Nyheter

SAMLER STØTTE: Iryna Krasnosjtan og Olena Halusjka i International Centre for Ukrainian Victory.

Vil ha vestlige soldater på bakken i Ukraina

– Det er på tide å droppe alle røde linjer og vurdere alle scenarier, inkludert soldater på bakken, er ukrainske  Olena Halusjkas budskap til norske politikere.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen:

  • Olena Halusjka, en ukrainsk aktivist, besøker Norge for å samle støtte mot Russlands okkupasjon.
  • Hun ønsker seg blant annet vestlige soldater på bakken i Ukraina.
  • Halusjka og ICUV fremhever Ukrainas utfordringer: droneangrep mot energiinfrastruktur, ammunisjonsmangel og trusselen fra moderniserte glidebomber.

Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.

– Hvis Ukraina vinner, kan krigen være det siste slaget i 3. verdenskrig. Hvis Ukraina taper, er krigen det første slaget i 3. verdenskrig. Og det er opp til Vesten å avgjøre om det er første eller siste slaget i 3. verdenskrig, sier Olena Halusjka.

Den ukrainske aktivisten er i Norge for å samle støtte i kampen mot den russiske okkupasjonen. I Oslo har hun snakket med blant annet stortingspolitikere og forskere ved Forsvarets høgskole.

Noe av det hun ber om er vestlige soldater på bakken i Ukraina.

– Det er på tide å droppe alle røde linjer og vurdere alle scenarier, inkludert soldater på bakken, for militær trening, støtte til logistikk og slike ting, sier Halusjka.

I 2014 deltok hun i demonstrasjonene i Kyiv, som endte med at den Russland-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj måtte rømme landet. Hun har senere vært aktiv både i ukrainsk politikk og antikorrupsjonsarbeid.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, var hun en av grunnleggerne av organisasjonen International Centre for Ukrainian Victory (ICUV), som reiser rundt for å styrke støtten til det krigsherjede landet.

Tre utfordringer

I USA stopper republikanere i Kongressen ny amerikansk støtte til Ukraina. Halusjka mener det gjør situasjonen mer komplisert på slagmarken. Hun trekker frem tre utfordringer Ukraina står overfor akkurat nå.

Den første er intensive droneangrep mot Ukainas energiproduksjon og strømnett. Den andre er mangelen på ammunisjon.

– Det tredje store problemet er glidebomber. Det er veldig store bomber som ble utviklet i Sovjetunionen. Og de har mange av dem på lager, sier Halusjka.

MISSILER: Olena Halusjka og Iryna Krasnosjtan besøker Forsvarets høgskole. De ønsker seg langtrekkende missiler fra Ukrainas vestlige partnere.

Hun forteller at russerne utvikler og moderniserer glidebombene, ved å øke mengden sprengstoff de kan bære, og ved å utruste dem med større vinger, så de kan fly lengre.

– Det eneste som hjelper mot glidebombene er å skremme russiske fly vekk fra frontlinjen og grensen. Og det kan bare gjøres med moderne kampfly, sier hun.

Ifølge Iryna Krasnosjtan, Halusjkas kollega ved ICUV, bidrar Russlands drone- og bombeangrep mot Ukraina til at folk flykter fra landet.

– Vi har analysert hvordan tidligere angrep på energiinfrastrukturen mellom oktober 2022 og våren 2023 påvirket immigrasjonsmønsteret til den ukrainske befolkningen. Det er interessant, fordi du kan se resultatet etter hvert enkelt angrep. Russland prøver i bunn og grunn å avbefolke Ukraina, sier Krasnosjtan.

Langtrekkende missiler

Halusjka takker Norge for all støtten til Ukraina så langt i krigen, men håper at den kan trappes opp, for å bøte på Russlands ødeleggelser.

– Dersom Russland ødelegger hele det ukrainske energisystemet, vil regningen for å gjenoppbygge det bli enorm. Så vårt budskap er at Ukraina trenger akutt økonomisk hjelp. Norge har Nansen-programmet, og vi ber om det er mulig å få penger for fremtidige år på forskudd, fordi Ukraina trenger pengene nå, sier Halusjka.

EKSPLOSJON: Krym-broen sto i flammer etter at en bombe i en lastebil gikk av i oktober 2022.

Hun mener at Vesten gjorde en tabbe ved ikke å hjelpe med å ødelegge broen mellom Krym og Russland tidlig i krigen.

– Krym er det letteste målet, fordi du kan kutte forsyningslinjen ved å ta ut Krym-broen. Den russiske svartehavsflåten er allerede skremt vekk fra Krym og flyttet til Russland. Så det er jo en halvveis seier.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Hva trenger Ukraina for å ta ut Krym-broen?

– Vi trenger langtrekkende missiler. Men når våre partnere nekter oss langtrekkende missiler, gir de Russland tid til å bygge jernbane sør i Ukraina, og dermed kunne forbinde Krym med Russland gjennom de okkuperte områdene.

I november er det presidentvalg i USA, og mange frykter at den amerikanske støtten til Ukraina vil avta eller opphøre dersom Donald Trump vinner valget. Halusjka mener europeere må ta dette innover seg.

– Vi ønsker alle at USA skal være en pålitelig partner og understøtte den transatlantiske sikkerheten. Men vi må også ta inn over oss at dette kanskje ikke er lenger er virkeligheten. Europa må ta ansvar for sikkerheten på kontinentet. Og innse at Ukraina ikke er problemet. Ukraina er en stor ressurs for den transatlantiske sikkerheten, sier hun.



Powered by Labrador CMS