PATRIOTISK: Gutten på bildet er med i russiske Yunarmia, eller «den unge hæren» på norsk. En kvinne tegner på et russisk flagg under niårsmarkeringen for invasjonen av Krym i St. Petersburg.Foto: Dmitri Lovetsky, AP, NTB
Slik blir barn involvert i Russlands krigsinnsats
I den sibirske byen Krasnojarsk har ordførerens kontor de siste 20 årene drevet et frivillighetsprogram for ungdom mellom 14 og 18 år.
Den russiske arbeidsbrigaden engasjerer ungdom mellom 14 og 18 år i frivillig arbeid som tidligere inkluderte rydding i parker og rekreasjonsområder.
Nylig har ungdommene i Krasnojarsk fått oppgaver som å sy hjelpemateriell til russiske soldater involvert i krigen i Ukraina.
Initiativet for å engasjere mindreårige i krigsstøttearbeid er en del av en bredere trend i Russland, som beskrives som 'militarisering av barndom'.
Arbeidsbrigaden har startet en ny rekrutteringskampanje for 2024, og slike initiativer er nå utbredt over hele Russland for å kompensere for mangel på arbeidskraft.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
«Deltakerne i arbeidsbrigaden skal jobbe med å rydde i parker, på byens torg og langs elvebredden, i gårdsplasser i boligområder og andre rekreasjonsområder for byens innbyggere», heter det i et avisoppslag om «ordførerens arbeidsbrigade» i 2010.
Annonse
Siden i fjor har imidlertid ungdommene i Krasnojarsk fått andre oppgaver, forteller en talsperson for ordførerens kontor til RFE/RL: å sy hjelpemateriell for de russiske soldatene som har invadert Ukraina.
Symaskiner er donert av «engasjerte entreprenører etter forespørsel fra lederen av administrasjonen» ifølge arbeidsbrigadens konto på Vkontakte, den russiske versjonen av Facebook.
Den russiske økonomien er for lengst på krigsfot ettersom Kreml prioriterer å bruke penger på å produsere våpen og materiell til krigen i Ukraina – som nå er inne i sitt tredje år. Resultatet av krigsøkonomien er mangel på arbeidskraft og store deler av økonomien sliter nå med å få tak i ansatte. Dette har igjen ført til en voldsom lønnsøkning.
Arbeidsbrigaden i Krasnojarsk har akkurat startet en ny rekrutteringskampanje for 2024.
Slike initiativ finnes nå over hele landet i et ledd i å engasjere mindreårige i oppgaver for å støtte krigsinnsatsen i Ukraina, et fenomen som en arbeidslivsekspert beskriver som «militarisering av barndom».
Engasjerer mindreårige
Et økende antall av disse «militariserte initiativene» gjennomføres av privat næringsliv som ønsker å kompensere for mangelen på arbeidskraft i en framvoksende, krigssentrert økonomi, forteller arbeidslivseksperten. I likhet med andre personer intervjuet i denne artikkelen, ber eksperten om å få være anonym i frykt for represalier eller straffeforfølgelse fra myndighetene.
«Det kan være risikabelt for arbeidsgivere å bruke barnearbeid, fordi de fleste mindreårige arbeider uten nødvendige papirer», forteller eksperten.
Rekrutterer på skoler
En representant for arbeidsbrigaden i Krasnojarsk forteller RFE/RL at frivillige ungdom kan velge hva de ønsker å jobbe med. Muligheten til å sy utstyr, som kamuflasjenett, til soldatene i Ukraina, dukket opp i fjor sommer og var «svært ettertraktet». Ungdommene har de siste to månedene sendt mer enn 300 objekter til frontlinjen i Ukraina.
«Ungdommene har produsert nesten 50 kamuflasjenett. Ungdommene hjalp også til med å sende hjelpepakker til frontlinjen», sier representanten.
Foreldre til barn forteller at byadministrasjonen sendte representanter til skolene for å rekruttere frivillige.
«Men rekrutteringen skjedde ikke under press, gudskjelov. Hvis de begynner å legge press på oss, blir det vanskeligere å si nei enn slik det er nå», sier moren til en åttendeklassing.
Da president Vladimir Putin talte til Russland 29. februar, roste han arbeidsfolk, entreprenører, ingeniører, frivillige, politiske partier og andre for deres «ansvarlige og utrettelige arbeid for å støtte Russlands interesser». Videre sa Putin at «denne rettferdige kampen tilhører våre borgere».
I løpet av den siste måneden har «denne rettferdige kampen» i økende grad omfattet barn helt ned i 9-10-årsalderen.
