Nato
Forventer enighet om fem-prosentmål på Nato-toppmøte
Natos generalsekretær spår et nytt mål om å bruke totalt fem prosent av BNP på forsvar. Utenriksminister Epsen Barth Eide forventer enighet om nytt pengemål.
Planen er at Nato-landene skal bli enige før Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni.
– Jeg antar at Haag kommer til å bli enige om et høyt forsvarsutgiftsmål på til sammen fem prosent, sa Rutte på et møte i Natos parlamentarikerforsamling i Dayton mandag.
USAs president Donald Trump har lenge krevd et nytt mål på fem prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Rutte har behendig brutt målet ned til 3,5 prosent til forsvar og 1,5 prosent til andre formål, som infrastruktur og grensekontroll.
– Betydelig over fire prosent
Mandag ville han ikke si nøyaktig hvordan disse fem prosentene kan brytes opp.
– Men det vil være betydelig over fire prosent når det gjelder harde utgifter, og det vil også være et mål på forsvarsrelaterte utgifter, sa Rutte.
En slik inndeling gjør et økt mål lettere for flere land å svelge, og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har allerede signalisert at Norge er positiv til et «økt styrkemål i størrelsesorden 3,5 prosent».
Foreløpige anslag viser at Norge kan komme opp i 3,3 prosent ved utgangen av 2025.
Dette forventer utenriksministeren
I forrige uke var Rutte på besøk i Ramsund og Evenes sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik, utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre. Da spurte Forsvarets forum Eide hva han forventer av det kommende toppmøtet i Nederland.
– Vi håper at det blir et møte som uttrykker sterkt samhold, et møte som er tydelig på at Nato er i god skikk, og at Nato nå blir enige om å øke både hva vi skal betale for forsvar. vi har en ny forsvarsbelykkelse mer tilpasset en tøffere tid, for alle vet jo at det er en sikkerhetspolitisk sett farligere tid nå enn det var for 10-15 år siden, sa Eide.
Han mener de tilførte midlene ikke bare sørger for mer pengebruk – men smartere.
– Det betyr at vi må styrke forsvarsindustrien, vi må styrke innovasjon, og vi må lære av det vi nå ser i Øst-Ukraina, som jo tragisk nok også har blitt et laboratorium for moderne krig, sa utenriksministeren.
– Du ser betydningen av droner, av kunstig intelligens, og av nye sensorer. Det er veldig mye man kan lære av det, og det er viktig at vi faktisk lærer det og tar det inn i Nato.
Fortsatt støtte til Ukraina kommer også til å stå på dagsorden.
– Jeg håper at det blir en veldig tydelig uttrykt støtte til president Zelenskyj og Ukraina i den situasjonen de nå står i, at det også blir manifestert på Nato-toppmøtet, sa Eide.
