Risikerer livet for internett

ARENDAL (Forsvarets forum): – Vi som selskap prøvde å forberede oss i over ett år. Men virkeligheten var annerledes enn vi ventet.

Det sier Volodymyr Kabanenko til Forsvarets forum. Han var teknisk visedirektør i teleoperatør-selskapet Kyivstar da det ble tydelig at Russland kunne komme til å invadere landet i 2022. 

Teleoperatøren Kyivstar hadde begynt å forberede seg før fullskalainvasjonen. Hva skulle de gjøre om fienden kom fra øst? Fra sør? Kanskje kom det en invasjon på to fronter? 

– Erfaringen vår startet i 2014, da Krym ble okkupert. Da bestemte vi at vi måtte kutte det segmentet av nettet. Beslutningen ble tatt i samråd med myndighetene. Men det fantes ingen klare regler eller anbefalinger for hva man skal gjøre i slike tilfeller. Det var vanskelig. Og så kom okkupasjonen i øst, sier Kabanenko.

Det fikk konsekvenser for teleoperatørene, og dermed også deler av Ukrainas befolknings nettilgang, hver gang frontlinjene flyttet seg. Når både russiske og ukrainske soldater skulle grave skyttergraver, var det lett å treffe sårbare fiberkabler. 

– Etter invasjonen ble det mange fiberbrudd. Transmisjonen led mye fordi frontlinjen flyttet på seg, og mange brudd skjedde når begge sider gravde forsvarsverk – skyttergraver og slikt. 

Vanskelige vurderinger

Kabanenko var nylig på Arendalsuka for å fortelle om hvordan selskapet forberedte seg, og hvordan Kyivstar og andre ukrainske teleselskaper har jobbet på spreng de siste årene for å holde tilgangen til mobil- og internett åpen. 

De satt krisestab og prøvde å spå endringene som kunne komme for de rundt 1000 ansatte i selskapet. 

– I vår prognose anslo vi at rundt ti prosent av våre ansatte ville flytte fra den østlige og sentrale delen av landet til den vestlige delen, forteller Kabanenko. 

Men da Russland rykket inn endret bildet seg: 20 prosent av de ansatte flyttet fra øst mot vest i Ukraina, og ti prosent dro til utlandet. Om lag fem prosent kalt inn til tjeneste i det ukrainske forsvaret, selv om de skulle være under den beskyttende paraplyen «samfunnskritisk personell». 

– Det var massiv forflytning av mennesker, og på grunn av det mistet vi roamingtjenester. Faktisk ble trafikkrutene mellom Ukraina og Europa, samt basestasjonene ved grensen, overbelastet. Vi slet med dette, og fikk hjelp fra våre internasjonale partnere, sier Kabanenko i Arendal. 

Store ødeleggelser

Teleselskapene samarbeidet tidlig om å holde nettet oppe og strømmen i gang. Om en av de tre operatørene ikke fungerte i en del av Ukraina, kunne kundene bruke et av de andre og omvendt, takket være nasjonal roaming. Sammen kjempet de mot ødeleggelse av basestasjoner, fiberkabler og angrep på strømnettet. 

– I starten av 2022 var det et problem at basestasjoner ble ødelagt. Da russerne rykket frem mot Kyiv fra nord og øst, ødela russiske styrker basestasjoner med vilje – fordi folk brukte mobiltelefonene sine til å informere det ukrainske militæret om de russiske troppenes bevegelser. Så de ødela basene for å hindre kommunikasjon, sier Kabanenko til Forsvarets forum. 

Det var Telia som inviterte Kabanenko til Arendal. Sikkerhetsdirektør Erik Wehler var også på plass i sørlandsbyen.

– Vi har sett hvordan de tilpasset seg i Ukraina, for eksempel ved å dele fiberinfrastruktur mellom selskaper, bygge flere ruter for trafikk, og bruke mobile basestasjoner for å dekke hull. Det er tiltak vi også vurderer her i Norge, sier han til Forsvarets forum. 

Ukrainske teleoperatører har måttet lære seg å operere under beskytning, okkupasjon og cybertrusler, forteller Kabanenko.

