Nei, Russland er ikke på vei til å vinne

Det har gått mer enn to år siden Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina. Russland angriper fortsatt ukrainsk industri og infrastruktur. Ukraina viser fortsatt styrke og utholdenhet i møte med massiv militærmakt og omfattende ødeleggelser, ikke minst av økonomien. 

I løpet av 2022 falt Ukrainas BNP med rundt 30 prosent, og inflasjonen steg kraftig – fra 10 prosent til 26,6 prosent. Mer enn ti millioner ukrainere ble drevet på flukt, og arbeidsledigheten økte til 24,5 prosent. Den ukrainske sentralbanken devaluerte valutaen fra 29 til 36,57 hryvnja per amerikanske dollar.

Etter dette dystre åpningskapittelet, har den ukrainske økonomien vist tegn til å hente seg inn igjen. I desember 2023 kom Det internasjonale pengefondet (IMF) frem til følgende: Til tross for de utallige utfordringene, var Ukrainas makroøkonomiske indikatorer «sterkere enn forventet». 

Tegn til at russisk økonomi sliter

IMF reviderte sin prognose for Ukrainas økonomiske vekst i 2023 fra 2 prosent til 4,5 prosent, og pengefondet forventer at inflasjonen vil falle til 5,5 prosent. Ettersom inflasjonen har dempet seg, har den ukrainske sentralbanken erstattet sin fastkurspolitikk med en «styrt, men fleksibel» valuta. Den ukrainske styringsrenten har falt fra 25 prosent i starten av 2023 til rundt 15 prosent i slutten av året.

Samtidig er det tegn til at den russiske økonomien sliter. Ifølge en rapport fra det amerikanske finansdepartementet, er Russlands økonomi 5 prosent mindre enn det den ville ha vært dersom president Vladimir Putin ikke hadde invadert Ukraina. 

I den samme rapporten blir det påpekt at sanksjonene har lagt en demper på veksten i den russiske økonomien, noe som har ført til høye renter (16 prosent i desember 2023) og en stadig mer svekket rubel. Mellom starten av 2023 og sist oktober, har valutakursen gått fra 69 til 100 rubler per dollar.

Nyheter

Ukraina ble lovet 100 stridsvogner – har kun fått 30

I den senere tid har valutakursen ligget mellom 88 og 93 (per dollar) som følge av at den russiske sentralbanken har iverksatt tiltak for å styrke valutaen ved å innføre kapitalkontroll. Russiske eksportører, i 43 ulike næringer, må nå veksle 90 prosent av den utenlandske valutaen de har mottatt, i rubler. 

Slike drastiske tiltak – iverksatt i all hast – antyder at det russiske finanssystemet fortsatt vil være preget av stor usikkerhet, noe som kan føre til ytterligere destabilisering av valutakursen.

Krig på ukrainsk jord

De ulike årsakene til Ukrainas og Russlands økonomiske utfordringer er svært forskjellige, selv om de i siste instans skyldes Putins personlige beslutning om å gå til krig.

For Ukraina er det et avgjørende faktum at krigen nesten utelukkende skjer på ukrainsk territorium. Russland angriper direkte landets fabrikker, transportruter, utdanningsinstitusjoner og sivile infrastruktur. Skadene som ble påført økonomien som følge av russiske luftangrep på den ukrainske kraftforsyningen vinteren 2022, dreier seg om langt mer enn den fysiske kapitalen som ble ødelagt. 

I tillegg til de direkte skadene, som beløper seg til 8,8 milliarder dollar, kommer de økonomiske skadene som ble påført små bedrifter. Mange av dem måtte stenge eller legge om virksomheten i betydelig grad. Disse forstyrrelsene hadde vidtrekkende makroøkonomiske konsekvenser. Hver eneste dag det var (fullstendig) brudd i kraftforsyningen, sto økonomien i fare for å «tape mer enn 200 millioner dollar», ifølge lederen av komiteen for finans, skatt og toll i det ukrainske parlamentet.

