Meninger

STYRING: Kaptein Støre er helt avhengig av båtsmann Gram i utkikkstårnet for å styre klar av det uunngåelige isfjellet, skriver innleggsforfatterne.

Regjeringens strategiske bommert

Staten har skuslet bort en mulighet til å finne fram til en løsning til det beste for ansatte i Forsvaret.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

«Å anke denne saken er en strategisk bommert. Det siste vi trenger nå, er at enda flere slutter i Forsvaret. Vi må gjøre alt vi kan for å holde på de dyktige fagfolka våre, og dette sender feil signal».

Det sier stortingspolitiker Ingrid Fiskaa (SV) til Forsvarets forum.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) kunne ikke vært mer enig. Staten har skuslet bort en mulighet til å finne fram til en løsning til det beste for den ansatte i Forsvaret, som sikrer forsvarsevnen ved at vi legger til rette for å beholde dyktige menn og kvinner.

Det kan virke som om det i enkelte deler av staten er etablert en tro på at det er mulig å få tilgivelse for å ikke vite hva man gjør. Fremgangsmåten staten viser overfor eget militært personell, synes i alle fall å bære preg av at man ikke ser rekkevidden av statens egne handlinger.

Et enstemmig Storting ga 11. juni 2024 regjeringen Støre marsjordre om et storstilt, men strengt nødvendig, løft for forsvarsevnen. 

Oppdraget gikk til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Foruten å være ansvarlig statsråd, og den nærmeste å ansvarliggjøre for pensjonskaoset som truer rikets sikkerhet, har han også ansvaret for særlovgivningen for Forsvarets personell. Gitt situasjonen, bør statsråden derfor trå varsomt.

Kjepper i hjulene

Pensjonsutfordringene for de militært tilsatte er mangefasetterte. Utover at det bare er deler av inntekten som er pensjonsgivende, stikker andre deler av regjeringen kjepper i hjulene for det oppdraget regjeringen Støre fikk av Stortinget.

Statens pensjonskasse som, på vegne av staten, anket dommen fra Gulating Lagmannsrett, en knapp uke etter marsjordren fra Stortinget, sorterer under arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Hun har ansvaret for de statlige pensjonene. 

I august 2023 ble det etter en lengre prosess oppnådd en enighet om endringer i pensjonsordningen for statsansatte med særaldersgrenser. For den eneste gruppen av ansatte i staten med pliktig fratreden, de militære, ble prosessen ikke ferdigstilt. Her pågår det fremdeles arbeid from mot fristen 1. juli 2024. 

BFO har ikke kunnet stille seg bak endringene til tidligpensjon. 

For de militære er de forespeilede ordningene for dårlige. Et betydelig antall militært tilsatte har snart holdt pusten i ett år i påvente av at endringene som de risikerer å utsettes for, forhåpentligvis blir bedre. 

De forespeilede endringene river nemlig beina under forutsetninger for karriere- og livsløpsvalg. Skremmende mange gir uttrykk for et snarlig karriereskifte om de forespeilede endringene vedtas av Stortinget uten tilpasninger for de militære. Konsekvensene synes ingen i regjeringen å være nevneverdig opptatt av. 

Et synkende skip

Regjeringen Støres langtidsplan for Forsvaret, kan i denne sammenhengen billedlig sammenlignes med Titanic. Kaptein Støre er helt avhengig av båtsmann Gram i utkikkstårnet for å styre klar av det uunngåelige isfjellet, men står overfor at fyrbøter Brenna spar på kull i fyrrommet og øker farten mot katastrofen.

Personellet er langtidsplanens akilleshæl. Når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) drar til Nato Summit i juli 2024, vil han trolig stolt fortelle de andre regjeringslederne i Nato at Norge oppfyller 2 prosentmålet i 2024 som forutsatt. Han vil trolig også vise til at Stortinget vil bruke mer enn svimlende 1600 milliarder kroner på forsvar i perioden 2025–2036. 

At regjeringen hans har startet et korstog mot eget militært personell er det vel heller tvilsomt at han kommer til å nevne. En militær struktur uten personell gir nemlig ingen troverdighet.

Det er ikke bare forsvarsministeren som bør komme på banen. Ansvarlig statsråd for den strategiske bommerten om å anke dommen fra lagmannsretten er Tonje Brenna. Omfanget av oppdraget regjeringen er gitt fra Stortinget kan ikke være forstått, eller så saboterer regjeringspartiene for hverandre. Ansvaret for regjeringen og oppdraget fra et samlet Storting ligger likevel til slutt på Jonas Gahr Støre.

Det finnes ikke rom for tvil, det er varslet isfjell rett forut. Kaptein Støre bør derfor gi ordre om å svinge hardt babord for å unngå katastrofe. Kommer ikke ordren snart, er det behov for at Stortinget sier: Regjeringen Støre, kom i takt!

Powered by Labrador CMS