Nupi-forsker: – Mer enn 50 prosent sannsynlig at Russland angriper Ukraina

De siste ukene har Russland samlet store mengder våpen og 100.000 soldater i nærheten av grensen mot Ukraina. Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener at sannsynligheten for at Russland angriper nabolandet er mer enn 50 prosent.

– Det handler om hvilke typer våpensystemer som er utplassert, kombinert med retorikken fra Russland. Det er litt andre fasiliteter enn sist. Nå er også logistikk-utstyr flyttet frem, sier Friis til Forsvarets forum.

Les også: Langs frontlinjen i Øst-Ukraina

«Sist gang» var i april, da Russland også hadde samlet store mengder våpen og soldater langs grensen. Den gangen trakk russerne seg tilbake. Det mener Friis er mindre sannsynlig at de vil gjøre nå.

– Jeg er redd for at den russiske eliten, og kanskje Vladimir Putin selv, lever i sin egen verden. De er ikke bekymret for de rasjonelle motargumentene. De tenker heller at de nå har dårlig tid i å stoppe Kiev fra å nærme seg Vesten, sier Nupi-forskeren.

Ære

Russlands president Vladimir Putin har avvist at Russland har planer om å angripe nabolandet. Ifølge Friis er det mange gode grunner til at Russland ikke burde gå til krig. Det vil innebære store kostnader, i form av sanksjoner fra Vesten og militære ressurser.

– Kostnadene vil bli enorme, men jeg er redd Putin ikke bryr seg. Forskningen på årsaker til krig viser at det mange ganger handler om å forsvare en oppfatning av ære. Det er ofte ikke rasjonelle grunner, eller et ønske om verdifulle landområder som er drivkreftene, sier Friis.

– Hvordan tror du at Russland vil gjennomføre angrepet?

– De kan rulle inn i landet på gamlemåten. De kan enkelt bombe ukrainske styrker fordi de har luftherredømme. Eller ta kontroll på Kiev. Poenget må være å ta Kiev – dersom formålet er å stoppe landets orientering vestover. Men de trenger ikke okkupere hele landet.

Les også: Norsk politiker hedres av ukrainsk utbryterrepublikk

Etter at den russiskvennlige ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt i en revolusjon vinteren 2014, okkuperte Russland den ukrainske halvøya Krim og og har siden aktivt bistått separatister med å ta kontrollen i de østlige delene av landet.

Motstandskamp

Putin og hans regime i Moskva hevder at de ikke har noe å gjøre med de separatistene øst i Ukraina.

– Hittil har Putin-regimet gjemt seg bak plausible deniability. Et åpent angrep på Ukraina vil være et brudd på denne tilnærmingen, sier Friis.

– Vil Russland lykkes med å ta Ukraina?

– Det er ingen som vil forsøke å stoppe dem utenom ukrainske styrker. Vi vil hyle og skrike og innføre sanksjoner. Men Vesten vil ikke gå inn med egne styrker. Det vet Putin.

Likevel tror ikke Friis at en okkupasjon vil lykkes i lengden. I Ukraina er motstanden mot Russland stor, og Nupi-forskeren spår en motstandskamp med sabotasje og terror

– Kreml vil ikke klare det på lang sikt. De skal kontrollere et folk som er fiendtlig innstilt, sier Friis.

Putin om Øst-Ukraina: – Det ser absolutt ut som folkemord

Ikke alle ser like mørkt på situasjonen som Friis. Den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, som i tre år var OSSE-observatør i Øst-Ukraina, har uttalt til NTB at prisen for en krig vil være «bortenfor enhver rasjonell vurdering av vinning og tap» og vil føre Russland inn i en politisk og militær hengemyr som på sikt kan true regimet.

– Putin er ikke kjent som en dumdristig leder, sa Dalhaug til NTB.