«De tvang oss ikke direkte»
I november i fjor startet elever ved skole nr. 8 i Mozjga, en by øst for Kazan, et frivillig initiativ for å hjelpe sårede krigsveteraner. Barna strikket spesielle strømper til amputerte som hindrer at protesene gnager.
Skolen ble i desember 2022 oppkalt etter en tidligere elev som ble drept i krigen i Ukraina.
I sosiale medier skriver skolen at initiativet med å strikke sokker for sårede soldater har fått navnet «sokker for stubber».
Mødre og bestemødre lærer barna å stikke, ifølge koordinator Vasilisa Skovordnikova. Et av målene er å «fysisk og moralsk hjelpe deltakerne i spesialoperasjonen som har fått amputert deler av kroppen». Hvert barn har satt seg som mål å produsere 35 par strømper.
Elevene forteller at de ble frivillig rekruttert til å delta, men at de også fikk beskjed om at et nei kunne få negative følger.
UNGDOM: Russlands president Vladimir Putin snakker med medlemmer av Yunarmia i 2018, som er en organisasjon laget for å oppfordre til patriotisme.Foto: Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kremlin, AP, NTB
«Det var antydning til utpressing», forteller én elev.
«De tvang oss ikke direkte. Men det ble antydet at deltakelse i sosialt viktige aktiviteter ble tatt i betraktning når vi skulle søke oss videre til høyere utdanning», forteller en annen student.
«Dette plaget ikke meg, for jeg meldte meg frivillig. Jeg har hørt at andre studenter meldte seg på for å samle studiepoeng, men det var mødrene som strikket strømpene».
28 regioner
I byen Mamadysj i republikken Tatarstan har skolebarn arbeidet med å ferdigstille såkalte stabiliseringsfinner til bomber som skal slippes fra droner i Ukraina.
Plastfinnene produseres av 3D-printere før de poleres, pusses og bearbeides av barna, viser et innslag på lokal-TV.
I innslaget vises et barn som ser ut til å være rundt 10 år gammelt. Han demonstrerer hvordan et turniké (for å stoppe blødninger) settes på armen. Den er satt sammen av deler laget av 3D-printeren. Barna er også i ferd med å klargjøre plastkasser for oppbevaring av medisiner ved fronten.
Hørselshemmede barn er i regionen Khakassia på grensen til Mongolia satt til å produsere «skyttergravslys», blikkbokser fylt med papp og parafinvoks som kan brenne i flere timer. Initiativet kommer fra lokallaget til regjeringspartiet Det forente Russland.
«Arbeidet er ganske kjedelig og tar mange timer. Men barna deltar i dette med stor interesse. Skyttergravlys er en viktig gjenstand langs fronten. Soldatene bruker lysene til å varme seg selv eller lage mat», heter det i et innlegg i sosiale medier-kontoen til partiet.
Programmet har fått navnet «Varme hjemmefra» og er allerede gjennomført i 28 regioner.
«Jeg kjenner til en lysmaker som ble invitert til å holde en leksjon om produksjon av skyttergravlys for elever i 3. klasse. Det vil si barn som er ni eller ti år gamle», sier en annen ekspert på barnearbeid.
«Vi snakker ikke om å lage ett lys. En klasse kan lage dusinvis om gangen. Og dette er farlig arbeid», forteller eksperten.
Røyk fra oppvarming av parafin kan være skadelig. Det er fare for kjemiske brannskader om varm voks kommer i kontakt med huden. Soldatene langs fronten er blant annet opplært til å ikke tenne disse lysene i lukkede rom.
Skolebarn på dronemontering
I august i fjor ble det meldt at et universitet i Tatarstan brukte studenter, noen så unge som 15 år, til å sette sammen iranskproduserte angrepsdroner.
Den gang fortalte foreldre at elevene ble tvunget til å jobbe lange skift uten skikkelige pauser eller måltider.
Det finnes også eksempler på at skolebarn blir satt til å montere droner for det russiske forsvaret. I mars i fjor diskuterte folkevalgte i Rostov, en region helt sørvest i Russland på grensen til Ukraina, om det skulle være nødvendig å innhente tillatelse fra foreldrene før barn ble rekruttert til «sosialt viktig arbeid». Som å produsere utstyr til russiske soldater langt fronten.
«Stoler ikke foreldrene på skolene», ble Tatjana Ivasjtsjenko, en folkevalgt fra Kommunistpartiet, sitert på under debatten.
«Barn løfter ikke noe tyngre enn et viskelær til og med 11. klasse. Tre år senere må de trekke kameratene sine ut fra en slagmark. Det er ikke riktig, etter min mening», sa Ivasjtsjenko.
