Nyheter

OVERVÅKING: En radar av typen TPY-4. Snart skal flere av disse overvåke Norges luftrom.
OVERVÅKING: En radar av typen TPY-4. Snart skal flere av disse overvåke Norges luftrom.

Norge først ut med ny radar-teknologi

HOKKSUND (Forsvarets forum): Norge oppgraderer sin militære luftovervåking, og det er teknologi fra et norsk selskap som skal beskytte de nye radarene.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2022 inngikk Forsvaret en kontrakt med det amerikanske selskapet Lockheed Martin om leveranse av åtte raderer for militær luftromsovervåking med opsjon på ytterligere tre raderer av typen TPY-4. Prosjektet har en verdi på rundt 8 milliarder kroner og inngår i Norwegian Radar Sensor (NORSE) Project.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

GOD SENSOR: Programsjef i Kongsberg, Jørgen Bull under forrige ukes signering med Radome.
GOD SENSOR: Programsjef i Kongsberg, Jørgen Bull under forrige ukes signering med Radome.

– Det er åtte radarinnstallasjoner som skal settes opp, som i praksis vil dekke hele landet. Tre gamle radarer som ble bygget på 80-tallet blir stående, men det er snakk om at de skal byttes ut gjennom dette prosjektet, så man til slutt får totalt 11 moderne radarer, sier Jørgen Bull, programsjef i Kongsberg.

Ifølge Bull vil de være en langt bedre sensor enn dagens radarer.

– De kan se ballistiske missiler og andre typer ting. De har et mye bredere virkeområde og er i stand til å jobbe sammen på en helt ny måte. En radar kan låses på målet, mens en annen fortsetter å søke. Det vil gi Luftforsvaret en helt annen kapasitet til å danne seg et luftbilde rundt Norge, forklarer han.

Norge først ut

Det amerikanske luftforsvaret har også inngått en avtale om kjøp av de samme radarene, men det er likevel Norge som er først ute med å ta i bruk den nye radaren-teknologien.

Les også: Helge Ingstad-rettssaken:– Kan svekke Forsvaret

Ifølge Bull er det også sentrale samarbeidspartnere av Norge og en rekke europeiske land som vurderer den samme radartypen. Han mener det blir interessant å se om denne løsningen også lykkes i øvrige europeiske konkurranser.

Når radarsystemet vil være fullt ut operativt i Norge, går ikke Kongsberg nærmere inn på, men kan fortelle at prosjektet har en tidsramme frem til 2029.

– Man vil se at ting begynner å skje innen midten av 2020-tallet og at det er en kapasitet som gradvis begynner å bli operativ, sier Bull.

BESKYTTER: Det er denne typen plater som vil skape det beskyttende laget rundt de nye radarene.
BESKYTTER: Det er denne typen plater som vil skape det beskyttende laget rundt de nye radarene.
OMVISNING: Harald Bloom-Bakke i Radome forteller hvordan deres teknologi skal beskytte de nye radarene mot vær og vind.
OMVISNING: Harald Bloom-Bakke i Radome forteller hvordan deres teknologi skal beskytte de nye radarene mot vær og vind.

Radarene må beskyttes

Bull forklarer at noen av radarlokasjonene i Norge er svært værharde og at radarene derfor må beskyttes godt.

Det er det lille selskapet Radome i Hokksund som har fått ansvaret for å bygge det beskyttende skallet rundt radaren. Deres mål er å gi radaren nok beskyttelse for vær og vind og samtidig påvirke radarens ytelse i minst mulig grad.

MODERNISERING: Harald Bloom-Bakke mener dagens trusler i luften krever radarer som kan plukke opp langt mer enn bare store bombefly.
MODERNISERING: Harald Bloom-Bakke mener dagens trusler i luften krever radarer som kan plukke opp langt mer enn bare store bombefly.

– Radomet er skreddersydd for de frekvensene og egenskapene radaren har. Det skal gi radaren et arbeidsområde som er værtett og beskytte mot alle typer værforhold, sier Harald Blom-Bakke i Radome til Forsvarets forum.

– Den skal kunne stå der i alle spesifiserte værforhold som finnes og den skal kunne holde i minst 20 år med et minimum av vedlikehold som vil kreve at man stopper radaren, legger han til.

Modent for utskifting

Ifølge Blom-Bakke er mange av de militære luftromsovervåkingssytemene i Vest-Europa gamle og modne for utskifting.

– Spesielt nå med hva man leter etter. Før var det store bombefly, men nå kan det komme missiler, droner eller andre langt mer diffuse gjenstander. De nye radarene vil kunne plukke opp det, sier han og legger til:

– Før sa man grovt sett at antennen gjorde 90 prosent av jobben og software 10 prosent. Nå er det snudd. Nå gjør antennen 10 prosent og software 90 prosent, kanskje mer.

Les også: Befal frikjent for å ha misbrukt sin stilling

Blom-Bakke forklarer at man før i tiden med gamle raderer pøste ut signaler og tok det man fikk tilbake, mens man nå er mye mer selektiv med signalene man sender ut og at man lytter bedre til det man får tilbake.

Han beskriver det på denne måten: Man prøver å lytte til lyden av en humle som letter, samtidig som jetflyet tar av ved siden av. I den støyen skal radaren prøve å plukke ut hva det er som er der.

Powered by Labrador CMS