Debatt:
Hvilke faner er igjen å bære?
I utgangspunktet er det ingen faner vi ønsker å bære på 8.mars.
Det er et faktum at vi skiller oss ut som en del av minoriteten kvinner i Forsvaret. Og gjennom dette må vi ha et bevisst forhold til hvordan dette påvirker Forsvaret og kanskje aller viktigst oss selv.
Som minoritet har vi heldigvis noen valg. Vi kan tilby oss selv, fullt og helt, eller vi kan stille oss inn i formasjonen. På en plass der radene og rekkene ser best ut. Ikke havner bak, og ikke går for langt foran.
Og ikke minst passe på at kjønnsdimensjonen ikke blir tatt i betraktning når vi utøver jobben vår.
Les også: Er kvinnedagen fortsatt aktuell?
Legger bånd på seg selv
På en dag som 8. mars tenker vi med stolthet på alle de som har tatt det minst komfortable valget. De som først og fremst har fulgt kallet. De som har tilbudt seg selv fullt og helt. De som har målt seg mot de beste. De som har vært de første. Og på de som tilbyr sine perspektiver og sin kompetanse til Forsvaret, uten å legge bånd på seg selv.
Og vi tenker at det er dette mangfold handler om. Kvinner og menn som tilbyr seg selv, uten begrensninger. De som tørr å skille seg ut, de som søker de beste løsningene, de som tørr å utfordre fastsatte sannheter og de som tørr å ta risiko.
Dessverre opplever vi i mange tilfeller at faglig dyktig personell legger bånd på selv og ikke følger kallet. Og de som tar utradisjonelle valg blir møtt med mange kritiske spørsmål.
Hva skal så til for å hindre dette?
Rollekonflikt
Forsvaret stiller enorme krav til sitt personell på grunn av det oppdraget Forsvaret har. Deltidsoffiseren eller deltidspesialisten finnes ikke, for du må alltid være klar. Tilgjengelighet og dedikasjon er en del av profesjonene.
I et beholdeperspektiv handler det i våre øyne ikke lenger om marsjstøvler i riktig størrelse, muligheter for hygiene i felt eller antall dametoaletter. Vår påstand er at det i stor grad handler om opplevd rollekonflikt og håndtering av forventninger fra organisasjonen og samfunnet.
Fått med deg denne? Provoserende viktig
En av disse rollekonflikter er relatert til rollen som kriger og foreldre i dagens samfunn. Både de som velger å ikke få barn, de som velger å tre ut av en operativ karriere på grunn av barn og de som jobber hardt for å sy sammen to karrierer kan føle på konsekvensene at denne rollekonflikten.
Fokus på løsninger
Militært kvinnelig nettverk (MKN) er en viktig organisasjon for å støtte Forsvaret når det gjelder å sikre at kvinners kompetanse blir brukt på rett sted og minimere påvirkningen på kampkraften. Oppdraget MKN utfører på vegne av Forsvaret er tydelig. MKN skal motivere og jobbe for å beholde kvinner i Forsvaret.
Les også: Akademisk tåkeprat
MKN utfører dette ved å ha fokus på løsninger, jobbe tett med beslutningstakerne og ved å inspirere kvinner til og tenke at det ikke finnes noen begrensninger for hva en kan gjøre. Uten å legge skjul på hva det krever og koster.
Slik vi i MKN opplever det ønsker Forsvarets ledelse og legge til rette for alle, så langt det lar seg gjøre. Men de faktiske behovene må komme tydelig frem.
Kommuniser det
Vi oppfordrer til å benytte dagen til og kjenne etter. Tilbyr du deg fullt og helt til Forsvaret? Gjør du det du faktisk brenner for? Eller finnes det hindringer, faktiske eller psykologiske, som påvirker de valgene du tar?
Om det fremdeles gjør det - kommuniser det! Kun på denne måten sikrer vi at Forsvaret blir enda bedre. For både kvinner og menn.
Det er kanskje en fane som fremdeles er verdt å bære.
Har du noe på hjertet? Send debattinnlegg, kronikker og annet meningsstoff vår vei på debatt@fofo.no