Analyse
En fremtid uten Amerika
Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi legger opp til å gjøre Europa mindre avhengig av USA.
8. mai, på selve frigjøringsdagen, presenterte regjeringen Norges første sikkerhetsstrategi. Med en rekke forsvarstopper til stede, holdt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressekonferanse i Fanehallen på Akershus festning i Oslo.
Innholdet i strategien er ikke overraskende. Norge skal styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og prioritere økonomisk sikkerhet høyere.
Krigen i Ukraina fører til økt usikkerhet i Europa og en opprustning vi ikke har sett siden den kalde krigen. Sikkerhetssituasjonen i Arktis blir fremhevet, det samme gjør risikoen fra Kina.
Plan B
Alt dette er kjent. Likevel ligger det hint om et sikkerhetspolitisk skifte i strategidokumentet: at Norge i fremtiden må belage seg på andre allierte enn USA i en krig eller krise.
Det blir trukket frem at Norge er avhengig av USA for et troverdig forsvar. Det er riktig, og slik vil det være i lang tid fremover.
Men det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet med andre land enn USA. Dypere forsvarssamarbeid i Nord-Europa og Norden er en del av strategien. Det samme er tettere samarbeid med EU.
På spørsmål om Norge trenger en Plan B, gitt signalene fra Washington, svarte Knut Storberget, som ledet Forsvarskommisjonen, et tydelig ja.
Frykter USA-exit
USAs president Donald Trump har signalisert at han ikke vil hjelpe Nato-allierte som «ikke betaler».
– Det er sunt bondevett. Hvis de ikke betaler, kommer ikke jeg til å forsvare dem, sa Trump på en pressekonferanse i mars.
Om Støre stoler på USA eller ikke, er det noe han som statsminister selvfølgelig ikke kan si rett ut. Men mange i Europa frykter at Trump vil trekke USA helt ut av Nato.
Etter pressekonferansen sa Støre til Forsvarets forum at Europa må ta større ansvar i Nato.
Da trenger europeiske land alternativer. For Norges del betyr det blant annet å knytte tettere samarbeid med de sterkeste europeiske militærmaktene.
«Vi skal forsterke det bilaterale samarbeidet med nære allierte, særlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen», står det i sikkerhetsstrategien.
Ser mot Polen
Det er ikke tilfeldig at Polen trekkes frem. Landet gjennomgår en voldsom opprustning, og bruker 4,7 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
Da utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) besøkte Warszawa i april, sa han til Forsvarets forum at Norge bevisst knytter seg nærmere Polen.
Dersom det skulle bli en militær konfrontasjon mellom Russland og Nato, er Polen en potensiell slagmark, med grenser både til Belarus og den russiske eksklaven Kalinengrad.
Med kyst mot Østersjøen, er det naturlig å ta Polen med i et partnerskap med Norden.
Usikker fremtid
Det er ikke gitt at USA vil trekke seg, eller ha en mindre forpliktende tilknytning til Nato. Trump sitter ikke evig. Kanskje er han et avvik fra et samarbeid som vil fortsette som tidligere, etter at han er ute av Det hvite hus.
Samtidig er valget av Trump som president et tegn på at mange amerikanere ønsker hans politikk, inkludert mindre forpliktelser overfor Europa. Den amerikanske opinionen kan fortsette å utvikle seg i den retningen.
Derfor er det ikke bare Norge som vil jobbe hardt for et tettere europeisk sikkerhetssamarbeid fremover.
