HAAG (Forsvaret forum): Lørdag slapp amerikanske fly bomber over tre kjernefysiske anlegg i Iran. Bombingen kom etter at Iran og Israel utvekslet nesestyvere i form av fly- og missilangrep.
Annonse
Trumps uttalte mål med bombingen er å hindre Iran i å utvikle atomvåpen, et mål mange støtter, både i USA og Europa.
Om middelet er egnet til å gjøre Iran til en mindre trussel, er et annet spørsmål.
Det var ikke dette Nato-landenes toppledere trengte ved inngangen til alliansens toppmøte i Haag denne uken. Som om ikke en krig i Ukraina er nok.
Sikkerhetspolitiske konsekvenser
Foreløpig er det uklart hvilke skader det amerikanske bombetoktet forårsaket på Irans atomanlegg.
Trump-administrasjonen erklærte tidlig at de hadde forårsaket store ødeleggelser. Iran hevder på sin side at viktig materiell var fjernet fra målene før bombene traff. Det vil ta lang tid før de reelle konsekvensene på bakken blir kjent.
Det vil også ta tid før det blir klart hvilke sikkerhetspolitiske konsekvenser angrepet kommer til å få. Resultat blir ikke nødvendigvis det Trump ønsker seg.
Uønsket budskap
Beskjeden USA vil sende Iran og andre aspirerende atommakter er: Det lønner seg ikke å utvikle atomvåpen, og vi vil bruke våpenmakt for å hindre at det skjer.
Samtidig viser operasjonen hvor attraktivt atomvåpen er. Det gir reell beskyttelse. Nord-Korea, en destabiliserende faktor i indo-stillehavsområdet, en uttalt fiende av USA og er land som har atomvåpen, blir ikke bombet.
STEALTH: Et amerikansk B-2 bombefly på vei inn for landing på Whiteman luftbase i Missouri søndag, etter et bombetokt i Iran.Foto: David Smith, AP, NTB
Frykten for at Russland skal bruke atomvåpen gjør at Nato legger begrensninger på våpenhjelpen til Ukraina. Blant annet tok det lang tid før mange Nato-land godtok at Ukraina brukte dem på mål på russisk territorium.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at Iran oppfatter budskapet slik: Atomvåpen gir sikkerhet.
Konsekvenser på sikt
Konsekvensen av krigen mellom Israel og Iran og USAs bombing er mindre stabilitet i Midtøsten. Iran kommer kanskje ikke til å gjennomføre noen større gjengjeldelsesangrep mot amerikanske mål. På sikt vil Iran trolig trappe opp forsøkene på å motarbeide USA og resten av Vesten.
Så lenge Iran er opptatt i en væpnet konflikt med Israel og USA, får landet mindre tid og ressurser til å støtte Russland i krigen mot Ukraina. Russland har mottatt våpenhjelp fra Iran til bruk i Ukraina, men kommer neppe til å gjengjelde tjenesten i dette tilfellet.
President Vladimir Putin fordømmer angrepene, men sier han tar med i beregningen at det bor to millioner mennesker fra Sovjetunionen og Russland i Israel.
Likevel har ayatollaene i Teheran ytterligere en grunn til å støtte Russlands invasjon. Alt som kan lage vanskeligheter for USA og dets allierte vil være til Irans fordel.
Undergraver folkeretten
Om angrepet på Iran er en hodepine for europeiske statsledere, kan Putin gni seg i hendene. Alt som tar oppmerksom vekk fra Ukraina er til hans fordel.
Selv om USA kanskje ikke kommer til å gjennomføre flere egne angrep på Iran, vil Washington trolig bistå Israel videre om krigen fortsetter. Dermed kan luftvern, ammunisjon og andre våpen heller bli sendt til Israel enn Ukraina.
Russland får også et moralsk argument. Når USA bryter folkeretten, undergraver Trump en verdensorden basert på lov og rett.
På sikt har heller ikke Putin nytte av et Midtøsten i flammer. Mens Nato-landene møtes i Haag for å forme alliansens fremtid, er det derimot akkurat det han kunne ønske seg.
