Ekspert: Prigozjin må leve på Putins nåde

– Gitt informasjonen vi har i dag, så fremstår han som en reell utfordrer, sier professor ved Forsvarets høgskole, Katarzyna Zysk, om leder for Wagner-gruppen Jevgenij Prigozjin.

Zysk forklarer at Prigozjin har vært svært nyttig for Putins regime. Med Wagner-gruppen har han utført den «skitne jobben» med sine leiesoldater i Midtøsten, afrikanske land, og i Øst-Ukraina de siste åtte årene. Utad har Prigozjin angrepet den russiske forsvarsledelsen og lagt skylden på dem for den katastrofale krigføringen i Ukraina, samtidig som han har fremstilt Putin som et uskyldig offer for en korrupt og grådig forsvarsledelse.

Les også: USA sender våpen til Ukrainas offensiv

Ifølge Zysk tyder mye på at Putin har hatt et dårlig forhold til sine to generaler Sjoigu og Gerasimov over lengre tid. Derfor har det vært gunstig for Putin å holde Prigozjin i krig med generalene, men at han i økende grad har blitt problematisk.

– Selv om han var tilhenger av krigen i Ukraina og håpet på å berike seg på den, gikk han i økende grad ut mot forsvarsledelsen og kritiserte dem for dårlig ledelse, grådighet og selvinteresse som kostet liv og tap av terreng i Ukraina, sier Zysk og forklarer at han ved noen få tilfeller, til og med har kritisert Putin, samtidig som hans politiske styrke fortsatte å vokse.

Zysk mener at det er vanskelig å si om Prigozjin ønsket å utfordre Putin, men at det ser ut som han gamblet høyt og dristig for å få gjennomslag for sine interesser.

Holdt på å miste kontrollen over Wagner

For noen uker siden besluttet nemlig Putin at alle leiesoldater, deriblant Wagner-soldater, skulle signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet. Ifølge Zysk var dette for å begrense Prigozjins makt, som også førte til at han holdt på på miste kontrollen over Wagner-gruppen, noe som var ødeleggende for hans ambisjoner.

– En mulighet er at Prigozjin tenkte at hans eneste måte å beholde Wagner-gruppen, sin posisjon og muligens sin frihet på, var å marsjere mot Moskva, og presse Putin til å gjøre om på beslutningen, sier hun.

Det at Wagner-gruppen rullet hundrevis av kilometer dypt inn i Russland, nesten uten motstand, fremstod for Zysk som et tegn på at Prigozjin hadde hjelp innenfra og at det kan hende han enten hadde lovnader eller håpet på støtte i Moskva blant sentrale figurer i forsvaret og den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB). Kilder i USA peker nå på at den høytstående generalen Sergej Surovikin visste om planene for opprøret.

– Det er misnøye internt, med korrupsjon, dårlig ledelse, dårlig håndtering av soldater, manglende ressurser og bekymring rundt Putins avgjørelser. I såfall feilberegnet Prigozjin, noe som bidro til at han måtte snu og aksepterte en avtale som gjør at han må leve på Putins nåde. Om han får leve. I så fall kan han holde et forsikringskort sterk nok til å la en «forræder» som ydmyket Putin å leve videre, sier Zysk.

Ubesvarte spørsmål

Etter Wagner-gruppens opprør i Russland mener Zysk at det er mange ubesvarte spørsmål. Hun peker blant annet på hva som vil bli konsekvensene av opprøret for Prigozjin, hva som vil skje med hans mulige støttespillere og de som flyktet fra Moskva.

– Blir det en utrenskning i rekkene? Hva Putin gjør videre vil kunne fortelle oss mer om hva dette tilsynelatende kuppforsøket var, sier Zysk.

