Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens president Donald Trump i valgkampen har rettet sitt skyts mot det han omtaler som voldelige venstreekstremister, slo Departementet for innenlands sikkerhet nylig fast at det er hvite rasister og høyreekstremister som utgjør den største sikkerhetstrusselen i USA.
Angrepene er delt inn i fire kategorier: Religiøst motiverte, høyreekstreme, venstreekstreme og andre.
Proud Boys er representert over hele USA og medlemmene tyr ofte til vold, ifølge borgerrettighetsorganisasjonen Anti-Defamation League (ADL).Foto: AP/NTB
Høyreekstreme sto bak 67 prosent, venstreekstreme sto bak 20 prosent og ytterliggående islamister sto bak 7 prosent. Andre, blant dem tilhengere av den såkalte Boogaloo-bevegelsen som også regnes som høyreekstrem, sto også bak 7 prosent, konkluderer CSIS en rapport.
Over halvparten av alle som ble drept i terrorhandlinger i USA i årene 1994 til 2019, ble drept av høyreekstremister, viser statistikken.
De to siste årene, 2018 og 2019, er imidlertid over 90 prosent av terrorofrene i USA, drept av høyreekstreme.
Stadig mer aktive
Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled) har også analysert statistikk og har i tillegg kartlagt rundt 80 amerikanske militsgrupper de siste månedene, det store flertallet av dem høyreekstreme.
Fakta om USA-valget
USA holder presidentvalg førstkommende tirsdag, 3. november.
President Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for fire nye år for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.
Joe Biden (77) stiller for Demokratene med Kamala Harris (56) som sin visepresidentkandidat.
USAs president velges ikke direkte av folket, men av 538 valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington.
Valgmennene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som får størst oppslutning blant velgerne i delstaten valgmennene tilhører.
Antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene etter størrelse, og noen stater er derfor mer avgjørende enn andre.
Vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt og der de har byttet på å trekke det lengste strået. Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer.
Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona regnes i år som de viktigste vippestatene.
Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.
Samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg.
(NTB)
De konkluderer med at de høyreekstreme militsene blir stadig mer aktive og at de «utgjør en alvorlig trussel mot amerikanske velgeres sikkerhet».
Trump har høstet sterk kritikk for sin manglende vilje til å ta klar avstand fra høyreekstreme grupper som Proud Boys, for i stedet å komme med uttalelser som de oppfatter som oppmuntrende.
Trump har også oppfordret tilhengere til å møte opp ved valglokalene for å opptre som borgervern og sørge for at alt går riktig for seg på valgdagen, noe flere militsgrupper sier at de akter å gjøre.
Tungt bevæpnede og til tider uniformerte militsmedlemmer kan komme til å skremme bort velgere, advarer både FBI og andre.
Flere høyreekstreme militsgrupper truer med å møte opp ved valglokalene, noe som kan komme til å skremme mange fra å avgi stemme.Foto: AP/NTB
Militsgrupper er nå aktive over hele USA, selv om samtlige delstater ifølge Georgetown University Law Center forbyr «private, uautoriserte militser og militære enheter å engasjere seg i aktiviteter som er forbeholdt myndighetene, inkludert opprettholdelse av loven».
– Det er ikke forbudt å være medlem av en gruppe eller bevegelse som har ekstreme synspunkter i USA, sier den tidligere FBI-agenten Tom O’Connor til Wall Street Journal.
– Det er bare dersom disse synspunktene fører til alvorlige kriminelle handlinger at dette blir ulovlig, påpeker han.
Attentat og kupplaner
Amerikansk påtalemyndighet har flere ganger tatt ut tiltale mot medlemmer av høyreekstreme militser som har planlagt attentat, bortføringer og kupp. Det har ofte resultert i domfellelse for mindre alvorlige forbrytelser.
Flere militsmedlemmer er dømt for drap opp gjennom årene, men uten at dette har fått følger for militsene de har vært medlemmer av.
– Det er svært vanskelig å få noen dømt for oppvigleri, konstaterer jussprofessor Peter Henning ved Wayne State University Law School til Wall Street Journal.
Mange av de høyreekstreme militsene har opp gjennom historien dukket opp i Michigan, der 13 menn tilknyttet Wolverine Watchmen-militsen nylig ble pågrepet etter å ha planlagt å kidnappe guvernøren, demokraten Gretchen Whitmer.
Timothy McVeigh og Terry Nichols, som drepte 168 mennesker da de sprengte en føderal bygning i Oklahoma City i 1995, hadde begge bånd til en av militsgruppene i Michigan.
Hyller Trump
Ifølge borgerrettighetsorganisasjonen Anti-Defamation League (ADL) fikk militsbevegelsene i USA et oppsving da Barack Obama ble valgt til president i 2008, noe som var tungt å svelge for mange hvite høyreekstremister og rasister.
Grupper som Oath Keepers har i dag tusenvis av medlemmer med bakgrunn fra militæret og politiet , som har det til felles at de hyller Donald Trump og hevder at valgfusk er det eneste som kan frata ham seier.
Det samme gjør medlemmene av Three Percenters , som også hyller Trump som USAs redningsmann.
Proud Boys er også representert landet rundt. Medlemmene tyr ofte til vold, og det samme gjør medlemmene av Boogaloo Bois , ifølge Acleds kartleging.
Frykter borgerkrig
Borgerrettighetsorganisasjonen Southern Poverty Law Center kartla i 2019 hele 576 ytterliggående grupper i USA, 181 av dem væpnede militser.
Med Trump i Det hvite hus har hatet mot de føderale myndighetene stilnet noe, konstaterer senteret, som frykter en ny oppblomstring dersom Biden og Demokratene overtar presidentposten.
– Selv om latinamerikanske immigranter, muslimer, eliten, antifascister, «deep state» og andre utradisjonelle mål har bidratt til å fyre opp den regjeringskritiske bevegelsen under Trump, har ikke bevegelsen glemt sine vanlige fiender, som er føderale myndigheter og politimyndighetene, konstaterer senteret.
Frykten for hva som kan skje dersom Trump taper valget, og verken han eller hans tilhengere aksepterer nederlaget, er økende i USA.
Hver tredje amerikaner regner med at USA vil oppleve borgerkrig innen fem år, viste en meningsmåling i 2018. Frykten har ikke blitt mindre siden, og stadig flere amerikanere bevæpner seg.
Kjøper våpen
Hittil i år har 17 millioner amerikanere kjøpt seg håndvåpen, viser en rapport fra analyseselskapet Small Arms Analytics.
Den forrige rekorden ble satt i 2016, da valget sto mellom Trump og Hillary Clinton. Det året ble det solgt 16,6 millioner håndvåpen i USA, men den rekorden ble passert alt i september i år.
Oppsving i valgår er ikke uvanlig i USA, der koronapandemien og Black Lives matter-protestene også har bidratt til at stadig flere bevæpner seg, mange for første gang av frykt for lovløse tilstander, viser undersøkelser.
Nærmere 400 millioner skytevåpen er nå å finne i hendene på sivile amerikanere, noe som tilsvarer rundt 120 våpen per 100 innbyggere.
Våpnene støver ikke ned, noe statistikk fra de tre første månedene av koronapandemien tydelig viser. Antallet voldshendelser med skytevåpen økte da med nærmere 8 prosent, viser en forskningsrapport.
Taper Trump valget, frykter mange at flere våpen kan bli tatt i bruk.