– Fra høsten 2022 begynte russerne å angripe energiinfrastruktur. Det ble mange såkalte «planlagte utkoblinger» på grunn av mangel på strøm. Dette var et stort problem for operatørene, og alle operatørene måtte styrke nødstrømløsningene ved basestasjonene.

Men det var lettere sagt enn gjort. 

– Det krever enorme investeringer, og man må endre prosjekter, avtaler med energiselskaper og grunneiere. Bare dokumentasjonsprosessen tar et halvt til ett år. Så myndighetene forsøkte å endre reglene slik at energiselskapene kunne gi midlertidig tillatelse uten all dokumentasjon. Dette er det operatørene gjør nå, sier han. 

Telia-sikkerhetsdirektør Wehler mener Norge bør se på regelverket før krisen inntreffer. 

– Det finnes begrensninger i lovverket, både i sikkerhetsloven og ekomloven, som sier at vi må kunne drifte alt fra Norge. Det gjør oss mindre fleksible i en krise, for eksempel når vi har behov for å rute trafikk via naboland. Derfor er det viktig å se på regelverket i fredstid, så vi ikke står fast den dagen en krise oppstår, sier Wehler. 

Han trekker også fram at Norge har utfordringer med nasjonal roaming, som har blitt mye brukt i Ukraina.  

– Det er utfordringer blant annet når det gjelder kapasitet. Det kan være fornuftig å vurdere enklere løsninger, sier Wehler, og trekker fram at det kanskje ikke er realistisk at alle skal ha samme kapasitet i en krigssituasjon som i fredstid. 

– Da må vi prioritere kritiske ressurser – bruk av eSIM kan gi oss rask og fleksibel distribusjon, også til allierte styrker fra Nato eller Heimevern-styrken, uten at man står på bakken og deler ut fysiske SIM-kort, sier Wehler. 

Ligger åpent i lende

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) var merkbart hes etter 18 arrangementer under Arendalsuka, men fra scenen fikk hun fortalt at det snart legges fram en ny nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastrukur i Norge. 

– Det er den infrastrukturen som bærer samfunnet på sine skuldre. Vi ser at den er utsatt. Vi har allerede gjennomført en del regionale sårbarhets- og risikoanalyser av den digitale infrastrukturen, der vi startet med Finnmark og har bevegd oss nedover. 

Der fant de eksempler på sårbarheter på det regionale nettet, og føringsveier som ligger i åpent landskap. 

– Det er selvfølgelig krevende når de ligger åpent i lende i en bekk, som ved heftig nedfall kan bli revet av eller utsatt for sabotasje. Vi gjør mange konkrete tiltak basert på de analysene for å forsterke og gjøre den digitale infrastrukturen mer robust, sier digitaliseringsministeren. 

Tre punkter

Kabanenko forteller at Russland særlig har angrepet fordelingspunkter for strøm – transformatorstasjoner – som omformer høyspenning til lavspenning for byer og distrikter.

– Det var hovedmålene. Også store kraftverk ble rammet. Resultatet ble blackouts på ti timer eller mer. Selv med dieselgeneratorer var det vanskelig å holde basestasjoner i drift, sukker han. 

Det er tre punkter Kabanenko mener er særlig viktige å ha kontroll på, for å kunne stå imot en så krevende situasjon som de har blitt satt i som teleoperatører: Mennesker, strøm og infrastruktur. 

– Ingeniørene må håndtere alle utfordringene – fiberkutt, ødelagte basestasjoner under forflytninger. Ikke alle flyttet fra øst til vest – noen ble værende for å vedlikeholde nettet manuelt, fordi mye av arbeidet måtte gjøres ute i felt, sier Kabanenko. 

Hver ingeniør må bestemme selv om de ville bli igjen i områder som kunne bli okkupert av russiske styrker. 

Men Kabanenkos viktigste råd er imidlertid at man må være forberedt på det uventede.

LES OGSÅ:

Langtidsplanen

Forsvarssjefen: Store beslutninger tas i 2025 og 2026

droner

– Vi er vitne til en fundamental militær revolusjon

Forsvarets forum i Ukraina

Ble nektet militærtjeneste – kriger i Ukraina