Her kan 3. verdenskrig starte

En liten gruppe grønnkledde soldater gjør seg klare på den varme sanden. På lasteplanet av et militærkjøretøy står et missilbatteri. En flamme skyver en liten pil over himmelen. Sekunder senere faller de brennende restene av en drone i havet.

– Vi er forberedt. Vi kan beskytte dette landet og våre medborgere, sier Chi-han Pan.

Den unge soldaten har nettopp fyrt av et Stinger anti-luftmissil fra stranden i Jioupeng, et ørkenområde på sørspissen av Taiwan.

– For å være ærlig skalv både hjertet mitt og hendene mine. Kombinasjonen av presset og spenningen gjorde meg svært nervøs. Med stor konsentrasjon klarte jeg å overvinne følelsene og oppnådde poenget med operasjonen: treffe målet, sier soldaten.

Mens gradestokken beveger seg mot 35 varmegrader, har soldater fra Taiwans væpnede styrker skutt ned en rekke droner og raketter over havet. Målene som ble skutt ned denne junidagen, var ikke ekte. Skytingen var en øvelse mot en imaginær motstander.

Taiwans potensielle fiende er derimot høyst reell. Folkerepublikken Kina – i Taiwan-sammenheng ofte omtalt som Fastlands-Kina – ser på øya som en del av sitt territorium. Jevnlig gjennomfører Kina militærøvelser tett på taiwansk farvann. Den militære aktiviteten rundt øya har økt de siste årene.

– La oss si noen tiår frem i tid, så mener jeg at sannsynligheten for en krig mellom USA og Kina er større enn at det ikke blir krig, sier Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole.

Flere eksperter innen forsvar og sikkerhetspolitikk er enige med Tunsjø i at et angrep på Taiwan i overskuelig fremtid er sannsynlig. For mange er det bare et spørsmål om tid.

– Taiwan er åpenbart blant Kinas ambisjoner. Jeg tror at trusselen vil bli virkelighet i løpet av dette tiåret, i løpet av de neste seks årene, faktisk, uttalte daværende kommandør av USAs stillehavsflåte admiral Philip Davidson under en høring i Senatet i 2021.

Synlige forberedelser

På øya selv, derimot, er folk mer avmålte. Representanter for begge de to største partiene, Kinas nasjonalistparti (KMT) og Det demokratiske fremskrittsparti (DPP), toner ned trusselen fra Kina.

– Jeg tror ikke at det er sannsynlig at Kina angriper i nær fremtid, sier Tsai Shih-ying, parlamentsmedlem for regjeringspartiet DPP.

– Begge sider er veldig viktige økonomier. Begge sider vet at en omfattende militær konflikt vil ha en enorm betydning for Asia og stillehavsområdet, og hele det økonomiske systemet. I tillegg, hvis du skal starte en krig, må du ha en grunn. Så langt finnes det ingen grunn, fortsetter han.

Også på Institute for National Defense and Security Research (INDSR), en tankesmie med bånd til taiwanske myndigheter, er de ansatte forsiktige med å overdrive krigsfaren.

– For øyeblikket tror jeg Kinas militære aktivitet rundt Taiwan bare er militær skremsel og press, fordi Kina driver med en form for hybrid-krig og til en viss grad krigstaktikk, sier Si-Fu Ou, forsker ved INDSR.

Likevel unngår man ikke å bli minnet på krigsfaren når man er i Taiwan. Inne på området til INDSR i hovedstaden Taipei står væpnede vakter og pansrede kjøretøy klare om noe skulle skje.
I Taipei henger plakater som markerer inngangen til tilfluktsrom. Rundt landets flybaser øver luftvåpenets piloter på avanserte manøvrer rett over folks hustak. Kinas militære fremstøt i farvannet rundt øya er i nyhetene daglig.

Talsperson for Taiwans militære styrker Li-Fang Sun skriver i en e-post at det er umulig å utelukke at det kinesiske kommunistpartiet vil forsøke seg på en invasjon, uavhengig av om de er i stand til å ta øya eller ikke.

