Nyheter
Etter fire blytunge år er det få som tror på fred
Få trodde at Russlands fullskalakrig mot Ukraina skulle vare i fire år. I dag tror få at krigen vil få en snarlig slutt. Eksperter har lite tro på fredsforhandlingene.
FIRE ÅR MED KRIG: Ukrainske soldater før oppdrag ved frontlinjen nær Kostjantynivka i Donetsk-regionen i Ukraina 17. februar i år. De ukrainske soldatene ser ikke ut til å gi opp kampen om å forsvare seg mot Russland.
Foto: Iryna Rybakova, Ukrainas militære via AP, NTB
Professor Per Martin Norheim-Martinsen ved NMBU og Oslo Met har konsekvenser av krig som fagområde. Han minner om overraskelsen ved Russlands invasjon 24. februar 2022 og de russiske styrkenes raske framrykking.
– Det var vel mange den gangen som trodde Russland skulle lykkes i å nå fram til å ta Kyiv. Men forsyningslinjene ble lange, og ukrainske styrker klarte å slå tilbake.
– Nå har krigen vart i fire år – det er lang tid. Men i etterpåklokskap er det jo lett å si at de fleste kriger har en tendens til å vare lenge, sier Norheim-Martinsen til NTB.
Rykket fram
En analyse fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) viser at den russiske framrykkingen fortsetter. I januar var den ekstra rask, viser analysen, som er gjort for nyhetsbyrået AFP.
Russland erobret 481 kvadratkilometer av Ukraina i januar, viste dataene. Det er nesten dobbelt så mye som i desember, da Ukraina mistet 224 kvadratkilometer. Det er en av de største framrykkingene i løpet av en vintermåned siden fullskalainvasjonen for fire år siden. I løpet av hele 2025 erobret den russiske hæren over 5600 kvadratkilometer, viser en analyse av samme tankesmie.
Norheim-Martinsen påpeker at Russland har fått et sterkt fotfeste i flere strategiske områder, som Donbas-regionen.
– Det er ikke noe tvil om at russerne nå står sterkt i grenseområdene de har kriget om siden 2014. Her har de russiske styrkene konsolidert seg, men vi må huske på at målet for Russland var Kyiv. Og det anses ikke nå som innenfor rekkevidde. Ukraina har også på sin side lykkes med å angripe russisk jord. Flere av angrepene har vært spektakulære, som angrep mot den russiske svartehavsflåten og russiske bombefly langt inne i Russland, minner professoren om.
Fredsforhandlinger
– Krigen har vart lenge, og det er ikke noen veldig substansiell framgang på bakken, slår Lars Peder Haga fast. Han er førsteamanuensis ved seksjon for luftmakt og militær ledelse ved Luftkrigsskolen.
Både Ukraina og Russland har varslet flere møter etter at den seneste runden med fredssamtaler ble avsluttet i Genève 18. februar. Begge sider karakteriserte samtalene som vanskelige, men ikke ubetydelige, og partene meldte om framskritt.
Men når det gjelder utviklingen framover, ser ikke Norheim-Martinsen noe snarlig håp om fred og forsoning mellom de to landene.
– Det sies at det pågår intense forhandlingene mellom dem, men de har også uttalt at de vanskeligste spørsmålene gjenstår. De dreier seg utvilsomt om territorier, og her framstår partene som kompromissløse.
– Begge mangler ressurser
Haga er imidlertid noe mer optimistisk. Han peker på at begge parter mangler ressurser.
– Ukrainerne sliter med bemanning. Og det begynner å synes at den russiske økonomien virkelig begynner å bli strukket. Det er ikke sånn at den står på kanten til å kollapse, men det er definitivt tegn på at den er anstrengt.
– Jeg gir det ikke så veldig store sjanser, men jeg tror 2026 kanskje er det første året hvor det ikke er helt usannsynlig at vi i hvert fall kan få en våpenhvile av noe slag. Begge parter er såpass utslitt at de kan se en fordel ved en stans i kamphandlingene, mener han.
Haga venter seg imidlertid ingen fredsavtale i år, fordi «ingen av partene nå er på et punkt hvor de holder på å kollapse fullstendig».
– Putins bærebjelke
Sjakklegende og regimekritiker Garry Kasparov, som i 2024 ble satt på terrorlisten til russiske myndigheter, tror heller ikke på noen snarlig slutt på krigen.
– For Putin har krigen allerede blitt en bærebjelke for regimet. Regimet kan ikke eksistere uten krig, uttalte Kasparov til det ukrainske nyhetsbyrået Unian på sikkerhetskonferansen i München nylig.
Det er liten tvil om at å vinne krigen er veldig viktig for Putin personlig, slår Haga fast.
– Det har i noen år vært den viktigste oppgaven til Putins stat å føre og vinne denne krigen. Økonomien er blitt retta veldig mye inn mot å fortsette krigen, han forbruker deler av befolkningen på denne krigen, så den akkumulerte kostnaden har blitt veldig stor, sier han.
Vilje til å stå lenge
Norheim-Martinsen mener at Russland bare vil være villig til en rask avslutning av krigen hvis de får full forståelse for sine territorielle krav. Han tror ikke høye tapstall på russisk side vil være avgjørende for om Russland avslutter krigen.
– Russland har jo ikke iverksatt generell mobilisering, men frivillig verving der soldatene får godt betalt. Russere har også tidligere vist at de er villige til å stå i krig lenge.
Alt tyder på at Putin og kretsen rundt ham opplever at Russland vinner krigen, sier Haga.
– De har fortsatt framgang, de greier å legge voldsomt press på Ukraina, og de opplever at Trump og forhandlingsteamene hans stort sett faller ned på deres side, sier han.
– De er nok fortsatt krigsoptimister, og da er de ikke interesserte i å fire på kravene, legger han til.
Ingen tegn
Kasparov mener at det ikke finnes noen tegn på noe ønske om å avslutte krigen i Putins krets eller i russisk propaganda.
Han tror også at en våpenhvile vil utgjøre et problem for den russiske ledelsen – fordi enhver stans i kamphandlingene betyr at Putin står overfor spørsmålet om hva han skal gjøre med hæren, mener Kasparov ifølge nyhetsbyrået DPA.
Ukrainsk vilje
Også ukrainerne viser at de er villig til å stå i krigen.
– De har svært krevende måneder bak seg nå, og har det vondt. Men det kommer snart en vår, og de viser ingen vilje til å gi opp. Det eneste som kan avgjøre ukrainernes evne er den økonomiske støtten, og enn så lenge gir Europa dem den nødvendige støtten, avslutter Norheim-Martinsen.
For ukrainerne er krigsutfallet langt viktigere enn det er for russerne, påpeker Haga.
– For dem står det jo egentlig mye mer på spill. Det handler om å ta vare på befolkning og bevare territorium. Maksimalkravene fra Russland handler jo egentlig om at de vil ha satt inn et mer lydig regime i Kyiv.
– Det russiske krigsmålet er til syvende og sist å nekte Ukraina å eksistere videre som en selvstendig stat som fører egen utenrikspolitikk, legger Haga til.
