Knapt et skudd ble avfyrt da opprørerne inntok den afghanske hovedstaden, og det gamle regimet med president Ashraf Ghani i spissen flyktet.
De siste dagene har det vært rolig i Kabul, med unntak av kaotiske tilstander på flyplassen, der tusenvis av afghanere som har jobbet for vestlige styrker og ambassader, desperat forsøker å komme seg ut av landet.
I Kabul kontrollerer Taliban-soldater byens gater og sjekker folks identitetspapirer, men det er ikke meldt om arrestasjoner eller vilkårlige henrettelser.
Forsonende tone
Under sin første pressekonferanse etter maktovertakelsen slo Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid også an en forsonende tone.
– Vi kommer ikke til å søke hevn, alle våre motstandere er benådet, sa han.
Utlendinger er trygge, kvinners rettigheter skal respekteres og jenter skal få gå på skole og studere, forsikret Mujahid videre.
«Nye» Taliban ønsker også uavhengige medier velkommen, så sant de ikke motarbeider «nasjonale verdier», sa talsmannen, som også lovet at Afghanistan aldri mer skal bli base for grupper som al-Qaida.
– Afghanistans territorium skal ikke brukes mot noen. Det kan vi forsikre verdenssamfunnet om sa Mujahid.
Frykter al-Qaida
Flere vestlige ledere har uttrykt bekymring for at Afghanistan igjen skal bli base for al-Qaida. De overser blant annet at det ikke var Taliban som inviterte Osama bin-Laden til å etablere base i landet i 1996, men krigsherren Abdul Rasul Sayyaf.
Les også: Oberstløytnant Tormod Heier mener det afghanske regimet var dømt til nederlag da Nato trakk seg ut.
Sayyaf en kjent som en svoren motstander av Taliban, har tette bånd til Saudi-Arabia, har i årevis sittet i Afghanistans nasjonalforsamling og nøt stor tillit hos avgåtte president Ghani.
Det underslås også ofte at Taliban ville kaste ut al-Qaida etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, fordi de mente at Osama bin-Laden og hans terrornettverk hadde misbrukt den pashtunske gjestfriheten. Det rakk de aldri å gjøre før USA og vestlige allierte bombet krigsherrene i den såkalte Nordalliansen til makten i Kabul.
Kjempet mot IS
Taliban har siden 2015 også kjempet innbitt for å holde den ytterliggående islamistgruppa IS unna Afghanistan, noe de stilltiende har høstet anerkjennelse for, selv i USA.
De to gruppene er dypt splittet i synet på ideologi og taktikk og har utkjempet flere slag nordøst i landet.
– Håpet er at en forhandlingsløsning vil bringe Taliban inn i regjeringen og dermed også inn i kampen mot IS. De kjenner fjellene, de kjenner terrenget, dette er deres territorium, sa en amerikansk etterretningsoffiser i Kabul i 2019.
Erfaring og modenhet
Mujahid understreket under pressekonferansen at det nye Taliban-regimet vil være helt annerledes enn da bevegelsen styrte i årene 1996 til 2001.
– Når det gjelder ideologi og tro, er det ingen forskjell. Men om vi legger erfaring, modenhet og innsikt til grunn, er det utvilsomt mange forskjeller, slo han fast.
Les også: Tidligere tolk for Forsvaret reagerer på statsministerens uttalelser om lokalt ansatte afghanere.
Talibans talsmann i Doha, Suhail Shaheen, understreker også at det er nye tider. Kvinner vil ikke lenger bli pålagt å iføre seg heldekkende burka, sier han i et intervju med Sky News.
Forsiktig optimisme
Uttalelsene vekker forsiktig optimisme i Vesten, blant annet hos Storbritannias forsvarssjef Nick Carter. Han berømmer Taliban for å holde ro og orden i Kabuls gater og sier at britiske styrker «mer enn gjerne» innleder et samarbeid med dem.
– Vi mottar ikke rapporter om at de opptrer på en like ond måte som de gjorde tidligere, sier han til Sky News.
