Nyheter

TRUSSELVURDERING: Nils Andreas Stensønes i E-tjenesten, Beate Gangås i PST og Lars Christian Aamodt i NSM legger frem sin felles trusselvurdering for 2024.
TRUSSELVURDERING: Nils Andreas Stensønes i E-tjenesten, Beate Gangås i PST og Lars Christian Aamodt i NSM legger frem sin felles trusselvurdering for 2024.

Forventer mer bruk av tilreisende agenter

Russland og Kina utgjør størst trussel mot Norge, mener de norske etterretningstjenestene. Mandag la de frem sin felles trusselvurdering.

Publisert Sist oppdatert

–  En metode som vi peker særlig på i år, det er bruken av sosiale medier og medieapplikasjoner for å komme i kontakt med personer i Norge, sier Inger Haugland, avdelingsleder for kontraetterretning og ikke-spredning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la mandag frem sin årlige felles trusselvurding.

– Det er jo særlig noe vi ser aktuelt for personer som er interessert i ny jobb, men det er jo også noe som ansatte i forsvaret kan være oppmerksomme på, at det er en metode som brukes for rekruttering, fortsetter Haugland.

– Det kan fremstå av tilfelle at de er uskyldige, spørsmål om å skrive noen rapporter, ta noen bilder. Men vi har blant annet vist et eksempel fra Polen, at den type rekruttering ble brukt til å ta bilder av militære mål, ble brukt til å spre propaganda og ble brukt til å forsøke å sabotere våpenleveranser til Ukraina. 

Mer totalitært

Ifølge PST er det Russland og Kina som utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge i 2024.

Innledende for årets rapport skriver sjef for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes blant annet at vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden, og at utviklingen framover er usikker.

I rapporten advares det mot aen stadig mer autoritær utvikling i Russland.

– Det er først og fremst en intern sak i Russland. De har jo nå passert 300.000 drepte og alvorlige sårede. Og for å holde kontroll på samfunnet sitt, så undertrykker de all opposisjon. Vi ser jo at opposisjonspolitikere er fengslet. Vi ser at alternative presidentkandidater får ikke lov til å stille. De har sperret mange alternative medier. De har sperret en del sosiale medier for å sørge for at det ikke skal oppstå uro i samfunnet, etter hvert som det kommer stadig flere skadede og drepte russiske soldater igjen, utdyper Stensønes til Forsvarets forum.

Videre i rapporten fra E-tjenesten står det at interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere. Samarbeidet mellom autoritære stater øker. Den internasjonale rettsordenen svekkes, og verden ruster opp.

Andre metoder

I april 2023 ble 15 russere ved den russiske ambassaden i Oslo utvist på grunn av etterretningsvirksomhet. Ifølge Stensønes har det svekket Russlands evne til å drive etterretning i Norge.

 – Det gjør det helt opplagt vanskeligere. Da vil de selvfølgelig søke andre metoder for å prøve å dekke de informasjonstapene de har. Det er primært forsvar og sikkerhet Russland er opptatt av, sier han.

PST: Inger Haugland, avdelingsleder for kontraetterretning og ikke-spredning i PST.
PST: Inger Haugland, avdelingsleder for kontraetterretning og ikke-spredning i PST.

Haugland i PST tror utvisningen vil føre til at russerne må bruke andre metoder for å spionere i Norge.

– De vil forsøke å bygge opp den kapasiteten. De vil bruke andre metoder i større grad. Også er det en del av de plattformene og kapasitetene russiske etterretninger har i Norge som er uberørt av det tiltaket. Vi forventer at russisk etterretning i økende grad vil bruke tilreisende agenter. Vi forvente en økt bruk av rekrutteringsforsøk digitalt, sier hun. 

Økt terrortrussel

Ifølge Stensønes oppfatter Russland  Ukraina-krigen som en stedfortrederkrig med Vesten, og Moskva gir ikke opp målet om å ødelegge den ukrainske militærmakten og sikre kontroll over landet. 

E-TJENESTEN: Sjef for E-tjenesten Nils Andrea Stensønes.
E-TJENESTEN: Sjef for E-tjenesten Nils Andrea Stensønes.

Samtidig som krigen i Ukraina løper sin gang, peker Stensønes på at  krigen mellom Israel og Hamas har stort radikaliseringspotensial og bidrar til å øke terrortrusselen i Europa. 

Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep på israelske mål, og IS har forsøkt å gjennomføre flere angrep i Europa. Triggerhendelser kan øke terrortrusselen også mot Norge, skriver sjef for E-tjenesten videre.

Særlig utsatte mål

I sin rapport «Nasjonal trusselvurdering» heter det at Russland vil utgjøre den største etterretningstrusselen i 2024, mener PST. De mener enkelte mål er særlig utsatt:

  • Aktører som jobber med våpendonasjon og opplæring av ukrainsk personell
  • Virksomheter knyttet til olje- og gassnæringen
  • Norsk teknologi med sivil og militær nytteverdi
  • Norsk forsvar og alliert militær virksomhet i Norge
  • Ifølge PST-sjef Beate Gangås har russiske etteretningstjenester lite å tape på grunn av det frosne forholdet mellom Norge og Russland.

Fakta om Fokus:

Fokus en analyse av status og forventet utvikling innenfor temaer som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser. 

Rapporten er én av tre offentlige trussel- og risiko­vurderinger som utgis i første kvartal hvert år, hvor de øvrige utgis av Politiets sikkerhets­tjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhets­myndighet (NSM).



Powered by Labrador CMS