der vi skal huske, samtidig som vi ser framover, sier den ferske Gjerdrum-ordføreren Karl-Arne Johannessen til NTB.

Høyre-mannen overtok i høst ordførerkjedet fra Aps Anders Østensen. Han satt i kommunestyret i forrige periode, og da leirskredet gikk romjulsnatten natt til 30. desember for tre år siden, ble han kontaktperson for dem som ble evakuert til Olavsgård.

– Det er jo sånn i livet at uansett hvor brutale ting er, så må man gå videre i livet, sier han.

Saken henlagt

Ti personer mistet livet i katastrofen. Et område på rundt 300 ganger 700 meter raste ut og dro med seg mer enn 30 boenheter i boligfeltet Nystulia. 1600 innbyggere ble evakuert.

Les også: Dette er historiene soldatene som var ved skredet

Et ekspertutvalg har fastslått at erosjon i en bekk i kombinasjon med en regnvåt høst utløste skredet. I februar 2022 ble Gjerdrum kommune siktet for manglende oppfølging av varsler og for ikke å ha iverksatt tiltak. I november samme år ble det klart at statsadvokaten hadde henlagt saken.

Mange har behov for å samles og minnes det som skjedde. Lørdag ettermiddag vil det være en samling på kulturhuset mellom klokken 16 og 19.

– Vi har invitert til åpent kulturhus med kaffe og vafler, og der vi kan prate sammen, men jeg er usikker på hvor mange som kommer. I fjor tror jeg det kom litt over 100 personer, sier Johannessen.

Lyshjerte i gropen

Den tidligere idretts- og håndballpresidenten forteller at de som ble hardest rammet, har ønsket en lav profil på arrangementet. Nede i rasgropen skal det være en privat markering der det blir laget et lyshjerte.

Les også: Etterretningsbataljonen bidro til funn i rasområdet

– Det er klart at noen er mye sterkere rammet enn andre. Samtidig synes vi at samholdet som kom fram da katastrofen sto på, fortsatt vises mellom innbyggerne i bygda. Vi kjenner jo de fleste som er rammet, og vi stiller opp når vi kan, sier ordføreren.

I skredgropen jobbes det nå med det kommunen kaller en generasjonspark.

– Ta gropen tilbake, kaller vi det. Og så arbeider vi nå med å lage et minnested, noe som er veldig viktig. Vi involverer befolkningen i alt vi skal gjøre i området, forteller Johannessen.

BIDRO: Peder Selmer fra Ingeniørbataljonen jobbet i skredområdet. I bakgrunn ser man en pansret brolegger, den ble brukt så søk- og redningsmannskaper kunne ta seg inn i rasområdet.

Forsvaret bidro tungt i redningsarbeidet

Luftforsvaret stilte med overvåkingsfly og bidro med helikopter i redningsarbeidet. Fem prester fra Forsvaret dro også til Gjerdrum. De bisto både pårørende og soldater.

Innsatsstyrke Derby rykket inn onsdag 30. desember 2020 og 2. januar 2021 tok HV-02 over vakt- og sikringsoppdraget. Så overtok område Østmarka oppdraget torsdag 7. januar.

Ingeniørbataljonen, Forsvarets spesialkommando og Etterretningsbataljonen bidro alle over lengre perioder.

Ingeniørbataljonen la en bro inn i rasområdet slik at redningsmannskapene kunne komme inn. Rett før rakettene gikk til himmels kom forespørselen om Ingeniørbataljonen kunne dra til Gjerdrum. Få timer senere var den første kolonnen på plass. De stilte også med fire lag på åtte personer som støttet brannvesenet i søk og redning.

Forsvarets spesialkommando tok blant annet kontroll på luftrommet, slik at redningsmannskap i skredområdet kunne jobbe trygt og Etterretningsbataljonen stilte med analytikere som bidro til funn i skredområdet.

Powered by Labrador CMS