– Verden bør gi Taliban en mulighet til å danne ny regjering i Afghanistan og vil da kanskje oppdage at opprørerne, som i årtier ble oppfattet som militante, har blitt mer fornuftige, sier Carter til BBC.
Snev av håp
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen ser også med forsiktig optimisme på uttalelsene fra Taliban.
– Vi klør oss faktisk litt i hodet fordi det Taliban sier viser jo toner som gir et snev av håp. Så gjenstår det å se hva de gjør. Det er ikke alltid sammenheng mellom hva de sier og hva de gjør. Men det vi ser i praksis er et mer pragmatisk Taliban, sier Kristoffersen til NRK.
FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, den norske diplomaten Kai Eide, mener at løftet om amnesti til medlemmer av sikkerhetsstyrkene og den gamle administrasjonen er positivt.
– Men når det gjelder kvinner og ytringsfrihet så er jeg ikke så optimistisk, sier Eide til NRK.
På sivilisert vis
Russland og Kina var blant de første som sa seg villige til å samarbeide med det kommende Taliban-regimet, og USA utelukker heller ikke et samarbeid.
– De sender positive signaler og opptrer på sivilisert vis, heter det i en uttalelse fra Kreml.
– Taliban sier at de vil respektere innbyggernes rettigheter, og vil ta dem på ordet og se om de holder det dette løftet, sier en talsmann for amerikansk UD, Ned Price, til AFP.
Taliban på tivoli
For de mange tusen Taliban-krigere som de siste dagene har strømmet til Kabul, var møtet med storbyen et sjokk. De fleste av dem kommer fra landsbygda og har aldri satt sine bein i en by før, og inntrykkene er derfor overveldende.
En journalist fra nyhetsbyrået AP snakket med en av dem, Ezanullah, som ble forfjamset da to kvinner hilste på ham på gata.
– De sa at de var redde for oss og mente at vi var forferdelige, men jeg sa at de er mine søstre, og at vi vil la kvinner gå på skole og ta utdanning og gi dem sikkerhet, forteller han.
– Husk bare på hijaben, la han til, og viste til det islamske hodeplagget som dekker håret, men ikke ansiktet.
Ikke overbevist
Mange afghanere lar seg imidlertid ikke overbevise av Talibans nye sjarmoffensiv, og den eldre garde husker godt det brutale styret sist de hadde makten.
Kvinner fikk ikke arbeide og måtte bære burka offentlig, de som var anklaget for utroskap ble steinet, tyver fikk hender amputert, og TV og musikk var forbudt.
Den eneste datamaskinen i landet skal ha tilhørt Talibans enøyde leder mulla Omar, men han visste angivelig ikke hvordan han skulle skru den på.
Kabul lå i ruiner etter år med brutal borgerkrig, selv statsråder lå i full krig med hverandre, og sikkerhet og offentlige tjenester var fremmedord.
Taliban-krigerne som nå har inntatt byen, er utstyrt med smarttelefoner. Bilder i sosiale medier viser hvordan de storkoser seg, husker på en lekeplass , hopper på trampoline , kjører radiobil på et av byens tivoli, spiller piano og trener på et treningssenter.
Samler inn våpen
Kabul er nå hjem for 5 millioner mennesker, fem ganger så mange som sist Taliban hadde makten, og byen har vært preget av omfattende kriminalitet de siste årene. Taliban har lovet å slå hardt ned på dette og har de siste dagene blant annet gått fra dør til dør for å registrere navn og beslaglegge våpen.
Mange frykter imidlertid kriminelle som utgir seg for å være opprørere, mer enn Taliban, forteller eieren av Tolo TV, Saad Mohseni.
– Disse som utgir seg for å være Taliban, kan være svært farlige, for dette er rett og slett banditter, sier han til AP.
Flere av Kabuls butikker og kafeer har åpnet igjen, og trafikk er igjen i ferd med å fylle gatene. Skolene er imidlertid fortsatt stengt, og skepsisen til de nye makthaverne er stor.
– Frykten er der, sier eieren av en butikk som har åpnet igjen.