– Spenningen i Taiwan-stredet har økt takket være Folkerepublikken Kinas økende aktivitet. Disse aktivitetene inkluderer bruk av militære fly, skip og ubemannede droner nær medianen i Taiwan-stredet. Videre har Kina begynt å benytte gråsonetaktikk, som bruk av sivile droner, værballonger og militært utstyrte fiskebåter, for å trakassere og provosere regionen, skriver Sun.

Vil gjenforene

Alle kinesiske ledere siden Mao Zedong har hatt gjenforening med Taiwan som uttalt mål, men nåværende president Xi Jinping legger større militært press på øya enn sine forgjengere. Nesten daglig flyr kinesiske fly tett opptil – og i noen tilfeller over – midtlinjen i Taiwan-stredet, som lenge har fungert som en uoffisiell grense mellom de to landene.

– Vi må aktivt motstå de eksterne kreftene og utbryteraktivitetene for et uavhengig Taiwan. Vi må målrettet fremme nasjonal foryngelse og gjenforening, sa Xi i en tale til Den nasjonale folkekongressen, det kinesiske parlamentet, i mars.

Den kinesiske ambassaden i Oslo skriver i en e-post at «nasjonal gjenforening er et felles mål for alle sønner og døtre av den kinesiske nasjonen» og at Kina vil gjøre sitt ytterste for jobbe mot en fredelig gjenforening.

– Imidlertid forbeholder vi oss retten til å ta i bruke alle nødvendige midler, skriver ambassaden.

Amerikansk etterretning hevder at Xi har beordret kinesiske militære styrker – Folkets frigjøringshær – til å være i stand til å ta Taiwan i løpet av de neste fire årene.

– Vi vet at president Xi har instruert Folkets frigjøringshær, Kinas militære ledelse, til å være klare til å invadere Taiwan innen 2027, men det betyr ikke at han har bestemt seg for å invadere i 2027 eller et annet år, uttalte CIA-direktør William Burns i et intervju med TV-kanalen CBS i februar.

En krig vil med stor sannsynlighet involvere USA. President Joe Biden har slått fast at USA kommer til å forsvare Taiwan hvis øya blir invadert av Kina. Andre land i regionen kan også bli trukket inn i konflikten.

Trenger tid

Flere har spekulert i om Kina vil gjøre et fremstøt i forbindelse med presidentvalgene i Taiwan og USA, henholdsvis i januar og november neste år. Tunsjø vil ikke utelukke at Kina angriper i 2024, men anser det som lite sannsynlig. Professoren tror faren for krig øker frem mot 2027.

– Det er mange som spekulerer i at hvis Xi Jinping enten går av i 2027, eller om han tar fem år til, til 2032, så ønsker han å gå av som den lederen av Kina som fikk kontroll over Taiwan. Og da er jeg for så vidt litt enig i det, så da vil jeg si at da øker sannsynligheten igjen. Men så er det hele tiden spørsmål om de er militært i stand til det, sier han.

Ifølge Tunsjø vil ikke Kina være rede til å invadere Taiwan før om et tiår eller mer.

– I 2027 vil jeg si sannsynligheten for krig begynner å nærme seg 30-40 prosent. Og så, hvis vi kan se for oss at Xi Jinping venter enda en periode, og det da går ni år til, så vi begynner å komme i 2032, så mener jeg da at vi begynner å bikke opp mot 50 prosent, kanskje over 50 prosent. Men det er også fullt sannsynlig at det ikke blir noen krig. Det er jo mange prosent her som tilsier at det ikke blir krig også, sier han.

Selv om taiwanere flest lever uten å tenke for mye på trusselen om krig, ligger usikkerheten der. Stinger-missilene som ble fyrt av i Jiounpeng til skue for lokale og internasjonale journalister minner befolkningen på at landet må være i konstant beredskap når en av verdens mektigste militærmakter rasler med sablene.

Fikser i Taiwan: Su-Chen Ava Kuo