Meninger
Franske atomvåpen gjør ikke Norge tryggere
Vi må skille mellom hva som er en nøktern prognose for tilsiktede virkninger, og risiko for utilsiktede konsekvenser.
ATOMPARAPLY: Den franske presidenten Emmanuel Macron på besøk hos den franske hærens 155. flybase i Sør-Frankrike. Illustrasjonsfoto.
Foto: Philippe Magoni, AP, NTB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Vi er i en ny atomalder, og når franske fly kan ta av i Norge vil de kunne slippe sine atomvåpen mye lenger inn i Russland. Det er konklusjonen Forsvarets forum gjengir fra ett av de viktigste seminarene på Arendalsuka i år.
Det avgjørende spørsmålet er om franske atomvåpen gjør Norge tryggere.
Vi må skille mellom hva som er en nøktern prognose for tilsiktede virkninger, og risiko for utilsiktede konsekvenser.
Hva gjør forsvarsstrategier realistiske?
Det avgjørende spørsmålet er hva som gjør forsvarsstrategier realistiske.
Den britiske strategiteoretikeren Lawrence Freedman viser i sin historiske gjennomgang at strategi bare kan virke gjennom å overtale. Tilsiktede virkninger avhenger av den grad strategien former adferd.
Tilsiktet avskrekkende virkning av atomvåpen er at alle innretter seg etter den avskrekkende hensikt.
I den grad det ikke skjer, virker ikke avskrekkingen. De tre statsledere som i dag fører større kriger, Putin i Ukraina, Netanyahu i Gaza, Libanon og Iran, og Trump mot Iran, opplever at ingen av motstanderne innretter seg etter avskrekkingen.
Den tilsiktende virkning atomvåpenavskrekking er tilsvarende begrenset, selv om den kan virke mellom de store atomvåpenstatene USA og Russland.
For høy risiko
Den i beste fall begrensede avskrekkingseffekt av atomvåpen må veies mot risikoen for feilvurderinger, som i verste fall kan føre til apokalypse.
Det mest grunnleggende dilemma russiske atomvåpen stiller Nato-land overfor, er at de blir farlige nettopp når Russland er svekket, under press og på kanten av nederlag, som nå.
Slik tolker jeg sjefen for Etterretningsskolen, forskeren Kristin Ven Bruusgaard, i hennes glimrende analyse av russisk atomvåpenstrategi.
Bruusgaard viser at også Russland ser sine forsvarsstrategier som defensive, også sine atomvåpen.
Interne diskusjoner i Russland, som i europeiske land, viser at konvensjonell avskrekking kan gjøre atomvåpen overflødige.
Derfor er et styrket europeisk forsvarssamarbeid alternativet til franske – og britiske – atomvåpen. Men selv om styrket forsvar er nødvendig, er det ikke tilstrekkelig for sikkerhet. Politisk kontakt om forhandlinger er nødvendig.
Kriser gjør forhandlinger mulig
Den nye atomalderen, som Forvarets forum konstaterer, trenger heller ikke være en varig endring. Det kommer an på utenrikspolitisk kløkt, også i Norge.
Det er nettopp i kriser som nå at forhandlinger om rustningskontrollavtaler blir realistiske.
Kuba-krisen førte til Ikke-spredningsavtalen, deretter rekken av forhandlinger om rustningskontroll og atomvåpennedrustning i Salt- og Start-avtalene, og krisen i første halvdel av 80-tallet førte til avtalen som avskaffet alle atomvåpenraketter i Europa.
President Reagan og Sovjetunionens leder Gorbatsjov ble nesten enige om full atomvåpennedrustning i 1986 bare tre år etter den farlige krisehøsten i 1983.
Må være realistiske
Putins angrep på Ukraina endrer neppe permanent det bildet Bruusgaard tegner i sin artikkel fra 2020, selv om det selvsagt er grunn til bekymring.
Forhandlinger fører fram gjennom å bygge allianser mellom pragmatikere på alle sider.
En realistisk forståelse av hva en stat er, og hvordan beslutningsprosesser fungerer, viser at det alltid vil være viktige interne meningsforskjeller om forhandlinger og avtaler, også om atomvåpen.
Den tyske utenriksminister Willy Brandt ble kalt tilbake fra den planlagte undertegning av Ikke-spredningsavtalen i Genève på grunn av interne meningsforskjeller i regjeringskoalisjonen.
Under mine samtaler i Teheran i 2014 - i en norsk forskerdelegasjon - gav en offisiell iransk talsperson et åpenlyst gløtt inn i en intern dragkamp.
Han viste til at det burde være innlysende at Iran ikke planla atomvåpen fordi det ville svekke og ikke styrke Irans sikkerhet. Iranske atomvåpen ville utsette dem for forkjøpsangrep fra land med overlegne atomstyrker.
Av samme grunn svekker land med mindre atomvåpenstyrker, som Israel, Frankrike og Storbritannia, sin sikkerhet. Dette er en av tesene til den tidligere CIA-analytiker Pry i «War Scare: Russia and America on the Nuclear Brink».
