– Vi mener at støtten til Ukraina er sak nummer én

HAAG (Forsvarets forum): I år igjen er topplederne i Nato samlet for å diskutere forsvarsalliansen framtid. Det årlige Nato-toppmøtet holdes kortere enn vanlig, i frykt for at en fadese lik Brussel-toppmøtet i 2018 skal skje. 

Møtet i den belgiske hovedstaden var preget av sterke uenigheter, og endte med at USAs president Donald Trump avlyste en pressekonferanse, nærmest truet med å trekke USA ut av alliansen og reiste hjem før tiden. 

For å unngå å tråkke Trump på tærne i år er det inngått et kompromiss, der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar på middagen med den nederlandske kongen tirsdag kveld, men ikke på resten av møtet. 

Møtet onsdag skal vare i to og en halv time, og er mye kortere enn vanlig for å unngå at Trump skaper kaos. 

Tre temaer 

Det er ett hovedtema på toppmøtet: felles forsvarsinvesteringer. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tre punkter som vil prege toppmøtet: 

1. Femprosent-målet skal vedtas. Alle Nato-land har sagt ja til målet om å komme opp til 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på kjente forsvarsutgifter, og 1,5 prosent på det som understøtter forsvaret, innen 2035. Dette skal de komme til enighet om under møtet onsdag. 
2. Forpliktelser til Ukrainas forsvarskamp – men møtet har ikke en egen Ukraina-sesjon, og Volodymyr Zelenskyj får ikke delta på møtet onsdag. 
3. Verdenssituasjonen generelt. Situasjonen i Midtøsten skal ikke formelt diskuteres, men statsministeren sier det ikke er unaturlig at situasjonen blir diskutert.

– Fra døgn til døgn er det dramatiske ting som skjer. Den forhåpentlige våpenhvilen som nå er etablert mellom Iran og Israel blir sikkert tema som blir diskutert, men er ikke formelt på dagsorden. Det viser at det som skjer i Midtøsten, Ukraina, og på Gaza har betydning for hverandre, sier Støre til pressen tirsdag ettermiddag. 

Midtøsten «stjeler» overskriftene

Den betente situasjonen mellom Iran og Israel har kuppet overskriftene de siste to ukene, og med USAs deltakelse både i konflikten og på Nato-toppmøtet, sier Støre at det ikke er unaturlig at dette vil bli tema under middagen. 

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er tydelig på at det viktigste for Norge er å sørge for at Ukraina ikke blir glemt. 

– Vi mener jo at krigen i Ukraina og støtten til Zelenskyj og hele det ukrainske folket er sak nummer én akkurat nå. Det skjer mye i verden, det er det ingen tvil om. Men for oss som bor i Europa og i det transatlantiske området, så er det noe helt for seg selv. Det er altså en stormaktskrig på vårt eget kontinent i Europa. Og Norges nabo Russland er med i den krigen på feil side av historien, sier Eide til Forsvarets forum. 

Utenriksministeren legger til at én god nyhet til ukrainerne er at støtten til Ukraina ser ut til å legges inn under 3,5 prosent-utgiftene til forsvar i slutterklæringen, som vanligvis presenteres på slutten av møtet. 

– Det øker sannsynligheten for at det kommer mer penger til Ukraina, sier Eide. 

Fem prosent på ti år

Nato-landene har tidligere fått mye kritikk fra amerikanerne for ikke bidra nok i alliansen. 

– Kritikken fra tidligere president Trump har ikke egentlig vært mot Nato. Den har først og fremst vært mot Nato-allierte som ikke investerer noe i Nato, sa Jens Stoltenberg da Forsvarets forum intervjuet den tidligere generalsekretæren i fjor. 

Nato

Forventer enighet om fem-prosentmål på Nato-toppmøte

Utenriksminister Espen Barth Eide sier det er langt på vei enighet om den resterende 1,5-prosenten som skal gå til totalberedskapstiltak, og investeringer som understøtter Forsvaret. 

– Fem prosent til forsvar på Natos budsjetter. Dere er ikke redde for å starte et nytt våpenkappløp?

– Det våpenkappløpet er det ikke vi som startet, hadde det vært et mer fredelig Europa. Det er Russland som har gått til aggresjon i Europa og invadert et stort naboland. Det er det som er hovedgrunnen, den sikkerhetspolitiske situasjonen den skapte, som har gjort behovet for å investere mer i forsvar.

Investering i fred

Utenriksminister Espen Barth Eide sier at det kom et slags sikkerhetspolitisk frikvarter etter den kalde krigens slutt, hvor man tenkte at man kunne kraftig redusere investeringene i forsvar. 

– Det er langt på vei det nivået vi lå på fram til slutten av 1980-tallet. Nå er vi i ferd med å styre tilbake til nivåer som vi egentlig historisk har vært vant til, både i vårt land og i mange andre land, sier han. 

– Men den kalde krigen huskes jo ikke som en sikkerhetspolitisk «drømmetid». Mener du ikke at man bør jobbe for å faktisk ruste ned?

– Jeg jobber for fred og forsoning hver eneste dag, og vi prøver å løse konflikter så de ikke blusser opp til voldelige konflikter. Men det å ha et solid forsvar og en solid allianse er også investering i fred, sier han, og fortsetter: 

– For den avskrekkingen som ligger i det, særlig i en allianse som ikke er innrettet for å angripe noen, men for å beskytte seg, er også en del av det som stabiliserer verden. Det er viktig å huske på at Nato ble startet noen få år etter at FN-pakten ble laget, som uttrykk for den kollektive retten til selvforsvar som FN-pakten gir.

LES OGSÅ:

materiell

Norge kjøper droner til Ukraina for 6,5 milliarder kroner

Analyse

Nato i skyggen av Midtøsten

materiell

Kongsberg Gruppen skal produsere våpen i Ukraina