Tenketank: Russland har tapt over 3000 stridsvogner

Russland må basere seg på lagre av gamle stridsvogner for å erstatte de over 3.000 stridsvognene som er gått tapt i krigen i Ukraina, melder en britisk tenketank.

Antall stridsvogner som er ødelagt hittil i krigen, svarer til det totale antall aktive stridsvogner Russland hadde i styrkene sine da invasjonen ble innledet i februar for snart to år siden, ifølge International Institute for Strategic Studies (IISS) i London.

Men landet har nok eldre, mindre avanserte stridsvogner av dårligere kvalitet på lager til å erstatte tapte stridsvogner i flere år framover, sier IISS.

Les også: «Serhiy» ødela russernes stridsvognkjempe

Ukraina har også mistet store mengder stridsvogner siden krigen startet, men en stadig strøm av vestlige forsyninger har gjort at lagrene er fylt opp, samtidig som kvaliteten har økt, sier IISS i sin årsrapport Military Balance.

Kvalitet mot kvantitet

– Moskva har vært i stand til å bytte kvalitet mot kvantitet ved å hente ut tusener av eldre stridsvogner fra lagring i et tempo som i perioder er kommet opp i 90 per måned, heter det i rapporten.

Russlands lagre er store nok til at de kan tåle ytterligere tre år med store tap og likevel erstatte tapte stridsvogner med eldre vogner av lavere kvalitet, selv om de ikke skulle produsere nye, heter det.

Russland har for tiden en styrke på 1750 stridsvogner, fra typen T-55 som er omkring 50 år gamle, til moderne T-80 og T-90. På lager har de ytterligere 4.000 stridsvogner.

Fastlåst

Krigen er for tiden preget av å være en fastlåst stillingskrig, og det kan komme til å vare gjennom hele 2024, ifølge Military Balance.

Den store våroffensiven som Ukraina hadde store forhåpninger til i fjor, ble en fiasko, med minimale erobringer.

Russland greide stort sett å forsvare sine sterkt minelagte stillinger, men klarte heller ikke å iverksette offensiver av særlig betydning mot ukrainerne.

Ukrainas militære sier at de vil fortsette å slite ned de russiske styrkene langs hele den 1000 kilometer lange fronten.

I et intervju i januar sa daværende sjef for landstyrkene, general Oleksandr Syrskyj, at første prioritet er forsvar av stillingene de har, selv om han ikke utelukker nye offensiver.

– Vårt mål er uendret: Å holde våre stillinger og slite ut fienden ved å påføre ham maksimale tap, sa Syrskyj, som i forrige uke ble utnevnt til forsvarssjef.

Test for Russland

Ifølge noen analytikere blir den nåværende situasjonen en test for evnen til Russlands våpenindustri til å produsere nye stridsvogner og andre moderne våpen mens de er utsatt for vestlige sanksjoner.

Reportasje

Soldaten «Mars»: – De er her for å drepe ukrainere

Military Balance påpeker at russiske industriledere har skrytt av en økende militær produksjon. Russiske tjenestemenn sier de har planer om å gjenoppta produksjonen av T-80-stridsvognen, som først ble satt i produksjon på 1980-tallet.

– Det er et forbløffende høyt tall, sier militæranalytikeren Alexander Neill ved tenketanken Pacific Forum når han snakker om estimatet på 3000 tapte stridsvogner.

– Noen av disse er kanskje eldre stridsvogner, så et av de uklare spørsmålene er hvor mange av de mer avanserte stridsvognene de har igjen til framtidige offensiver, sier han.

Mer ustabil verden

Mer generelt sier IISS at verden er gått inn i en æra med større mangel på stabilitet etter hvert som land rundt hele kloden øker sine forsvarsbudsjett som svar på Russlands angrep på Ukraina, krigen i Gaza og Kinas økende press i Sør-Kinahavet.

IISS peker også på økende spenning i Arktis, Nord-Koreas forsøk på å utvikle atomvåpen og nye militærregimer i Sahel-regionen i Afrika som bidrag til en forverret global sikkerhetssituasjon.

– Den aktuelle militære sikkerhetssituasjonen er et frampek om det som trolig blir et farligere tiår, preget av at noen land bruker militær makt til å forfølge sine mål, ut fra ideen om at styrke er rett, mens mer demokratisk anlagte land svarer med sterkere forsvarsforbindelser, heter det i rapporten.

Globale militærutgifter steg med 9 prosent til 2200 milliarder dollar i fjor, blant annet som følge av at Russlands Ukraina-krig har økt frykten for at Kina og andre land kan bruke militær makt mot naboer for å få sin vilje.

Økningen i militære utgifter har vært enda høyere i Nato som har gitt full støtte til Ukraina. Nato-landene utenom USA har økt sine forsvarsbudsjett med 32 prosent siden Russland angrep Krim i 2014. Ti land i Europa har økt forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP, mot bare to i 2014.

Nyheter

Forventer mer bruk av tilreisende agenter