Videre mener hun konsekvensene for regimets stabilitet, på kort og lang sikt, vil være viktig å forstå og at det er for tidlig å anta at Putins regime vil falle fra hverandre. Ifølge Zysk har Wagner-opprøret ristet grunnlaget for Putins regime og spørsmålet er om sprekken vil være mulig å tette, eller om de kommer til å vokse seg større fremover, både blant eliten og det russiske samfunnet.

– Putins posisjon vil også avhenge av hva som skjer videre i krigen med Ukraina og om de russiske styrkene vil være i stand til å motstå den ukrainske motoffensiven, sier hun.

Prigozjins mytteri

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, mener at Wagner-gruppen og Prigozjins mytteri, og den langsomme og til å begynne med ineffektive reaksjonen til russiske myndigheter er et symptom på at Russland er en dysfunksjonell stat. Og at fullskala-krigen mot Ukraina fra 24. februar 2022 både har avslørt og forsterket noen av disse svakhetene.

– Det groveste er at det statlige voldsmonopolet er brutt – et kjennetegn på en moderne, fungerende stat er at det bare er staten som utøver militær makt, sier han.

Ifølge Haga har Russland gjort seg delvis avhengig av et privat selskap for å hjelpe til med maktutøvelse, som det nå har vist seg at de ikke hadde full kontroll over.

Nyheter

Russisk kampmoral kan svekkes ytterligere av Wagner-opprøret

– Krigsherrer som kan legge militært press på sentrale myndigheter er et kjennetegn på det vi vanligvis vil kalle mislykkede stater.

– Slik indre militær konfrontasjon mellom militære og paramilitære styrker i det sentrale Russland, har ikke skjedd siden Boris Jeltsin brukte militær makt for å oppløse parlamentet i 1993, legger Haga til.

Etter alt å dømme, mener Haga, at Wagner kommer til å få redusert selvstendighet og evne til å gjøre et lignende stunt igjen.

– Dette var en prosess som hadde pågått en stund, blant annet med kravet om at alle Wagner-leiesoldater måtte tegne kontrakt med det russiske forsvaret. Mytteriet og marsjen mot Moskva var et desperat forsøk fra Prigozjin på å ikke bli skvist ut og miste maktbasen sin.

Vil svekke Russlands evne til å føre krig

Ifølge Haga har allerede Wagner trappet ned den direkte deltagelsen sin i Ukraina og han tror ikke det umiddelbart vil ha stor påvirkning på russisk kampkraft. På lengre sikt tror han derimot at det er sannsynlig at det vil svekke Russlands evne til å føre krig.

Haga mener det er usikkert hvor mange av Wagner-soldatene som vil fortsette å kjempe, og at den omorganiseringen som sannsynligvis vil skje, vil svekke Wagner som kamporganisasjon. I tillegg må russiske avdelinger som skal ta imot soldater eller mindre avdelinger fra Wagner-gruppen, bruke tid og ressurser om de skal integrere dem effektivt. Når en slik omstilling eventuelt er gjort, kan nok individuelle Wagner-soldater være med å styrke noen avdelinger.

Les også: Stort samarbeid om hypersonisk missilforsvar til Europa

– Tross alt var «gamle» Wagner, før de begynte å rekruttere kriminelle fra fengsler, rekruttert fra russiske eliteavdelinger, relativt godt trent og utstyrt, og mange hadde rikelig kamperfaring.

– På den andre siden kan det å integrere soldater som har vært med på et væpnet mytteri, og slik kanskje har begynt å venne seg til å stille krav til sine overordnede og nekte å utføre ordre de misliker, samtidig som de antagelig vil nyte en viss autoritet i kraft av ferdigheter og kamperfaring, være en oppskrift på mytterier også i den regulære russiske hæren.

Haga mener det store spørsmålet er om dette mytteriet gir smitteeffekt – eller om det at det mislyktes i første omgang virker avskrekkende.

– I og med at det så langt ser ut til at Wagner kommer ustraffet fra å skyte ned helikoptre og fly og drepe en hel del russiske soldater, er det vanskelig å se avskrekkingseffekten, sier han.