Ukraina holdt ut og har siden reparert minst 62 prosent av de ødelagte varmekraftverkene, 68 prosent av vannkraftverkene og 80 prosent av kraftledningene. Men russiske luftangrep er fortsatt en alvorlig trussel i de deler av landet som mangler et godt nok luftvern.

Demografisk krise

Russiske angrep har også gått hardt ut over Ukrainas eksportvirksomhet. Ukraina er en av verdens største korneksportører. Korneksporten utgjør i snitt cirka 10 prosent av Ukrainas årlige BNP. Siden februar 2022 har den russiske marinen forhindret 20 millioner tonn korn fra å bli fraktet over Svartehavet og har ødelagt «flere tusen tonn korn» som ligger på lager i ukrainske havner.

Men etter at Russland trakk seg fra kornavtalen i juli 2023, klarte Ukraina å opprette en ny fraktrute allerede måneden etter. Bridget A. Brink, den amerikanske ambassadøren i Ukraina, har rapportert at 16,5 millioner tonn korn har blitt fraktet langs denne ruten. (Tallet er fra midten av januar.) Den ikke lenger gjeldende avtalen, som ble forhandlet frem av FN, førte på sin side kun til at 33 millioner tonn med korn ble fraktet i løpet av et helt år. Ukrainas økonomiske utsikter forblir lyse til tross for Russlands forsøk på å gjøre dem mørkere.

Når det gjelder Russland, er mesteparten av de økonomiske tapene et resultat av myndighetenes eget vanstyre og vestlige sanksjoner. Analytikere har påpekt at Russland står overfor en «demografisk krise» som følge av militære tap og som følge av at så mange har forlatt landet for å flykte fra verneplikten. 

I tillegg har den russiske økonomien blitt svekket av fallende inntekter fra olje og gass samt gjennomgripende og lammende mangel på vestligproduserte deler og utstyr. Selv om de økonomiske sanksjonene ikke har klart å stoppe krigen, har de bidratt til å skape problemer for den russiske økonomien. 

Nyheter

Slik blir russiske barn militarisert

Russland er selvsagt selv skyld i disse problemene. Russland er åpenbart ikke på vei til å vinne krigen, verken militært eller på den økonomiske fronten. Ukraina er i ferd med å hente seg inn igjen etter det opprinnelige sjokket. Hvis den utenlandske hjelpen fortsetter i stort nok omfang, vil Ukraina ha overtaket i denne utmattelseskrigen.

Vesten bør trappe opp

Det er viktig å være klar over at Ukraina trenger en bedre militær kapasitet – og det raskt – for å beskytte sine innbyggere og økonomien fra russiske luftangrep. 

Luftvern forsynt av USA, Norge, Tyskland og andre land har spilt en avgjørende rolle i å nøytralisere russiske angrep på den ukrainske kraftforsyningen i vinteren som var. Ukraina trenger å styrke sin evne til å slå til mot Russlands militærindustrielle kompleks for å redusere kraften i de russiske luftangrepene.

Vesten må fortsette å gi Ukraina økonomisk og militær støtte. Og Vesten bør fortsette å trappe opp de økonomiske sanksjonene slik at Russland ikke får tilgang på ressursene landet trenger for å føre sin angrepskrig. Sekundære sanksjoner kan gjøre det lettere å håndheve restriksjonene som allerede er innført i forhold til russisk handel og finans.

Alt dette er ikke bare gjennomførbart, men også tvingende nødvendig for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg.

Sophia Yi-Dan Lao, som er tilknyttet Economists for Ukraine, bidro til denne kommentaren.

Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson.

Project Syndicate er en internasjonalt medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk.

Opphavsrett: Project Syndicate, 2024. 

Kronikk

Krigen, bjørnen, dragen og nasjonens sikkerhet