Vil rydde en million tonn eksplosiver fra norsk natur

– Samlet sett antar vi at det ligger rundt en million tonn ueksplodert ammunisjon ute i norsk natur og norske farvann, sier oberstløytnant og seniorforsker Geir P. Novik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Han har skrevet doktorgrad om risikoen ved eksplosive krigsetterlatenskaper og jobber med å kartlegge og håndtere det som ligger der ute.

– Det er alltid en risiko for at dette detonerer. Enten ved en ulykke under gravearbeider, eller fordi det blir mer ustabilt over tid, sier Novik.

Årlig løser Forsvaret om lag 500 oppdrag med rydding av eksplosiver på anmodning fra politiet. 

I tillegg ryddes det store mengder på militære områder.

Men nå skal man trolig gå mye mer omfattende til verks. Torsdag ligger Stortinget an til å vedta masseoppryddingen.

Svært sprengkraftig

Novik har testet mye av eksplosivene som finnes ute i naturen.

– Jeg har gjort masse forsøk på de mest brukte eksplosivene av høyeksplosiv i ammunisjon fra krigen, sier han.

De typene som er mest brukt, er av akkurat like god kvalitet i dag som de var da de ble produsert. Så dette er kjempegod kvalitet.

Til nå har det ikke vært noen plan for hva man skal gjøre med alt sprengstoffet. 

Men torsdag ligger det an til at et bredt flertall i Stortinget vedtar å lage en samlet oversikt over ammunisjonen som befinner seg i naturen, og å få vurdert hvordan risikoen kan reduseres.

I tillegg vedtas det at regjeringen i løpet av året skal lage en plan for rydding av sprengstoffet.

Bakgrunnen er et forslag fra Høyre.

– Dette er selvfølgelig noe vi er veldig glad for, og noe vi har jobbet for i mange år, sier Novik.

Lett tilgjengelig

Han sier at det er betydelig miljørisiko knyttet til ammunisjonen, i tillegg til sprengningsfaren.

– De fleste eksplosivene er giftige. Flere av dem har mutagene egenskaper. Det er kreftfremkallende. Vi ser jo endringer i fisk og skalldyr for eksempel. Så det er jo ikke noe bra for miljøet at dette lekker ut over tid.

I tillegg er det en risiko for at ammunisjonen kommer i hendene på uvedkommende.

– Det er jo store mengder som er ofte relativt lett tilgjengelig for dem som skulle ønske å ta opp dette, sier Novik.

Mesteparten av ammunisjonen ligger på havbunnen. 

Bare på det tyske krigsskipet Blücher, som ble senket i Drøbaksundet i april 1940, er det estimert 700 tonn ammunisjon om bord. Det er én av mange slike vrak langs norskekysten.

I tillegg ligger mye i innsjøer, og på land der det har foregått kamphandlinger.

Flere steder er det store dumpefelt for ammunisjon. Mot slutten av andre verdenskrig dumpet tyskerne store mengder. Men det gjorde også de allierte da krigen var over.

– Dette etablerte en slags praksis som vi dessverre også fortsatte med i årene etter andre verdenskrig, både i Forsvaret og i sivil industri, sier forskeren.

Diger dumpeplass i Mjøsa

På havbunnen i Mjøsa alene har FFI beregnet at det ligger flere hundre tonn eksplosiver, blant annet panservernraketter og bombekastergranater.

Området er nesten 1000 fotballbaner stort – og ligger urørt, ifølge en rapport fra 2024.

Nå håper Novik at stortingsvedtaket kan bane vei for flere ressurser til både kartlegging og på sikt også til rydding.

– Det gjenstår mye arbeid. Det er fortsatt mye informasjon i arkiver, langt tilbake i tid, som det tar tid å grave fram.

LES OGSÅ:

Nyheter

Hever massegrav fra andre verdenskrig

Kronikk

Teknologisk suverenitet som vår nye forsvarsmur

usa

Utsetter våpenleveranser