«Dei fleste» statlege verksemder strauk på hacketest

Fredag morgon presenterte Norsk tryggingsstyresmakt (NSM), Politiet sin tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta sine vurderingar for det komande året.

I sin risikorapport framhevar NSM ei rekke svakheiter i statlege og sivile verksemder.

Blant anna er dei for dårlege på trygging av eigne verdiar, særleg når det gjeld IT-sikkerheit.

– Eg trur det er ei blanding av, dersom eg skal vere veldig direkte, kunnskapsløyse og slurv, seier NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl til Forsvarets Forum.

– Det er også eit spørsmål om økonomi. Det kan vere dyrt å kvitte seg med gamle tekniske løysingar. Det er mange som jobbar med dette, og som for så vidt tek det på alvor, men det tek tid.

Gjennomførte inntrengartest

I løpet av si risikovurdering har NSM også utført digitale inntrengartestar av statlege verksemder sine kontorsystem, med løyve frå verksemdene det gjeldt.

Dei lukkast i å få «fullstendig kontroll» over «dei aller fleste», heiter det i rapporten.

– Har du moglegheit til å fortelje meir om kva for verksemder det er snakk om, eller kor stor denne undersøkinga var?

 – Nei, det har eg diverre ikkje, svarar Haugstøyl.

Eitt problem som har gått igjen, seier han, er at fleire admin-brukarar brukar det same passordet.

Han seier det er verksemdene sjølv som har bede om testane, med vilkår om at det blir verande konfidensielt.

– Det er ikkje nokon god idé å fortelje kven som har sikkerheitshol, og det handlar sjølvsagt om at dei ønsker å jobbe i ro og fred med å betre tryggleiken sin, utan at dei blir namngitte overfor omverda.

Auka emne til etterretningsverksemd

Etterretningstrusselen frå russiske og kinesiske tenester held fram med å vere vesentleg i 2026, konkluderer både E-tenesta og PST.

– Stormakter prioriterer rask vinning. Vi ser tilbakekomsten av interessesfærar, der den sterkaste sin rett rår, seier sjefen for E-tenesta, viseadmiral Nils Andreas Stensønes i rapporten.

– Mykje av grunnlaget for norsk tryggleik blir utfordra, og vi må innsjå at verdsordenen slik vi kjente den er i oppløysing.

NSM skriv også at «kinesiske tryggings- og etterretningstenester har auka sine emne til å operere i Noreg».

«Risikoreduserande tiltak må bli sette i verk på bakgrunn av konkrete risikovurderingar som tek omsyn til trusselbiletet, verdiar og sårbarheiter», heiter det i deira rapport.

E-tenesta opplyser også at kinesiske cyberaktørar fleire stadar i Vesten har posisjonert seg i system som tilhøyrer infrastruktur.

Den skriv at tilgangen «potensielt kan bli utnytta til å påføre skade i ein tryggingspolitisk tilspissa situasjon».

Terrortrusselen i 2026

Dei mest alvorlege truslane innanfor politisk motivert vald i Noreg er ekstrem islamisme og høgreekstremisme, heiter det i rapporten frå Politiet sin tryggingsteneste (PST).

PST vurderer det som «mogleg» at tilhengarar av begge desse retningane vil prøve å gjennomføre terrorangrep i Noreg i 2026, og skriv vidare:

«Det er ei ny utvikling at personar som sympatiserer med eller har tilknyting til Hamas, inngår i mogleg angrepsaktivitet i Europa.

Sidan dette er nytt, kan det bli vanskelegare å vite korleis eventuelle angrep blir planlagde og gjennomførte.»

Elles blir IS og al-Qaida løfta fram som grupper PST trur vil prøve å «inspirere sympatisørar i Europa til å utføre terror».

Når det gjeld høgreekstrem angrepsaktivitet, har talet på mindreårige involverte «auka markant» det siste året, særleg blant gutar unge og menn i digitale fora, ifølge PST.

Dei legg til at dei ikkje ser noko oppfordring til terror blant norske aktørar, eller tydeleg vilje til å gjere terror.

Nytt fokus på konspirasjonsteoretikarar

Ei anna retning som har blitt meir aktuell i løpet av 2025, og difor blir framheva i rapporten, er «antistatleg ekstremisme».

I kjernen av slike overtydingar er «store og altoppslukande konspirasjonsteoriar» som kan motivere følgarane til å utføre valdelege handlingar basert på deira verdsbilete, skriv PST.

Dette blir skildra som eit «marginalt fenomen» i Noreg som særleg vaks fram etter pandemien, for eksempel med førestillingar om djupstaten.

Mange har hatt ei negativ oppleving med styresmaktene i Noreg, og nokre driv med sokalla militant prepping, skriv PST.

Dei åtvarar mot å forveksle desse overtydingane med vrangførestillingar, då dette kan føre til ei underkommunisering av alvorsgrad og valdspotensial.

PST presiserer at dei fleste styresmaktsfigurar i Noreg ikkje blir utsette for konfrontasjonar. 

LES OGSÅ:

SIKKERHETSPOLITIKK

USA og Russland gjenopptar militær dialog

Materiell

Rekordår for norsk våpeneksport

Kjernevåpen

Atomvåpenavtale avsluttes: – Nå står vi ved et veiskille