– På de fleste arbeidsplasser er det en innarbeidet måte å gjøre ting på. Slik er det ikke her. Man får bidra til å sette sitt eget preg på avdelingen. Det er veldig givende å bygge en avdeling fra bunnen av, sier Marius Berg.
Han er sjef for det nyopprettede jegerkompaniet som er del av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). I tråd med langtidsplanen for Forsvaret har man økt tilstedeværelsen av landstyrker i Finnmark. Sammen med en kavaleribataljon på Porsangmoen skal jegerkompaniet utgjøre en krigsforebyggende terskel i vårt nordligste fylke. Selv om arbeidet har pågått en stund, begynner det nå for alvor å ta form.
– Jegerkompaniet skal være fullt oppsatt fra 2021. Det blir et forholdsvis stort kompani med mellom 150-180 soldater. De andre grensekompaniene ved GSV løser daglig et fredsoppdrag med å ivareta vaktholdet langs grensa. Vi kan imidlertid trene på et høyere konfliktnivå og fokusere nesten utelukkende på det, sier Berg.
ØVELSE JEGER
I sommer blir de første soldatene dimittert etter endt tjeneste. «Øvelse jeger» er siste store testen for å finne ut hvor langt de har kommet. I flere dager trener de på bakhold, ildoverfall og patruljetjeneste i nærheten av leiren på Høybuktmoen.
I den glisne bjørkeskogen har et av jegerlagene fått øye på flere telt og feltkjøretøy. Meter for meter kryper soldatene nærmere, mens de bruker terrenget for å holde seg skjult for fienden. Om lag 100 meter unna stopper lagfører opp og holder armene strakt ut fra kroppen. Soldatene sprer seg ut på linje før de åpner ild med lett maskingevær og håndvåpen.
– Tilbake, tilbake! roper lagfører etter 30 sekunder med intensiv skyting.
Etter noen hundre meter stopper han opp og tar signalpistolen ut av stridsvesten. Et bluss sendes til værs med en tynn røykhale etter seg. Dette er signalet til to soldater som ligger skjult bak en stor stein et stykke unna. De åpner ild med granatkaster og skarpskyttervåpen, mens soldatene i angrepslaget trekker seg unna.
DEBRIEF
Noen minutter senere samles soldatene for en debrief. Øyne og tenner lyser hvitt i de kamuflasjemalte ansiktene mens de tømmer våpnene for rødplast. En av dem er Bernt Helland (20).
– Jeg hadde hørt mye om tjenesten som grensejeger og ville derfor til Kirkenes. Der fikk jeg vite at det skulle bygges opp en ny avdeling med jegersoldater. Jeg var litt nervøs for om det skulle være for tøft, men søkte likevel. Det er spennende å være med å forme en ny avdeling. Vi er litt prøvekaniner, men det trives jeg godt med, sier menig Helland.
Han er skytter på lett maskingevær, også kalt «Minimi», og er del av en tungt bevæpnet patrulje. Foruten HK416 er de utstyrt med panservern, skarpskytterrifle og 40 mm granatkaster. Han trekker fram skyting og snøscooterkjøring som høydepunktene fra tjenesten.
– Det er mange våpensystemer og mye å sette seg inn i. Men skytingen er noe av det beste. Med unntak av pussing av våpen etterpå.
Det merkes at vi er høyt prioritert med tanke på bevæpning og kursing.
SKYTING
Kompanisjef Berg bekrefter at skyting med alle våpensystemer er høyt prioritert i avdelingen. Han mener at mange ulike våpen gir stor handlefrihet for jegerlagene.
– Men det er ikke bare å tilføre våpensystemer, man må utdanne og vedlikeholde ferdighetene. Det hjelper ikke å ha veldig gode planer hvis soldatene ikke klarer å treffe personellmål på 300 meter, sier Berg.
– Hva kan soldater forvente av tjenesten i Jegerkompaniet?
– Mye skyting og mange feltdøgn. Det er en fordel å være komfortabel med å være mye utendørs. Vi har ikke noe opptak til avdelingen. Det viktigste er motivasjonen til den enkelte. Så langt er vi utrolig fornøyd med soldatene våre.
Mange av de ansatte i kompaniet har bakgrunn fra Telemark bataljon. Også Sjø- og Luftforsvaret er representert.
– Vi brukte mye tid på å ansette de riktige menneskene. Tanken var å rekruttere bredt for å få variasjon i avdelingen. Når alle har vært i samme støpeformen får man et veldig homogent miljø hvor alle tenker likt. Det har vi prøvd å unngå.
«BANG FOR THE BUCK»
Fra september skal de nye soldater ha rekrutt- og fagutdanningen ved Garnisonen i Porsanger. Denne varer i fire måneder, før 12 måneders tjeneste i avdelingen.
– Man bruker mye ressurser på å utdanne vernepliktige. Når alle er godt samtrent er de ofte ferdige med førstegangstjenesten. Nå intensiverer vi grunnutdanningen og får mer ståtid på soldatene. Det er kostnadsbesparende og gir mer «bang for the buck», sier Berg.
I området hvor soldatene trener er det tydelige spor etter forrige gang det var krig i Finnmark. Rundt oss i bjørkeskogen ligger flere store bombekratere fylt med vann. Iblant ser man også rustrød piggtråd og taggete metallsplinter.
– 88 mm luftvernsgranat, sier Berg og plukker opp en granathylse fra lyngen.
Han har dratt ut i felt for å være med tre jegerlag som skal angripe en godt skjult patruljebase. I timevis går soldatene gjennom den lyse natten. De eneste lydene som høres er surklingen av støvler i myra og summingen fra mygg.
Rasling fra et ammunisjonsbelte til maskingeværet bryter stillheten. Soldaten ser forskrekket opp, men ingenting skjer. Patruljebasen er så godt skjult nede i en liten fjellkløft at soldatene ikke ser teltene før de er noen meter unna. På kloss hold åpner de ild mot teltene som er dekket av kamuflasjenett. Ingen er hjemme, og soldatene trekker seg hurtig ut av området.
OPPBYGGING I FINNMARK
– Jeg kan ikke tenke meg noe vanskeligere enn å skulle slåss mot godt trente og tungt bevæpnede jegerlag som kan operere fritt i terrenget. Det er veldig vanskelig for en motstander å forholde seg til, sier Berg.
Soldatene hans er allerede utstyrt med panservern. Ifølge langtidsplanen skal jegerkompaniet også bli tilført luftvern. De utgjør derfor en betydelig økning i slagkraften til GSV.
– Det er mye potensiell friksjon når det kommer en ny avdeling. Vi tar plass inne på leir, vi bruker skytebaner, forbruker drivstoff og lager kø i messa. Det er et potensiale for uenighet. Men vi har blitt veldig godt tatt i mot. Vi har fått mye drahjelp og støtte fra de andre kompaniene i bataljonen, sier Berg.
Han ser for seg et utstrakt samarbeid med de andre avdelingene som er underlagt Finnmark landforsvar. På kort tid har fylket fått tilført flere hundre soldater på bakgrunn av en mer spent situasjon i nord.
–
Man skal ikke så mange år tilbake før GSV nærmest utelukkende fokuserte på det
stående grensevaktoppdraget. De siste årene har hele GSV hatt en dreining mot å
være relevant også i skarpere situasjoner. Jeg tror Jegerkompaniet kan gå i
bresjen for å øke kampkraften ytterligere.
