Oberst Eriksen fulgte faktisk instruksen

I en kronikk i Forsvarets forum 30. januar med tittel «Regelstyringen som truer Norges sikkerhet», skriver forfatteren Per Andreas Langeland om «å kunne bryte reglene» hvis det er nødvendig. 

Her bruker han oberst Birger Eriksen som eksempel. Langelands referanse til «instruksen om å avvente», tyder på at den historiske kilden i dette tilfelle er spillefilmen «Blücher.» Det er interessant å se hvor mange som oppfatter denne spillefilmen som en dokumentar, men at det gjøres av en kronikkforfatter i et fagtidsskrift «tar kaka».

Langelands diskusjon rundt beslutningsprosesser har jeg ingen innvendinger mot, men det historiske eksemplet er tydelig misforstått. 

Det fantes ingen «instruks om å avvente», hverken skriftlig eller muntlig:

Det skal ikke brukes makt uten etter ordre fra Kommanderende admiral, eller hvis man blir angrepet. [...] Skip som tross protest søker å forsere inn til krigshavn eller kystfestningers forsvarsområde skal dog søkes stoppet med alle midler som står til rådighet. (Alminnelig instruks for Sjøforsvarets sjefer under nøytralitetsvern, Kommanderende admirals bestemmelser av 29/8-1939).

Polarisert debatt

Det er ingen tvil om at oberst Eriksen fulgte instruksen ettersom han «søkte å stoppe skipene med alle midler som sto til rådighet». Så kan det innvendes at han ikke fulgte et av kriteriene for å stoppe inntrengerne, ved at han ikke oppfylte kravet om «tross protest». Men her visste obersten at varselskudd var avfyrt i Oslo krigshavn, både fra Bolærne og Rauøy. 

Han kunne ikke være 100 prosent sikker på at de fartøyene Filtvet meldte klokken 03:38 var de samme som passerte Rauøy/Bolærne ved midnatt, men at en ny fartøysgruppe med store fartøyer skulle ha passert inn fjorden uoppdaget, må ha vært meget lite sannsynlig. I tillegg meldte Filtvet at de fremmede fartøyene gikk med slukte lanterner.

Det at han fulgte instruksen har gjort at enkelte debattanter har forsøkt å framstille oberst Eriksens handling som om «han bare gjorde jobben sin.» Det blir like galt som å si at han brøt instruksen. 

Denne polariserte diskusjonen har versert i medier siden 1980-tallet, den er helt meningsløs uten at man vurderer nyansene i denne historien og hva som faktisk ble gjort andre steder 9. april. 

Fiktive elementer

Eriksen fulgte nøytralitetsinstruksen, men i en situasjon hvor få andre våget å gjøre det. Det finnes flere eksempler fra 9. april hvor underordnede sjefer nølte, eller skjøt varselskudd etter å ha fått ordre om å skyte med skarpt. 

Den korte avstanden fartøyene ble oppdaget på gjorde også ildåpning «med alle midler» til noe langt mer drastisk enn det var for andre sjefer den morgenen. Eriksen må ha forstått at fartøyer ville bli ødelagt, mennesker ville bli drept.

Kronikk

Regelstyringen som truer Norges sikkerhet

Ordren om «å avvente» forekommer flere steder i filmen, men finnes ikke i aktuell dokumentasjon. 

Jeg undres over at filmprodusenten har valgt å legge inn slike fiktive elementer i en meldingsgang som er relativt godt dokumentert, blant annet i Eriksens rapport fra 5. august 1940, festningens sambandslogg, og admiral Smith-Johannesens (sjef Sjøforsvarsdistrikt 1 og Eriksens nærmeste overordnede) rapport. 

Det er heller ikke noe hos disse kildene som tyder på at Eriksen etterspurte ordrer eller retningslinjer. Minelegging, som nevnt i filmen var heller ikke noe tema. Forberedelse til legging var beordret 8. april, men legging av det kontrollerbare minefeltet i Drøbaksundet ville ta 14 dager, og var selvfølgelig ikke aktuelt da fienden allerede var i fjorden. 

Aldri kritisert for å åpne ild

Her har filmskaperne valgt å legge inn en fiktiv dialog som gir inntrykk av at overordnede beordret oberst Eriksen til å være mer passiv enn det som foreliggende dokumentasjon tilsier. 

Oberst Eriksen ble urettmessig behandlet av Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 (MUK 46), men noe snakk om «krigsrett», eller militærrettslig påtale var det aldri, dette er tydelig ut fra korrespondanse mellom MUK 46 og så vel Krigsadvokaten som Undersøkelseskommisjonen av 1945. 

Også i dialogen med MUK har filmskaperne valgt å legge inn flere fiktive elementer, til og med fra et møte som faktisk ble referatført. Eriksen ble heller aldri kritisert fordi han hadde åpnet ild, selv om mytespredere jevnlig kommer opp med dette. 

Avslutningsvis vil jeg oppfordre forfattere av fagartikler til å finne dokumentasjon for historiske eksempler i seriøs litteratur, ikke i fiktive spillefilmer.

LES OGSÅ:

Kronikk

Trumps nygamle verdensorden

Russland

Krigsskip får navn etter skipssjef fra andre verdenskrig

2. verdenskrig

Kvinnen som reddet 90 fanger får egen krigsfilm