Gunnar starter dagen med galopperende hjerte og eksistensiell angst

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg våkner som regel før klokken 7 med galopperende hjerte og eksistensiell angst.

– Hva er det første du gjør?

– Drikker svart kaffe på tom mage, som ikke gjør tilstanden beskrevet over særlig bedre.

– Når starter arbeidet?

– Det slutter aldri. Jeg jobber med FN, så når jeg våkner venter det alltid en bunke innrapporteringer fra delegasjonen i New York og Sikkerhetsrådet. I løpet av arbeidsdagen håndterer jeg det som skjer i vår egen tidssone, før New York våkner opp og begynner å masseprodusere nye innrapporteringer og instrukser.

– Pensko eller feltstøvler?

– Antrekket følger anledningen og konteksten. Jeg jobber i departementet, så da er det pensko. Men som alle normale mennesker vil kunne attestere på, så er selvsagt feltstøvler og feltuniform langt å foretrekke.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Alt med måtehold, for å holde kroppen funksjonsdyktig. Jeg har løpt maraton to ganger uten noen form for forberedelser. Idiotisk. Skjer ikke igjen.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Som hæroffiser har jeg selvsagt sydd poser med piffi-krydder inn i undertøyet. Så er jeg klar for alle eventualiteter. Men jeg har forstått det slik at hovmestere på restauranter ikke lar seg begeistre når sømmene på nevnte undertøy sprettes ved bordet.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Her er det mye å berette. Jeg var med en norsk general på middag med en general fra et arabisk land. Sin tradisjon tro, røykte han sin vannpipe til måltidet. Den norske generalen ga da den arabiske generalen en dypt moraliserende gjennomgang av tobakkens uhumskheter. I restauranten han hadde valgt, i sitt eget land, i sin egen kultur.

– Jeg var i Sudan da karikaturstriden brakte løs. En norsk kollega brukte anledningen til å diskutere ytringsfrihetens prinsipper med sine muslimske kollegaer. Jeg har fortsatt ikke kommet frem til om dette var beste eller verst tenkelige situasjon til å ta opp denne lett betente konflikten i.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Min sønn Tobias, som avtjener førstegangstjenesten som gardist. Gjerne med følge av Knut Flovik Thoresen, en dyktig militærhistoriker som nylig har utgitt en bok om de norske bidragene til Somalia på 90-tallet.

– Smartklokke – yay or nay?

– Miljøet trenger ikke at vi skal anskaffe alt av elektronikk som trenger «rare earth» mineraler for å kunne fungere. Neil Armstrong klarte seg på månen med en Rolex, liksom. Dessuten mister eller ødelegger jeg alle mine klokker.

–Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– I vår kultur er vi i overkant glade i endringer, og temmelig elendige på å ta vare på tidligere erfaringer. Derfor kan vi finne på å legge ned og gjenopprette befalsskolen annet hvert år, eller selge og kjøpe tilbake militærinstallasjoner omtrent like hyppig. Strategisk tålmodighet eksisterer ikke hos oss.