Tør regjeringen diskutere definisjonen av veteranbegrepet?

I fjor sommer sa regjeringen, ved forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), at de skulle utarbeide en ny tiltaksplan for det videre veteranarbeidet. Spørsmålet Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) stiller seg er, hvem er planen til for?

Forsvarssjefen uttalte i april 2021 at for han er alle som har tjenestegjort veteraner.  NVIO sa seg enig i at begrepet må gjennomgå en bred diskusjon, da dagens operasjonsbilde er endret og i utvikling.

Nå har arbeidet med den nye tiltaksplanen, som på mange måter kan ses på som en oppfølging til stortingsmelding nummer 15 (2019-2020), Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid. NVIO har spilt inn til den interdepartementale arbeidsgruppen at det er på tide med en diskusjon rundt begrepet veteran fra internasjonale operasjoner. 

Jeg har tidligere beskrevet hvordan disse to begrepene, veteran og internasjonale operasjoner, er koblet gjennom forsvarsloven og forarbeidene til denne, helt tilbake til lovarbeidet i 2015.

Kort fortalt finner ikke internasjonale operasjoner sted på Nato-territoriet. I tillegg koblet også regjeringen i sin tid erstatnings- og kompensasjonsinstituttet inn i forsvarsloven, noe jeg skal komme tilbake til.

– Ikke vent

Reportasje:

Jakten på historien

Norge har sendt bidrag til enhanced Forward Presence i Litauen siden 2017. Deres oppdrag er å vise tilstedeværelse overfor Russland og være førsteresponder hvis Russland går inn i Nato. Siden disse soldatene opptrer på Nato-territoriet blir de ikke veteraner, hvis så skjer. 

I diskusjoner får jeg til svar fra byråkratiet at det er ikke noen utfordring, for blir det krig kan vi skrive om loven! Nesten ikke til å tro at man kan finne på å si noe slikt. Jeg mener vi burde fortelle de vi sender ut på operasjoner at vi skal ta vare på dem, ikke vente å se om det oppstår et behov i etterkant.

Vi har hatt maritime bidrag ute med Nato i mange år, noen for å vise tilstedeværelse, noen for å lokalisere og rydde miner fra andre verdenskrig for å nevne noen oppdrag. Så sent som i fjor hadde vi en fregatt som opererte i Svartehavet, etter at Russland hadde innledet sin fullskala invasjon av Ukraina. Gitt det jeg har skrevet innledningsvis kan dere gjette hva slags status de har fått.

Da Norge trakk ut av Afghanistan hadde vi en rekke norske bidrag fra Kabul, gjennom Georgia og til Norge som var på nasjonale oppdrag. Når jeg er inne på Afghanistan må jeg ta med at vi hadde et provincial reconstruction team med personell fra tre departementer, Forsvarsdepartementet (FD), Justisdepartementet (JD) og Utenriksdepartementet (UD) i sine respektive uniformer eller antrekk, under samme militære sjef.  Men, det er bare personellet som er ute under FDs paraply som faller inn under forsvarsloven. 

Personell fra justissektoren og utenrikssektoren har andre lover, og etter veteranmeldingen er ingen av disse å beregne som veteraner, uansett. Det er mange fra Forsvaret som har stått side om side med dette personellet og det er med stolthet at forsvarspersonell skulle fått kalt disse veteraner, også etter politiske og juridiske definisjoner.

Meninger

Hvor ble det av IDA?

Hva er det jeg prøver å fortelle regjeringen? Jo, operasjonsmønsteret i den internasjonale dimensjonen har endret seg radikalt de siste to-tre årene og det er på tide å se om kart og terreng stemmer. Norge har for mange dårlige eksempler gjennom tidene på at man fra politisk side har vært for sene med tanke på anerkjennelse av de som løser oppdrag politikere påtar seg.

Vi kan begynne med veteranene fra andre verdenskrig, krigsseilerne, Kongo-veteranene, UNIFIL-, Somalia- og Balkan-veteranene, for å nevne noen. Listen trenger ikke bli lenger, forsvarsminister. Derfor spør NVIO regjeringen om de er villige til å ta en bred debatt rundt veteranbegrepet og dets innhold?

Prisen for den tapte forsvarsviljen 

Vi har muligheten nå, under arbeidet med tiltaksplanen. Men det krever at det tas noen grep og løsner opp litt i forsvarsloven. Den borgerlige regjeringen var ute etter å slå sammen en del lover som omhandlet militært personell og tok inn en del definisjoner og reguleringer for å forenkle regelverket. Det passet nok bra da det ble gjort, men så ser vi at verden går videre og at terrenget endrer seg.

Nyheter

Eirik saksøker staten etter treningsskade

Det er mange som er ute i det som defineres som internasjonal innsats eller operasjon Interflex som reagerer på definisjonene slik de fremstår i dag, og stiller seg undrende på hvorfor man ikke bare endrer på dette. Jeg er enig, og det første skrittet er enkelt; ta opp dette til diskusjon i det pågående arbeidet! Så må vi skille begrepet veteran og begrepet internasjonale operasjoner, noe som vil gjøre diskusjonen lettere.

Jeg blir ofte møtt med argumentet at en utvidelse vil koste penger. Ikke har jeg svaret på hva definisjonene skal være, ei heller hva dette kommer til å koste. Jeg vet bare at man ikke kan si at vi skal spare penger på de som påtar seg oppdragene politikerne definerer skal løses av det militære virkemiddelet. Det er ikke en god måte å fortelle personell at Norge verdsetter det dere gjør, og det bygger også utrolig lite forsvarsvilje. 

Bakgrunnen for dette argumentet er det jeg nevnte innledningsvis, erstatnings- og kompensasjonsinstituttet er også tatt inn i forsvarsloven. Jeg tror prisen for den tapte forsvarsviljen, som ikke lar seg fastsette i kroner og øre, er langt høyere enn hva en begrepsutvidelse kan koste.

La oss forsøke å nå toget som står på stasjonen. Jeg tror det blir en stund til det kommer en ny veteranmelding eller tiltaksplan. Eller kanskje det kommer etter neste stortingsvalg? Jeg utfordrer regjeringen, og spesielt forsvarsministeren, til å ta opp debatten og unngå at listen med dårlig samvittighet blir lengre. Dette er en fin måte å nå noen av målene i Hurdalsplattformen hva gjelder veteranarbeid. Tar dere sjansen, er vi klare til å diskutere dette.

For å omskrive tittelen på veteranmeldingen; også politikerne når det blir krevet, og veteraner i vår tid er fra 2023 og fremover!

Reportasje:

Trym elsket militæret – så kom de psykiske plagene